Mange frykter at valgdeltakelsen i årets franske presidentvalg kan bli den laveste i den femte republikks historie eller i alle fall siden 2002, da høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen kom til andre valgomgang. Hvorfor lar så mange velgere være å stemme? Hvem er hjemmesitterne? Og hvilken innflytelse vil valgdeltakelsen ha på utfallet av årets valg?

I Frankrike er det mange forskjellige typer direkte valg, altså valg der alle franske borgere over 18 år kan stemme: kommunevalg, fylkesvalg, regionvalg, valg til nasjonalforsamling og presidentvalg. I år er det de to sistnevnte som står for tur.

Et spesielt særtrekk ved mange av de franske valgene, sett med norske øyne, er at det er såkalte flertallsvalg. De kan gå i to valgomganger hvis ingen kandidat får over halvparten av de avgitte stemmene i den første omgangen.

10. april er det duket for første omgang i presidentvalget.

Mange hjemmesittere

Beregninger viser at mellom 26,5 prosent og 29,3 prosent av de stemmeberettigede vil la være å stemme, ifølge slate.fr. I 2002 bidro 28,4 prosent hjemmesittere til at høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen kom til andre valgomgang, ifølge vie-publique.fr. En remobilisering sørget for at valgdeltakelsen steg med 8,11 prosent og Le Pen til slutt tapte.

Trenden de siste årene viser at valgdeltakelsen stuper i alle former for valg. Det står dårligst til med valget til EU-parlamentet, som har hatt lav deltagelse fra første gang det ble holdt i 1979. Ser man på de siste valgene som fant sted i landet, altså fylkesvalget og regionsvalget i 2021, var valgdeltakelsen i første omgang på rekordlave 33,32 prosent for det ene og 33,28 prosent for det andre, ifølge franske myndigheter.

To av tre velgere satt hjemme. Årsakene den gangen var en amputert valgkamp på grunn av covid-pandemien og en påfølgende mangel på interesse blant velgerne. Men det var også mer strukturelle grunner til den lave deltakelsen, blant annet knyttet til at mange yngre velgere oppfatter stemmeretten mer som en rettighet enn som en plikt, ifølge francetvinfo.fr.

Enda lavere i år?

Mange eksperter frykter at valgdeltakelsen i år blir enda lavere enn ved forrige presidentvalg i 2017. Statsviteren Brice Teinturier fra meningsmålingsinstituttet Ipsos peker på vie-publique.fr på tre faktorer til at stemmegivningen har blitt mer ustabil enn før. For det første har Frankrike gjennomgått kriser knyttet til finans, terrorisme, klima, kjøpekraft, helse og krig, som skaper økt usikkerhet blant velgerne. For det andre har franskmennene fått mer fragmenterte interesser.

Mangfoldet på kilder til informasjon – og desinformasjon – gjør at det er vanskelig å fokusere debatten på enkelte konkrete saker, der velgerne tydelig kan velge mellom motstridende standpunkter. For det tredje går yngre velgere stadig mindre til stemmeurnene. De har vokst opp i en annen politisk virkelighet enn tidligere generasjoner, føler seg i liten grad representert av partier og velger andre måter å gi uttrykk for sine politiske meninger på, som deltakelse i forskjellige interessegrupper og demonstrasjoner.

Det er imidlertid ikke bare de unge som lar være å stemme. Én utfordring er at det ikke alltid er lett å få stemt. Mange eldre velgere er i en situasjon der de trenger hjelp til å komme til valglokalene, men ikke får det. De opplever at de forhindres fra å delta i valget, ifølge la-croix.fr. For mange andre velgere er det også et rent praktisk problem at det franske byråkratiet til tider er noe tungrodd.

Hvis man for eksempel har flyttet etter at valglistene ble opprettet (eller oppholder seg et annet sted enn der man skal stemme på selve valgdagen), kan prosedyrene for å få stemt oppleves som kompliserte.

Det må også nevnes at franskmenn ikke får forhåndsstemme eller bruke internett ved presidentvalget. Mange stemmer går unødvendig tapt.

Hva har det å si?

Hvilken innflytelse vil så en antatt lav valgdeltakelse ha å si for utfallet av årets presidentvalg? I 2002 var en splittet venstreside og lav deltakelse blant årsakene til at Jean-Marie Le Pen kom til andre omgang. I år kan lav valgdeltakelse straffe populistkandidatene Marine Le Pen (ytre høyre) og Jean-Luc Mélenchon (ytre venstre), som kjemper om nye velgere.

Én av de to vil nok kvalifisere seg til andre valgomgang, sammen med sittende president Macron. Hva som skjer i andre omgang 24. april, er mer usikkert. Trolig vil de mest engasjerte velgerne stille opp for å støtte TSM (Tout sauf Macron/alt unntatt Macron eller Mélenchon) eller TSLP (Tout sauf Le Pen/alt unntatt Le Pen). Det vil øke polariseringen i debatten mellom de to omgangene. Lenge anså mange det for sikkert at Macron skulle bli gjenvalgt. En mer uforutsigbar situasjon gjør det nå vanskeligere å spå det endelige utfallet av presidentvalget.

For å snakke om årets presidentvalg har Frankrike forklart invitert Oda Sletnes, tidligere ambassadør i Paris fra 2019 til 2021 og Tone Magni Finstad Vestheim, politisk journalist i Nationen. Dette er en LIVE-episode som ble tatt opp ved Deichman Majorstua i forbindelse med Demokratidagene, som ble arrangert av Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Deichman.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode, finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart. På denne nettsiden finner du også en oversikt over alle podcastene og analysene fra Frankrike forklart.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

PODCAST: Frankrike forklart

hør også denne podcastepisoden:

Strenge regler for taletid når det skal velges fransk president