Det globale demokratinivået er tilbake til samme nivå som det var i 1986. Det betyr at 35 år med demokratisk fremgang har blitt tilbakestilt i løpet av det siste tiåret.

Ni land har blitt rene diktaturer de siste to årene: Afghanistan, Tsjad, Guinea, Haiti, Iran, Mali, Myanmar, Turkmenistan og Usbekistan. En annen betegnelse på disse er lukkede autokratier, se faktaboks.

Det kommer fram i en rapport fra prosjektet Varieties of Democracy ved Gøteborgs universitet, også kalt V-DEM. De har målt demokratinivået i verden ved å undersøke hvor mange av verdens innbyggere som lever med demokratiske rettigheter.

To typer diktaturer og to typer demokratier

I rapporten fra V-Dem skilles det mellom fire styreformer: lukkede autokratier, valgautokratier, valgdemokratier og liberale demokratier. Autokrati er det sammen som diktatur.

I lukkede autokratier avholdes det enten ikke valg, eller det avholdes valg, men statslederen er ikke utsatt for noen reell konkurranse i valgene.

I valgautokratier holdes det valg mellom ulike partier, men valgprosessen oppfyller ikke demokratiske standarder.

I valgdemokratier holdes det frie og rettferdige valg. I tillegg har befolkningen en rekke institusjonelle demokratiske rettigheter, som ytringsfrihet og retten til å organisere seg.

I liberale demokratier har i tillegg den lovgivende makta og rettsvesenet tilsyn med den utøvende makta, og rettsstaten og individuell frihet for innbyggerne beskyttes.

(Kilde: Politics and Governance)

LES OGSÅ

– Russland er blitt et klassisk diktatur

Økonomiske kriser

Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og har bidratt til V-DEM sin siste rapport som landekspert.

Han påpeker at noen av de mest autoritære landene i verden – som Kina og nå også India – er ekstremt folkerike. Dette får en innvirkning på målingene. Men de mer eller mindre autoritære statene er i flertall også når man bruker antall stater som måleenhet.

Østerud mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

– Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

Noen land med autoritært styre, for eksempel Kina, har dessuten hatt stor suksess økonomisk. Østerud forklarer:

– Det gjør at en autoritær styreform har blitt en utviklingsmodell for andre land, fordi demokratiske regimer har vært veldig dårlige til å levere velferd og vekst. Mange demokratiske stater har stagnert og fått økende arbeidsledighet.

Noen har blitt mer demokratiske

Den demokratiske nedgangen er særlig tydelig i Stillehavsregionen, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Det har også vært en nedgang i Latin-Amerika og Karibia.

Det finnes likevel eksempler på land som har beveget seg i motsatt retning, fra autoritært styre mot demokratisk styre. Bolivia, Bulgaria, Tsjekkia, Den dominikanske republikk, Malawi, Moldova og Zambia har alle hatt en utvikling fra autoritært styre mot demokrati i løpet av de siste tre årene.

Østerud mener dette kan skyldes at de har klart å drive en økonomisk vekstpolitikk som gjør at de leverer mer til befolkningen.

– De prøver å drive en utjevningspolitikk som gjør at forskjellen mellom fattig og rik blir noe mindre. De sør- og sørøst-europeiske landene er også preget av medlemskap i EU, som har gjort at de kan dempe arbeidsledigheten ved å eksportere arbeidskraft til rikere deler av Europa.

– Det gjør at levekårene for mange blir bedre, og da er vilkårene for demokratisk styre gunstigere.

Tror vestlig støtte kan påvirke Ukraina

Er det noen land som i dag styres autoritært som kan bevege seg i en mer demokratisk retning de neste årene? Østerud er usikker.

– Det er det jo veldig vanskelig å spå om, fordi det kommer veldig an på utviklingen i landet, om de klarer å snu tendensen i retning av mindre motsetninger mellom folkegrupper, dempe indre spenninger.

Han ser likevel på Ukraina som en mulighet på lengre sikt.

– Det går an å tenke at Ukraina på et eller annet tidspunkt, når krigen over, vil bli avhengig av vestlig støtte til gjenoppbygging. Ukraina er jo per i dag et slags hybridregime, som det kalles, med sterke autoritære trekk og enorm korrupsjon, og det er rimelig å tro at det vil bedre seg når krigen er over. Med avhengighet av vestlig støtte og en sterkere orientering mot vest, så vil det være et press i retning av å prøve å få bukt med noe av korrupsjonen og å få en regjering som er lydhør overfor befolkningen.

Referanse:

V-Dem Institute Democracy report 2023: Defiance in the Face of Autocratization

PODCAST FRA Universitetet i Bergen

Her er faresignalene for demokratiet