– Kommuner bør bruke ildsjelene mer

Engasjerte folk kan være gull for et lokalsamfunn. Men motvilje fra kommunen eller kritikk fra resten av lokalbefolkningen, gjør at ildsjelene lett kan miste motet.

Publisert
Ildsjeler er folk som bidrar med noe ekstra i lokalsamfunnet, som for eksempel å arrangere musikkfestival for barn og unge. (Foto: Colourbox)
Ildsjeler er folk som bidrar med noe ekstra i lokalsamfunnet, som for eksempel å arrangere musikkfestival for barn og unge. (Foto: Colourbox)

Ildsjelprinsipper:

Selv om forskerne mener hver enkelt kommune bør utarbeide egne retningslinjer eller en plattform for samarbeid med ildsjelene, har de likevel utformet noen overordnede prinsipper:

Anerkjennelse: Ildsjeler bør få en opplevelse av å bli sett og annerkjent for det de gjør.

Åpenhet: Kreative folk med nyskapende ideer og initiativ bør møtes med positiv nysgjerrighet og lydhørhet.

Forståelse: Offentlige myndigheter bør forstå hva engasjerte folk faktisk kan bidra til

Rolleavklaring: Hva skal hhv. kommunen, innbyggerne, kulturlivet og næringslivet gjøre? Hvordan fordele ansvar og oppgaver

Tydelighet: Være tydelige på hva som er mulig å få til og hva som ikke er det. Begrunne hvorfor det er slik.

Mottaksapparat: Definere seg som mottaksapparat som gjør at ildsjelers initiativ og innspill kan omsettes i handling.

Likebehandlingsprinsippet: Balansere fordelene med uformell personlig kontakt med krav til likebehandling og rettferdighet for alle ildsjeler og ikke bare de som er «først til mølla».

Tilgjengelighet: Servicetorget kan fungere som førstelinje, men det bør utpekes en kontaktperson for innbyggerkontakt i hver etat/enhet, som kan være veiviser som hjelper og sluser folk videre i systemet.

Praktisk hjelp: Ildsjeler bør få praktisk hjelp til søknader, formalia, tillatelser, rapporteringer og praktiske ting.

Forenkling: Redusere skjemaomfanget og forenkle søkeprosesser og nødvendige rapporterings- og kontrollkrav.

Grunnlagsstøtte: Kommunen bør vurdere å styrke tilrettelegging av lokaler, lager, utstyr, infrastruktur og annet.

Forutsigbarhet: Forutsigbare økonomiske støtteordninger: over tid og helst avklart i forkant og om mulig langsiktig.

Folk med mye engasjement kalles ildsjeler.

Det kan være den middelaldrende damen som står i bresjen for å pusse opp det gamle fyret ute på odden, eller den tilbakeflyttede læreren som arrangerer musikkfestival for barn og unge på det lokale asylmottaket.

Norsk institutt for regionforskning (NIBR) har nå sett på hvordan kommuner og lokale myndigheter bruker disse ildsjelene og hvordan de kan bruke dem bedre.

– Ildsjelene bør være en større del av det lokale utviklingsarbeidet, sier forsker Guri Mette Vestby, som har vært prosjektleder for studien og er en av forfatterne bak rapporten om ildsjelene.

Ifølge Vestby er det mye ubrukt potensialet i folk som brenner for noe og som hele tiden skaper verdier i lokalsamfunnet.

Sammen med andre forskere ved NIBR gjennomførte de en spørreundersøkelse via nettet med 553 informanter og 14 dybdeintervjuer med ildsjeler og nøkkelaktører i kommuner.

Hvem er ildsjelene?

Så hvem er disse ildsjelene? Er de som folk flest, eller har de egenskaper som skiller dem fra oss andre dødelige?

Forskerne bak rapporten beskriver ildsjelene som ja-mennesker. De er sosiale og liker å samarbeide med andre folk. De har også egenskaper som ligner lederegenskaper, de har pågangsmot og er handlingsorienterte, tålmodige og utholdende.

Med pågangsmotet kommer også en god porsjon stahet, og ifølge forskerne er mange en smule egenrådige.

– Noen mener ildsjeler har en spesiell energi, sier Vestby.

