Folk i Russland og Ukraina skiller seg klart fra resten av Øst-Europa i synet på utviklingen de siste 30 årene. De er minst positive til innføring av demokrati og kapitalisme. De er også minst fornøyd med livene sine. Bildet er fra en pro-EU demonstrasjon i Ukraina i desember 2013. (Foto: Vasily Maximov/AFP/scanpix)
Folk i Russland og Ukraina skiller seg klart fra resten av Øst-Europa i synet på utviklingen de siste 30 årene. De er minst positive til innføring av demokrati og kapitalisme. De er også minst fornøyd med livene sine. Bildet er fra en pro-EU demonstrasjon i Ukraina i desember 2013. (Foto: Vasily Maximov/AFP/scanpix)

Vil folk i Øst-Europa ha demokrati, kapitalisme og EU?

Da Berlinmuren falt blomstret optimismen. Hvordan står det til i dag?

Publisert

Tre ting er tydelige i en ny meningsmåling utført av det amerikanske forskningsinstituttet Pew Research:

  • Flertallet i Øst-Europa er for EU og for demokrati.
  • Et klart flertall mener at de selv har fått bedre liv.
  • Mange er bekymret for framtida.

Berlinmurens fall – torsdag 9. november 1989 – er selve symbolet på den store endringen i Europa som begynte for 30 år siden.

Gamle kommunistregimer gikk i oppløsning nærmest over natten. Ingen følte lenger lojalitet til makthaverne, ikke en gang makthaverne selv. Kapitalistisk markedsøkonomi overtok delvis for styrt sovjetøkonomi.

Europa ble forent.

Tre tiår etter kommunismens fall er det i dag et klart mindretall i Øst-Europa som beklager det som hendte i 1989. Minst av alle de unge.

Fra 15 til 59 prosent tilfredse

Pew Research har stilt folk akkurat de samme spørsmålene i 1991, i 2009 og nå i 2019.

I det tidligere DDR (Øst-Tyskland) har andelen mennesker som er tilfreds med sitt eget liv økt fra 15 prosent i 1991 – til 59 prosent i 2019.

I Polen har andelen fornøyde økt fra 12 prosent til 56 prosent.

Samtidig er mange østeuropeere misfornøyde med den politiske og økonomiske utviklingen rundt seg. En stor del av befolkningen i Øst-Europa er bekymret over økt økonomisk ulikhet og hvordan det politiske systemet fungerer. Mange frykter også innvandring og terrorisme.

Flertallet er for demokrati

Både i Polen, Tsjekkia og det tidligere Øst-Tyskland svarer over 80 prosent av de spurte i Pew Research-undersøkelsen at de vil ha et system med flere politiske partier.

I Ungarn, Slovakia og Litauen svarer 70 prosent eller enda flere det samme.

Kun i Russland finnes det litt flere motstandere enn tilhengere av et system med flere politiske partier.

... og markedsøkonomi

Resultatet går i akkurat samme retning når forskerne spør om økonomi.

I Polen, Tsjekkia og det tidligere Øst-Tyskland er oppslutningen om vestlig markedsøkonomi på over 80 prosent. I Ungarn, Slovakia og Litauen er den på over 70 prosent.

Bare i Russland er et flertall av de spurte motstandere av markedsøkonomi.

Nærmest russerne kommer folk i Ukraina og Bulgaria. Selv om et klart flertall også i disse landene er for både demokrati og kapitalisme.

Hvorfor store forskjeller?

Hva skyldes den store forskjellen i entusiasme for demokrati og markedsøkonomi blant østeuropeere?

Mye av forklaringen later til å være knyttet til utviklingen i deres eget land de siste 30 årene. Både i Russland, Ukraina og Bulgaria mener flere enn halvparten av de spurte at folk har fått det verre nå enn de hadde det under kommunismen.

Russland er det eneste landet i Øst-Europa der støtten til både demokrati og markedsøkonomi har gått tilbake siden 2009, ifølge Pew Research.

