Selv om også færre kvinner får barn enn før, er barnløshet langt vanligere blant menn.

Og gapet mellom kvinner og menn har økt.

Blant kvinnene var om lag 11 prosent av 45-åringene barnløse i 2000. I 2019 gjaldt det 14 prosent.

Mens andelen menn uten barn økte fra 17 til nærmere 25 prosent i løpet av disse årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Noen blir fedre seinere, men når han er 50 år lever fortsatt mer enn hver femte mann i Norge uten registrerte barn.

Hva vet vi egentlig om den barnløse, eller barnefrie, mannen?

Lite utdanning

Han finnes i alle samfunnslag og grunnen til at han ikke har barn kan være alt fra at han velger å la være til at han ikke får muligheten til å bli far. Andre har kanskje stebarn, bonusbarn, i stedet.

– Det er vanskelig å sette fingeren på én årsak, sier Trude Lappegård, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på den økende barnløsheten i Norge, men har foreløpig ikke et godt svar.

Forskerne har likevel funnet noen fellestrekk hos den mangfoldige gruppa menn uten barn.

Menn med lite utdanning, får sjeldnere barn, viser flere undersøkelser, blant annet en som Lappegård og kolleger publiserte i 2018.

Men dette gjelder også kvinner.

– Tidligere var bildet motsatt blant kvinner: De med høy utdanning hadde størst sannsynlighet for å ende opp som barnløse. Nå har det snudd. Nå er det kvinner med lav utdanning som sjeldnere får barn, sier Lappegård.

Hun stusser på akkurat dét. For kvinner med høy utdanning taper mer økonomisk på å få barn når de tar en pause fra arbeidslivet.

– Det snur opp ned på alle teoretiske forklaringer. Her er vi på ukjent mark og må lage nye forklaringer.

Selv om kvinnene har blitt likere menn, ser utdanning ut til å ha enda mer å si for om mennene får barn, ifølge Lappegård. For kvinnene har i dag mer utdanning enn mennene.

– Myte at det skyldes lav utdanning

Men det er ikke egentlig utdanningen som avgjør, mener Kjell Erik Lommerud, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Myten er at det skyldes lav utdanning. Men om du har god helse og grei inntekt, får du med lav utdanning barn i like stor grad som andre likevel, sier Lommerud.

Sammen med kollega Astrid Grasdal har han i en studie undersøkt hvem de er, de norske mennene som er blitt 50 år og fortsatt ikke har barn.

Forskerne hentet informasjon fra offentlige registre og fulgte hele befolkningen fram til 2014. Da var 18 prosent av norskfødte 50-åringer barnløse – mot 14 prosent i år 2000.

En del av de barnløse mennene er altså innvandrere.

Studien fra 2019 viser at innvandring bidrar en god del til veksten i barnløshet blant menn, i motsetning til det andre forskere har funnet ut tidligere.

Innvandrere kan ha barn i utlandet som ikke står i de norske registrene. Derfor konsentrerer Lommerud og Grasdal seg om menn født i Norge mellom 1959 og 1964.

Utdanning og inntekt henger gjerne sammen. Når forskerne undersøker både utdanning, inntekt og helse samtidig, blir det veldig små forskjeller i barnløshet mellom norske menn med ulik lengde på utdanningen.

Da er det litt flere fedre blant dem som har fullført videregående skole enn blant dem som har grunnskolen eller høyere utdanning.

Lav inntekt

Derimot har menn med lav inntekt og dårlig helse i begynnelsen av 30-årene større sannsynlighet for å være barnløse noen år seinere.

Færre barnløse enn fedre er i jobb, og de tjener i snitt bare 68 prosent av det fedrene gjør.

Og inntekt og helse ser ut til å henge enda sterkere sammen med det å få barn nå enn det gjorde før.

En spørreundersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) fra i år viser at både en del menn og kvinner synes det viktigste er å være i et fast forhold når de får barn.

Trygg økonomi er også viktig, særlig for kvinnene. Mennene er litt mer opptatt av å ha fast jobb.

Hvorfor har dette tilsynelatende blitt så viktig? Det vet forskerne mindre om.

– Kanskje fordi det er blitt forventninger i samfunnet til både kvinner og menn om å bidra til økonomien og omsorgen, sier Lappegård.

