Bygdeungdom blir ikke så påvirket av foreldrenes bakgrunn

Hvor mye utdanning foreldrene har, betyr ofte mye for barns karakterer eller utdanningsvalg. Men i bygde-Norge betyr det mindre.

Publisert
For mange kan det å flytte bort fra hjemstedet være en så stor sosial kostnad, at de derfor ikke velger veien mot høyere utdanning, tror Kristian Heggebø. Han har forsket på ungdommer i to vestlandkommuner, blant annet Etne kommune. (Foto: Stig Tronvold, Samfoto)
For mange kan det å flytte bort fra hjemstedet være en så stor sosial kostnad, at de derfor ikke velger veien mot høyere utdanning, tror Kristian Heggebø. Han har forsket på ungdommer i to vestlandkommuner, blant annet Etne kommune. (Foto: Stig Tronvold, Samfoto)

Barn som kommer fra hjem der mor og far har høyere utdanning får oftere gode karakterer og velger oftere en akademisk løpebane enn andre barn. Dette har gang på gang blitt slått fast av forskning.

Men da Kristian Heggebø studerte ungdommer i to bygder på Vestlandet, fant han ikke denne kjente sammenhengen.

– Det kan virke som om foreldrenes utdanningsnivå ikke er så avgjørende for skoleprestasjoner i bygde-Norge. Særlig ikke når vi kontrollerer for hvor mye tid ungdom bruker på videospill og lekser.

Det er en negative sammenheng mellom tiden de gutter bruker på gaming og deres karakternivå. (Foto: Colorbox)
Det er en negative sammenheng mellom tiden de gutter bruker på gaming og deres karakternivå. (Foto: Colorbox)

Datamaterialet består av en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant 170 tiendeklassinger i kommunene Etne og Vindafjord, samt karakterinformasjon om de samme elevene.

Gaming gir dårligere karakterer

De fleste gutter Heggebø har studert bruker mye tid på gaming. Dette gjelder uansett foreldrenes utdanningsbakgrunn.

Forskeren har spurt ungdommene hvor mye tid de bruker på dette i løpet av en vanlig dag og har funnet tydelig sammenheng mellom tiden de bruker på å spille og ungdommenes karakternivå.

Forskjell på jenter og gutter

Nyere norske studier viser at det er relativt store kjønnsforskjeller i jenter og gutters karakternivå. Jenter er bedre enn gutter i alle fag, med unntak av gym.  

Jenter velger i større grad velger studiespesialisering på videregående enn gutter, selv om karakternivået deres er likt. Det gjaldt også i de to vestlandskommunene.

Jenter får generelt sett bedre karakterer, og flere vil velge allmennfag etter 10. klasse, enn gutter.

Det er bare jentene som blir påvirket av foreldrenes utdanningsnivå når det gjelder studievalg, viser studien.

Gutter med høyere utdannede foreldre velger ikke allmennfag oftere enn gutter med lavere sosial bakgrunn og likt karakternivå.

Gaming kan forklare forskjeller

Etter at han kontrollerte for tidsbruk på lekser og dataspill er det derimot ingen tydelige kjønnsforskjeller i karakternivå, finner Heggebø.

Tidsbruken til elevene kan derfor være en nøkkel for å forstå prestasjonsforskjeller mellom jenter og gutter, mener han.

Klarer ikke gutter å utsette sine behov?

Forskeren synes det er interessant at guttene sitt utdanningsvalg tilsynelatende ikke blir like påvirket av foreldrenes utdanningsnivå som jenter. Hvorfor er det slik?

Han mener det er lite sannsynlig at det er dataspilling i seg selv som har en negativ effekt på karakterene. Men tidsbruken sier kanskje noe om manglende evne til å utsette sine behov?

Kristian Heggebø (Foto: HiOA)
Kristian Heggebø (Foto: HiOA)

Gutter som bruker mye tid på gaming er kanskje de samme guttene som ikke er så flinke til å sette nåtidig glede i parentes, til fordel for framtidig gevinst?, spør han.

Venner betyr mye

Et annet interessant funn er at de elevene som er mest knyttet til venner har en større sannsynlighet for å velge en yrkesrettet framfor en studiespesialiserende studieretning, viser Heggebø.

Jo mer tid elevene benytter sammen med venner på fritiden, jo mindre sannsynlig er det at de velger allmennfag.

I norsk og internasjonal utdanningssosiologi har det kanskje vært et overdrevent fokus på foreldrenes utdanningsbakgrunn, mener forskeren.

-  I min studie ser det ut som om det i en bygdekontekst er andre ting som har større betydning for om elevene velger yrkesrettet eller studiespesialisering på videregående.

Vil ikke velge bort bygda

I et bygdesamfunn kan det være en del elever som velger en yrkesrettet utdanning framfor studiespesialisering fordi de vil ha nærhet til familie, venner og nærmiljø, mener han.

Dette kan kanskje særlig være noe som virker inn på guttene sitt utdanningsvalg, fordi det i en bygd er relativt få tradisjonelle mannsyrker som krever høyere utdanning.

Velger du studiespesialisering, risikerer du samtidig å velge bort bygda.

– For mange kan det å flytte bort fra hjemstedet være en så stor sosial kostnad, at de derfor ikke velger veien mot høyere utdanning, tror Heggebø.

I og rundt kommunene Etne og Vindafjord er yrkesstrukturen sterkt dominert av ufaglært arbeid i primærnæringene, industri, samt pleie- og omsorgsyrker. Dette innebærer at det er flere jobber som krever høyere utdanning tilgjengelige for jenter enn gutter, gitt at elevene velger kjønnstradisjonelle yrker, forteller han.

Viktig med foreldre som involverer seg

Familiebakgrunn er på ingen måte helt uvesentlig for elevenes skoleprestasjoner, viser studien.

Gunn Elisabeth Birkelund (Foto: UiO)
Gunn Elisabeth Birkelund (Foto: UiO)

Det å ha foreldre som involverer seg i skolehverdagen til elevene har positiv innvirkning på karakternivået. Det samme har tilsynelatende det å ha foreldre som leser bøker.

– Analysene indikerer at det kanskje er viktigere for elever å ha involverte, litteraturinteresserte foreldre enn å ha høyt utdannede foreldre når det gjelder elevenes prestasjonsnivå.

Trengs mer kunnskap

Heggebø arbeider i dag som stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studien tar utgangspunkt i hans masteroppgave fra 2012. 

– De statistiske sammenhengene er robuste, men utvalget er såpass lite at det er vanskelig å konkludere. Her trengs det mer kunnskap, og forskning som følger de samme elevene over tid ville vært spesielt interessant, mener Heggebø.

Interessant og nye funn

Heggebøs veileder på mastergraden, Gunn Elisabeth Birkelund, synes denne studien har tilført utdanningsforskningen nye perspektiver som tidligere ikke er så godt dokumentert.

– Denne forskningen har rettet mye oppmerksomhet mot familien og foreldrenes betydning for skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Jeg synes det er spennende at Heggebø har funnet en sammenheng mellom hvor knyttet du er til hjemstedet og hvilket utdanningsvalg du tar. Elevenes valg av studieretning på videregående handler ikke bare om hvor motivert de er for utdanning, men også om hvilke muligheter de har for å få jobb der de bor.

Dette er noe som i liten grad er problematisert tidligere, sier Birkelund.

Hun synes også at dette med elevenes tidsbruk er et interessant funn.

– Selv om dette er en lokal studie med et lite utvalg, er det spennende å få dokumentert at det er en sammenheng mellom den nye mediehverdagen med mye dataspill og elevenes karakternivå.

- Mange spennende masteroppgaver

Heegebøs studie ble nylig publisert i siste utgave av Tidsskrift for Samfunnsforskning.

Det er ikke så veldig ofte at en masteroppgave blir publisert i et anerkjent tidsskrift. Birkelund mener det er synd, for det gjøres mye spennende arbeid blant masterstudenter som hadde fortjent større oppmerksomhet.

– Heggebø har gjort et meget godt og selvstendig arbeid, og gjort funn som det er absolutt er verdt å gå videre med på nasjonalt nivå, mener hun.