Torsdag 9. november 1989 ga regimet i DDR (Øst-Tyskland) etter for presset og lot folk få strømme gjennom den 45 kilometer lange betongmuren som skilte Øst-Berlin og Vest-Berlin. Det offisielle formålet med muren var å beskytte DDRs befolkning mot «vestlig fascisme». Det egentlige formålet hadde vært å hindre at innbyggere rømte landet. (Foto: Jørn H. Moen / Scanpix.)
Torsdag 9. november 1989 ga regimet i DDR (Øst-Tyskland) etter for presset og lot folk få strømme gjennom den 45 kilometer lange betongmuren som skilte Øst-Berlin og Vest-Berlin. Det offisielle formålet med muren var å beskytte DDRs befolkning mot «vestlig fascisme». Det egentlige formålet hadde vært å hindre at innbyggere rømte landet. (Foto: Jørn H. Moen / Scanpix.)

Mest positive til utdanning

Når folk i Øst-Europa nå blir spurt om hva de er mest og minst misfornøyd med i landet sitt etter kommunismens fall, så er skole og utdanning det flest peker på som positivt.

Økt levestandard er også noe mange peker på som positivt.

Mest negativ mener folk utviklingen har vært innenfor helsevesenet.

Også «familieverdier» har det gått tilbake med, mener mange. En stor andel østeuropeere peker på homofili som en trussel mot samfunnet.

Svært mange i Øst-Europa er også misfornøyde med at en liten elite har tjent mye på utviklingen i landet deres de siste 30 årene. Det har skjedd på bekostning av vanlige folk.

Et klart flertall i alle østeuropeiske land mener at politikere og noen få næringsdrivende har fått langt mer ut av den økonomiske utviklingen, enn folk flest.

Stor oppslutning om EU

Oppslutningen om EU er ganske stor i flere østeuropeiske land, viser undersøkelser gjort av Pew Research tidligere i år.

Polen er det landet i Europa der flest ser positivt på EU.

Polen er også det EU-landet der størst andel mener at den økonomiske utviklingen har gått i riktig retning for folk flest de siste 20 årene.

Folk i Øst-Europa er spesielt fornøyd med at EU fremmer fred, demokrati og velstand. Mindre fornøyd er mange med det de mener er for mye EU-byråkrati.

Venstresiden er for EU

Generelt i Europa er folk som stemmer på venstrepartier positive til EU, mens folk som stemmer på partiet til høyre er mer negative til EU. Særlig negative er tilhengere av høyrepopulistiske partier. Dette er tendensen i nesten hele EU.

Generelt er ungdom og unge voksne mer positive til EU enn de som er eldre.

I Øst-Europa er mange svært bekymret for innvandring, ifølge målingene som er gjort av Pew Research. Det er folk til tross for at det har kommet langt færre innvandrere til de fleste land i Øst-Europa, enn det har gjort til land i Vest-Europa.

Frykten for terror er også utbredt i Øst-Europa.

Syv norske forskere om Murens fall

Ved 25 års-markeringen av Murens fall i 2014 intervjuet forskning.no syv norske forskere fra ulike fagområder om hva endringene i Øst-Europa hadde hatt å si for alt fra politikk til idrett og litteratur.

Statsviter Helge Ole Bergesen ved Universitet i Stavanger la vekt på at utvikling av demokrati er en prosess som tar lang tid.

Sosiolog Katrine Fangen ved Universitetet i Oslo hadde bodd i Øst-Europa og fortalte om hvordan unge østeuropeere syntes det å nærme seg Vesten var både fascinerende og vanskelig.

Sven Holtsmark, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, la vekt på hvordan Berlinmurens fall har gjort folk friere.

Brit Salbu, forsker ved NMBU i Ås, fortalte om hvordan alt det hemmelige knyttet til atomulykker og radioaktivitet i Sovjetunionen plutselig ble helt åpent tilgjengelig for henne og andre forskere fra Norge.

Kilder:

Pew Research: «European Public Opinion Three Decades After the Fall of Communism», oktober 2019. Artikkelen.

Pew Research: «Europeans Credit EU With Promoting Peace and Prosperity, but Say Brussels Is Out of Touch With Its Citizens», mars 2019. Artikkelen.