Dårlig helse

Menn uten barn bruker primærhelsetjenesten mer enn andre, noe som kan tyde på at de har mer helseproblemer.

Det er også flere uføre blant de barnløse, viser studien til Lommerud. 20 prosent har uførepensjon, mot 6 prosent av fedrene. Til sammen mottar nesten fire av ti inntekter gjennom ulike statlige ordninger. En av ti ble uføre før de var 30 år. De er enda sjeldnere fedre.

En del som blir uføre som unge kan ha omfattende helseproblemer som gjør det vanskelig å etablere seg både i yrkeslivet og i privatlivet.

Likevel tror ikke Lommerud det er hovedårsaken til at så mange flere menn enn kvinner forblir uten barn.

En rimelig forklaring

Øystein Kravdal forsker også på barnløshet. Han er professor i demografi ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Folkehelseinstituttet.

Kravdal mener det er rimelig at det generelt er flere barnløse menn enn kvinner og at denne forskjellen har økt over tid.

– Det blir født seks prosent flere gutter enn jenter. Dessuten inngår menn som oftest parforhold med kvinner som er et par år yngre, og i perioder da fruktbarheten i landet går ned er det færre kvinner i disse yngre fødselskullene, skriver han i en e-post til forskning.no.

Kravdal har nylig forsket på nettopp gapet i barnløshet mellom kvinner og menn. Foreløpige resultater tyder på at det har økt omtrent like mye i alle utdanningsgrupper. Studien er ikke publisert ennå.

Det har blitt stadig flere kvinner som tar utdanning, så det er lett å tro at det er særlig store forskjeller mellom kjønnene blant de lavt utdannede. Men slik er det altså ikke. Andre endringer i samfunnet kan ha virket i motsatt retning, forklarer Kravdal.

Kommer dårlig ut

Menn med lite utdanning kommer dårlig ut på mange måter, mener Kravdal.

– De har lav inntekt, forholdsvis mange har ikke partner eller barn, og de dør tidligere.

Lommerud har også merket seg dette.

– Ut fra vår studie vet vi ingenting om hvordan folk opplever situasjonen. Kanskje de er lykkelige uten barn. Men jeg blir litt mistenksom når barnløshet henger sammen med ting som ikke har gått så bra i livet, som lav inntekt og dårlig helse, sier han.

Er det egentlig noen som har spurt mennene selv?

Hvor mange vil ha barn?

Det gjorde Sara Cools og Marte Strøm ved ISF.

Spørreundersøkelsen deres viser at 79 prosent av mennene under 30 år ser for seg å få barn på et eller annet tidspunkt.

– Hele 21 prosent av mennene under 30 år svarer altså at de ikke ønsker barn, sier Cools.

– Menn ønsker i mindre grad enn kvinner barn, men forskjellen er ikke så stor.

Blant kvinner i samme aldersgruppe er tallet 12 prosent.

7686 svarte på undersøkelsen, men den er ikke representativ for den norske befolkningen.

En representativ spørreundersøkelse fra 2007-08 tyder også på at kvinner i noe større grad enn menn ønsker seg barn.

De aller fleste unge voksne menn ønsker seg barn, viser undersøkelser fra andre nordiske land.

Svarer de det samme noen år seinere?

Ønsker kan endre seg

En studie som fulgte kvinner i USA i 33 år, viser at forventningene om å bli forelder kan variere gjennom livet.

En god del av kvinnene ga forskjellige svar de 19 gangene de ble spurt – både blant dem som fikk barn og de som ikke fikk det. Rundt 25 prosent sa nei til barn minst en gang, men det var bare 15 prosent som endte opp uten barn. Kun 0,5 prosent forventet barn hver gang, uten å få det.

Norske forskere intervjuet om lag 45 menn og kvinner uten barn på et tidspunkt i livet. Da ville alle ha barn. Men noen av mennene utsatte det stadig. Kanskje så lenge at det ville bli for seint for dem?

­Ønsket om barn er situasjonsbetinget, mener Øystein Kravdal.

– Frivillig barnløs er et plundrete begrep. Noen ønsker å få barn bare hvis de er i parforhold, og så finner de ingen partner. Andre kan ha vært i parforhold og hatt muligheten til å få barn, men utsatt det til de ikke lenger er i stand til det. Noen er i parforhold og kan få barn, men ønsker det ikke. Det er dessverre lite kunnskap om hvor store disse ulike gruppene er.

Stoler forskerne mer på de unge?

ISF-undersøkelsen følger ikke mennene over tid. Svarene til de unge i dag, sier ikke så mye om hva 50-åringene ønsket seg da de var unge.

Men den viser at om lag halvparten av de 258 mennene over 40 år som ikke har barn, heller ikke ønsker seg barn.

– Noe av dette kan skyldes en form for etterrasjonalisering. En del av de som har blitt barnløse, forteller kanskje seg selv at dette er noe de har ønsket, skriver Kravdal i e-posten.

Mennene som har svart på undersøkelsen, skiller seg litt fra befolkningen. For eksempel har de barnløse over 40 år like ofte en samboer eller ektefelle som fedrene. I motsetning til barnløse menn generelt, som langt sjeldnere bor sammen med en partner.

Men det er ingen grunn til å stole mindre på det folk svarer når de er i 40-årene enn i 20-årene, mener Sara Cools.

Hun tror ønsket om barnefri kan gjelde enda flere enn det undersøkelsen viser.

– Hvis jeg skal gjette, vil jeg tro at det er mindre sannsynlig at folk som ikke er så interesserte i barn, svarer på en undersøkelse med overskriften «Ønsker om barn».

I 2018 gjorde forskerne studien «Pensjonsundersøkelse». Da var det enda færre som ønsket seg barn.

Velger kvinner bort «lavstatusmenn»?

Hva med de mennene som ønsker seg barn, men ikke får det?

Barnløse over 40 år som svarte i ISF-undersøkelsen, har oftere enn andre lav inntekt. De forteller at en viktig grunn til at de ikke har fått barn, er at det koster for mye.

Bekymring for framtida, behov for større bolig og søvnbelastningen knyttet til å ha små barn er blant de andre grunnene.

Barnløsheten kan også skyldes at kvinner ikke vil ha menn med lav inntekt og dårlig helse, mener Kjell Erik Lommerud.

– Jeg tror det er en del menn som blir til overs, sier han.

Professoren kaller dem «lavstatusmenn».

– Det virker som at damer ikke ønsker seg noen typer menn. Men dette er spekulasjoner, sier han.

Reagerer på retorikken

Han er langt fra den eneste forskeren som har antydet at den økende barnløsheten kan skyldes at kvinner velger bort noen typer menn.

I rapporten sin viser Cools og kollegaen til denne vanlige tolkningen av hvorfor menn med lav inntekt eller utdanning sjeldnere har barn.

– Jeg reagerer på at noen automatisk antar at mennene velges vekk, sier Cools.

– Det kan også være at mennene ikke vil, eller bare ikke treffer noen som passer. Vi vet ikke.

– Jeg liker ikke begrepet «å velge bort», sier Trude Lappegård.

– Å si at kvinner velger bort en gruppe menn, synes jeg er litt søkt. Hvordan folk finner hverandre og grunnene til det er sammensatte, sier hun.

– At damene ikke vil ha menn med lav utdanning, den type betegnelser er det også forskere og journalister som har bidratt til å skape.

Mediene skriver om ufrivillig single menn som ingen vil ha og alfahanner som får barn med flere kvinner.

Det siste er for øvrig en myte, ifølge Lappegård. Det er flere kvinner enn menn som får barn med flere partnere, ifølge en utregning hun gjorde for en del år siden.

Et annet familieliv

Det er mange måter å være en familie på. Noen menn lever sammen med barn de ikke er registrerte foreldre til.

– Noen snakker om at menn blir stadig mer marginaliserte. Men vi må ikke sette likhetstegn mellom det å ikke ha biologiske barn og det å ha barn i livet sitt, sier Lappegård.

– Barnløsheten blant menn er nok lavere hvis vi tar bort de som har ektefelle eller samboer med barn, skriver Øystein Kravdal.

3,6 prosent av de barnløse mennene på 50 år bor sammen med barn under 18 år. Det gjelder halvparten av fedrene.

Statistikken forteller ikke hvor mange som har bodd med barn som har flyttet ut.

Les også:

Det er et økt press på kvinner om å føde flere barn, ifølge forsker