Lang utdannelse gir bedre husk i alderdommen

Gamle utdanningsreformer gir ny innsikt: Hvert ekstra år på skolen kan gi mentale gevinster mot slutten av livet.

Publisert
Naturfag på Marienlyst skole i 1966. På dette tidspunktet var sjuårig grunnskole obligatorisk for norske barn. (Foto: NTB scanpix)
Naturfag på Marienlyst skole i 1966. På dette tidspunktet var sjuårig grunnskole obligatorisk for norske barn. (Foto: NTB scanpix)

De fleste kan enes om at utdanning er viktig. Og ikke bare for mentale evner i barndom og ungdom.

Flere studier antyder for eksempel at lengre utdanning henger sammen med bedre hukommelse og andre evner senere i livet.

Men det store spørsmålet gjenstår likefullt:

Er det utdanninga som gir disse menneskene bedre evner? Eller har folk med gode evner en tendens til å ta lang utdanning? Eller er det rett og slett andre faktorer som påvirker både utdanningslengden og hukommelsen?

Nå kaster en ny undersøkelse lys over saken.

Forsker Vegard Skirbekk og kollegaene fra International Institute for Applied System Analysis i Østerrike har undersøkt effekten av utvidet utdannelse som ikke ble bestemt av egne valg, men tvert imot ble påtvunget unge:

Skolereformer.

Skolesjokk

I løpet av 1950- og 1960-åra ble det gjennomført reformer som forlenget den obligatoriske grunnskolen i Østerrike, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Tyskland og Italia. Fra ett kull til det neste økte altså skoletida.

Dersom utdannelseslengden virkelig har noe å si, bør det være mulig å finne forskjeller i de mentale evnene til eldre mennesker som var i kullene rundt slike utdannelsessjokk.

Og det bør eksistere hopp i hukommelse hos eldre i ulike land på forskjellige tidspunkter, etter når reformene ble innført.

I 1965 vedtok Oslo skolestyre niårig obligatorisk skole i Oslo. Interessen for byens fremtidige skoleordning var enorm, og publikumsgalleriet i Akersalen var fullsatt under skolestyrets møte i juni, to måneder før skolestart. (Foto: Aftenposten)
I 1965 vedtok Oslo skolestyre niårig obligatorisk skole i Oslo. Interessen for byens fremtidige skoleordning var enorm, og publikumsgalleriet i Akersalen var fullsatt under skolestyrets møte i juni, to måneder før skolestart. (Foto: Aftenposten)

Det er nettopp dette Skirbekk og kollegaene har lett etter – og funnet.

- Vi så sterke positive effekter på hukommelse, sier Skirbekk til forskning.no.

- Lengden på skolegangen påvirker faktisk evnene i alderdommen. Dermed er disse resultatene et argument for lang obligatorisk utdannelse.

- Norge har gjort noe riktig

Tallene tydet også på at flere år med skolegang reduserte kvinners risiko for demens. Men det var ingen utslag på språk eller tallforståelse. På den annen side kan det også være effekter på mentale evner som ikke var kartlagt i undersøkelsen, sier Skirbekk.

Det var dessuten forskjell på utslagene av reformene i ulike land.

- Effekten av lengre utdanning var sterkes hos de som hadde kort utdanning i utgangspunktet.

En tidligere undersøkelse har i tillegg vist at eldre i USA og Nord-Europa har relativt god mental funksjon, sammenlignet med Sør-Europa, Kina, India og Mexico. Dette mønsteret sammenfaller også med lengden på grunnutdannelsen i de ulike nasjonene.

- Jeg tror Norge har gjort noe riktig ved å ha lang obligatorisk utdannelse. Nå kan vi høste gevinstene. Resultatene gir støtte til tanken om å gi alle obligatorisk utdanning, sier Skirbekk.

Han mener det kan være flere mekanismer som gjør at lenger skolegang kan gi bedre kognitiv funksjon mange tiår senere.

Lærer å lære

Man kan tenke seg flere effekter av utdanning.

Elevene får konkret lærdom som kan føre til endringer i livsstilen på sikt, for eksempel når det gjelder valg av yrke, arbeidsdeltagelse og hvor sunt man lever. 

Spente elever og stolte foreldre på første skoledag ved Ammerud skole, august 1971. Elevene har ni års skolegang foran seg - etter reformen som ble innført for hele landet i 1960. (Foto: NTB scanpix)
Spente elever og stolte foreldre på første skoledag ved Ammerud skole, august 1971. Elevene har ni års skolegang foran seg - etter reformen som ble innført for hele landet i 1960. (Foto: NTB scanpix)

Men skolegangen kan også ha påvirket selve hjernen.

- Man lærer å lære, å huske og bruke hodet. Selve fysiologien forandres. For eksempel har en svensk studie vist at det å bruke hodet forandrer hjernen, sier Skirbekk.

Men foreløpig kan vi bare spekulere på årsakene bak utdannelseseffekten. Det er imidlertid liten tvil om at fenomenet er viktig, ifølge forskeren.

Den mentale kapasiteten har også mye å si for livskvaliteten til den enkelte.

Dessuten betyr mentale prestasjoner stadig mer for hvor produktive vi er i arbeidet. Og i åra som kommer vil arbeidsstokken eldes. Holder de mentale evnene lenger, utsettes også en reduksjon i produktiviteten, mener Skirbekk.

En effekt av lang skolegang kan dermed være færre tapte arbeidsdager og at flere velger å pensjonere seg senere.

Referanser:

N. Schneeweis, V. Skirbekk & R. Winter-Ebmer, Does Education Improve Cognitive Performance Four Decades After School Completion?, Demography, februar 2014.

V. Skirbekk, E. Loichinger, D. Weber, Variation in cognitive functioning as a refined approach to comparing aging across countries, PNAS, 17. januar 2012, vol. 109, nr. 3.