I tiden frem mot det franske presidentvalget i april er det mange regler presidentkandidatene må følge. Disse reglene omfatter alt fra antall signaturer man må ha fra andre folkevalgte for å kunne stille til valg (såkalte parrainages) og hvor mye penger det er lov å bruke på selve valgkampen.
I tillegg telles hvert minutt kandidatene har av taletid i franske medier – tilsynelatende for å sikre mest mulig égalité mellom dem. Men fungerer det i praksis?
Tolv kandidater på startlinjen
Selv om valgkampen i Frankrike har vart en stund, var det først 7. mars at den endelige listen over kandidatene til årets presidentvalg ble offentliggjort. De tolv personene franske velgere har å velge mellom 10. april, er følgende (fra ytre venstre til ytre høyre):
· Nathalie Arthaud fra trotskistpartiet Lutte ouvrière
· Philippe Poutou fra trotskistpartiet Nouveau parti anticapitaliste
· Fabien Roussel fra Parti communiste français
· Jean-Luc Mélenchon fra den venstreradikale bevegelsen La France insoumise
· Yannick Jadot fra miljøpartiet Europe Écologie Les Verts
· Anne Hidalgo fra Parti socialiste
· Emmanuel Macron, sittende president, fra regjeringspartiet La République en marche!
· Jean Lassalle fra det rurale sentrumspartiet Résistons!
· Valérie Pécresse fra høyrepartiet Les Républicains
· Nicolas Dupont-Aignan fra det konservative partiet Debout la France
· Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Rassemblement national
· Éric Zemmour fra det nystartede høyre-ekstreme partiet Reconquête!
En nøye regulert taletid
Dagen etter offentliggjøringen, ble reglene som omhandler presidentkandidatenes taletid strammet inn. Disse reglene håndheves av Arcom (Autorité publique française de régulation de la communication audiovisuelle et numérique), en offentlig myndighet som skal ivareta ytringsfriheten i franske medier, og som påser at både audiovisuelle og digitale medier er mangfoldige og ikke-krenkende.
Utenom valgperioder er reglene slik at regjeringen har krav på en tredjedel av taletiden, mens andre politiske grupper - inkludert presidentens parti -, har resterende to tredjedeler. Grunnlaget for tidsfordelingen er resultatet fra de siste valgene eller trenden i meningsmålingene over en viss periode.
Slik klarer man å fange opp en eventuell ny dynamikk som kan komme en kandidat eller et parti til gode mellom to valg.
Før et presidentvalg trer strenge regler i den audiovisuelle sektoren i kraft når det gjelder taletiden til kandidatene. Det innebærer en nøye opptelling av alle TV- og radio-opptredenene til de tolv kandidatene, samt deres støttespillere.
Opptellingen inkluderer også all TV- og radio-tid som er viet en av kandidatene, for eksempel en journalist sin omtale av et valgkampmøte.
Hva er poenget?
Hensikten med denne opptellingen er å håndheve rettferdighetsprinsippet som tilsier at alle kandidatene skal ha krav på like mye tale- og sendetid – i henhold til den enkeltes «politiske tyngde».
I de to siste ukene før første valgomgang blir reglene strammet ytterligere inn, slik at samtlige kandidater, uansett oppslutning på meningsmålingene, skal ha like mye taletid.
Det er derfor man alltid har en digital klokke under talerstolen til hver kandidat i de TV-sendte debattene – hvert minutt de åpner munnen skal telles.
Franske TV- og radio-kanaler må også påse at de fordeler kandidatenes taletid jevnt utover dagen: De kan bli straffet dersom de alltid inviterer de samme kandidatene til beste sendetid, mens andre kandidater utelukkende får komme til orde på ugunstige tidspunkter av døgnet.
Hvilke konsekvenser?
Reglene kan få noen til dels komiske konsekvenser, som når sendingen til nyhetskanalen BFMTV fra et folkemøte til den kontroversielle presidentkandidaten Éric Zemmour måtte gå uten lyd, ettersom hans taletid på kanalen var «oppbrukt».
Ifølge avisen Le Monde sin gjennomgang av tallene fra Arcom er Zemmour på en foreløpig fjerdeplass når det gjelder taletid, bak Macron, Pécresse og Le Pen. På sosiale medier derimot, som ikke rammes av de samme reglene, ligger Zemmour milevis foran sine motkandidater: Det er han som omtales oftest, og som genererer flest diskusjoner og likes.
Dette til tross for at han ikke har det samme antall følgere som den fremste kandidaten av dem alle – Emmanuel Macron.
Macron – både president og kandidat
Under årets valgkamp skiller Macron seg fra de andre kandidatene, ettersom han hele tiden går med to hatter – en presidenthatt og en kandidathatt.
Med tanke på avregningen av taletid utgjør Macron en aldri så liten knute. Radio- og TV-kanalene blir bedt av Arcom om å behandle hans taletid på to forskjellige måter: Når han snakker utelukkende som statsoverhode, for eksempel om Korona-pandemien eller krigen i Ukraina, skal ikke tiden beregnes.
Hvis han derimot omtaler ting som faller inn under etiketten «den nasjonale politiske debatten» og som kan oppfattes partisk, så tikker klokka – også for ham.
Det gjelder for eksempel hvis han kommer med utspill som at han ønsker å heve pensjonsalderen fra 62 til 65 år, eller når han forsvarer reformer han selv har vært ansvarlig for. Skillet mellom «presidenttid» og «kandidattid» ble først innført i 2009 for å unngå tidsmisbruk.
Problemet er bare at det ikke alltid er helt tydelig når han snakker som statsoverhode, og når han snakker som presidentkandidat – til motkandidatenes store fortvilelse. I en tid der alt synes å ligge til rette for at Macron blir gjenvalgt, blir frustrasjonen desto større hos de 11 kandidatene som kjemper om å bli sett – og hørt.
I ukas episode av Frankrike forklart ser Kjerstin Aukrust og Franck Orban nærmere på det franske valgsystemet, bare uker før det viktige presidentvalget i landet. Her får du svar på hvorfor det er to valgomganger, hvem som kan stille som presidentkandidat og hvor mye makt den franske presidenten faktisk har.
Episoden finnes også på Itunes og Spotify.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart. På denne nettsiden finner du også en oversikt over alle podcastene og analysene fra Frankrike forklart.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