Et gjennomgående karaktertrekk er at de føler mye ansvar. Ifølge rapporten gjør ildsjelene en ekstra innsats og mer enn det som er forventet av dem.

– Hvis de ser et behov eller en mulighet eller problem eller utfordring, så engasjerer de seg, sier Vestby.

Engasjert i flere ting samtidig

De som får merkelappen ildsjeler er gjerne folk som starter eller involverer seg i flere aktiviteter.

– De fleste som ble intervjuet i rapporten er faktisk engasjert i over to ulike aktiviteter eller virksomheter, sier forskeren.

Altså kan det godt hende det er én og samme ildsjel som pusser opp det gamle fyrhuset og som arrangerer konserter for ungdommen på asylmottaket.

Guri Mette Vestby. (Foto: NIBR)
Guri Mette Vestby. (Foto: NIBR)

Ildsjelene er først og fremst middelaldrende, altså 40 til 60 år og blant folkene som forskerne intervjuet var det 60 prosent menn og 40 prosent kvinner.

Møter også motgang

Selv om ildsjelene blir beskrevet, og beskriver seg selv, som tålmodige, sta og utholdende, er det likevel ting som kan knekke dem.

Og motarbeidelsen kommer som regel fra to hold:

På den ene siden møter de kommunen, som ofte kan gjøre arbeidet med prosjekter vanskelig med for tungt byråkrati, mangel på faglige og økonomiske støtteordninger og ellers lite samarbeidsvilje.

På den andre siden står folk fra nabolaget eller andre medborgere, som utrykker sterkt i den offentlige debatten eller på sosiale medier at de mener prosjektet eller aktiviteten ikke har noe for seg.

For eksempel kan en lokal ildsjel mene det bør settes ut benker på torget i byen og søker kommunen for penger til prosjektet. Der får han lite hjelp til søknadsskriving og når den endelig er fylt ut med riktig informasjon og vedlegg, tar det flere måneder før han får svar.

Når benkene så skal settes opp, møter han først motvilje fra butikksjefer som mener de står for nært butikken deres. Deretter kommer publikum med innvendinger om farge og utforming. Så protesterer lokale politikere som mener kommunen har sløst bort penger på unødvendige sittebenker.

– Flere av ildsjelene i studien opplever at kritikken sitter løst og at de flere ganger er blitt møtt med skepsis eller mistro, sier Vestby.

– Det som gjør at de tåler det, er at de står sammen med andre positive folk.

Opplever hets på sosiale medier

Flere har opplevd å få kritikk på facebook, twitter eller i kommentarfeltene på lokalavisas nettsider.

– Sosiale medier er ikke bare en utmerket arena for å mobilisere og engasjere folk i lokal samfunnsutvikling, de kan også brukes til kritikk og skittkasting, sier Vestby.

Hun mener at når dette skjer på sosiale medier har det forstørrende effekt og hun stiller spørsmålstegn ved hvorfor folk har så lett for å kritisere.

– Det er som om når noen orker å engasjere seg utenfor sin egen sofasfære, blir de møtt av andre med en form for skepsis, sier Vestby.

– Folk får høre at de «stikker seg fram», og det høres jo ikke særlig bra ut.

Lokal ildsjelspolitikk

Så hva kan kommunene gjøre for å ta vare på engasjementet hos ildsjelene?

Det finnes allerede en frivillighetspolitikk, men forskerne mener at hver enkelt kommune må finne sine egne regler og rutiner. Det er store forskjeller på lokalsamfunnene, enten det er en storby eller en liten bygd, eller en nordlandskommune eller sørlandskommune.

– De må selv finne ut av hvordan de skal få til et bedre samspill mellom ildjselene og kommunene, sier Vestby.

Hun forteller at det er mange småkommuner som sliter med liten utviklingskapasitet, det vil si menneskelige ressurser som har kapasitet til den ekstra innsatsen det tar å drive med lokalt utviklingsarbeid.

– Denne kapasiteten vil bli mye større hvis de involverer ildsjelene, sier forskeren

– Kanskje er de løsningen?

Referanse:

Guri Mette Vestby, Frants Gundersen, Ragnhild Skogheim: Ildsjeler og lokalt utviklingsarbeidNIBR-rapport 2014:2. ISBN: 978-82-8309-015-4