Gåten om hvorfor stadig flere menn blir barnløse, sammenlignet med kvinner, kan ha en overraskende forklaring.

Hvorfor øker barnløsheten mest blant menn? Ny forskning slår hull på myten om mennene som går på rundgang

Det samme gjelder nemlig også for kvinner.

Mange har prøvd å svare på hvorfor stadig færre norske menn blir fedre. For selv om også kvinner sjeldnere blir mødre nå enn før, har kjønnsgapet økt.

Hva er det med den norske mannen? Det spørsmålet har både forskere og journalister prøvd å svare på i flere år.

En av forklaringene som har gått igjen, er at noen populære menn får barn med flere damer. Denne resirkuleringen av utvalgte fedre fratar barnløse menn sjansen til å bli pappa.

Men ny norsk forskning slår hull på denne myten.

Resirkulering av mødre

Det samme skjer nemlig minst like ofte blant kvinnene, viser en ny studie av Øystein Kravdal. Han er professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Folkehelseinstituttet.

– Fenomenet med resirkulering av fedre finnes, men det gjør også det motsatte fenomenet. Nemlig resirkulering av mødre, sier Kravdal til forskning.no.

Faktisk er det nå enda vanligere at kvinner får barn med flere menn enn motsatt.

Med andre ord kan ikke menn som får flere kull med barn, være forklaringen på mysteriet.

At kjønnsgapet i barnløshet øker, må skyldes noe annet.

– Vi har så lav dødelighet blant barn og unge voksne i Norge at det er et overskudd av menn, sier Øystein Kravdal.

Menn leter blant yngre kvinner

Den viktigste forklaringen er at norske menn − og kvinner − får stadig færre barn, ifølge Kravdals forskning.

At årskullene krymper, går nemlig mest utover mennene.

Helt siden 1960-tallet har antall barn som blir født i Norge gradvis gått nedover, selv om det har vært noen svingninger.

Når norske heterofile menn skal finne seg en partner, leter de blant to til tre år yngre kvinner, sånn i gjennomsnitt. Da får de som regel færre kvinner å velge blant.

Rett og slett fordi de yngre årskullene er mindre.

Moderat økning

Kjønnsforskjellene har heller ikke økt så dramatisk som det noen ganger fremstilles som.

Kravdal sammenligner hvor mange 45-åringer som var barnløse for 15 år siden med hvor mange som er det dag.

Blant menn som ble født i Norge på 1950-tallet var 17 prosent barnløse da de fylte 45 år. Blant menn født på 1970-tallet var 19 prosent barnløse ved samme alder.

For kvinner født i Norge har andelen barnløse holdt seg på 11 prosent i samme tidsperiode.

Forskjellene mellom kjønnene har altså økt, men bare med to prosentpoeng.

Overskudd av menn fra naturens side

Men selv om økningen er moderat, er det ingen tvil om at det finnes en kjønnsforskjell i bunn.

En del av forklaringen er helt naturlig, ifølge Kravdal.

Hvert år fødes det nemlig fem prosent flere gutter enn jenter.

– Vi har så lav dødelighet blant barn og unge voksne i Norge at det er et overskudd av menn. Så da vil menn ende opp med lavere barnetall i gjennomsnitt enn kvinner, sier UiO-forskeren.

Dette overskuddet av menn i befolkningen gjør det altså vanskeligere for menn å finne seg en partner å få barn med enn det er for kvinner.

Og så kommer effekten av at menn finner yngre kvinner i tillegg.

Mener det ikke er fullt så enkelt

Astrid Louise Grasdal ved Universitetet i Bergen har også forsket på hvorfor stadig flere norske menn ikke får barn.

I en kronikk i Kilden fra 2020 skriver hun og kollega Kjell Erik Lommerud om at barnløsheten øker mest for menn.

«For å få dette til å gå opp, må noen menn få barn med flere kvinner, mens andre menn ikke får barn», argumenterer de.

Grasdal er ikke overbevist om at den nye studien motbeviser dette fullstendig.

– Jeg tror menn som får barn med flere kvinner fortsatt er en del av bildet, men Kravdal bringer inn en annen del av bildet som vi kanskje ikke har vært så opptatt av, sier UiB-forskeren til forskning.no.

Astrid Louise Grasdal har også forsket på hvorfor norske menn får færre barn.

Antagelse kan påvirke konklusjonen

For mens leger undersøker sædkvalitet og sosiologer undersøker sosiale forhold, viser denne forskningen at måten befolkningen er sammensatt på også kan være en viktig del av forklaringen.

Astrid Louise Grasdal påpeker samtidig at den nye studien er avgrenset til noen få årskull – eller kohorter − av menn og kvinner. Og det ligger en antagelse i studien som kan påvirke konklusjonen.

– Det er både styrker og svakheter med å gjøre det slik. Han får frem poenget godt, men han avgrenser til noen bestemte kohorter som om det var sånn at menn alltid får barn med to år yngre kvinner, sier UiB-forskeren.

Referanse:

Øystein Kravdal: Sex Differences in Childlessness in Norway: Identification of Underlying Demographic Drivers, European Journal of Population 2021, https://doi.org/10.1007/s10680-021-09590-4

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS