Bilder tatt med PET-skanner gjør det nå mulig å se forskjellen på hjernen til en normal person (venstre) og en Alzheimer-pasient.(Foto: Dr. Robert Friedland / Science Photo Library / NTB)
To døde i forsøk med lovende svensk Alzheimer-medisin
Flere medier internasjonalt og i Norge fortalte denne uken om løfterike resultater med Alzheimer-medisinen lecanemab. Men forskningstidsskriftet Science rapporterer om to dødsfall knyttet til medisinen.
Onsdag skrev BBC og CNN om lovende resultater med medisinen. Torsdag fulgte Aftenposten opp her hjemme.
Bare i Norge lever i dag om lag 100.000 mennesker med demens, ifølge FHI. Tallet kan doble seg innen år 2050.
Bremser Alzheimer
Etter mange år med forskning, begynner det endelig å komme nyheter om demensbehandling som kan tolkes som lovende.
Langt framme ligger den svenske geriatriprofessoren Lars Lannfelt ved Universitetet i Uppsala.
Selskapene han jobber gjennom heter BioArctic i Sverige og Biogen i USA. Det japanske legemiddelselskapet Eisai står for den kostbare finansieringen av et helt nytt legemiddel og utprøvingen av medisinen lecanemab på pasienter.
Lecanemab er en såkalt bremsemedisin.
Den er tiltenkt pasienter i en tidlig fase av Alzheimer.
Lars Lannfelt er professor emeritus ved Uppsala universitet. Han har i mange år forsket på endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom. Kanskje blir han forskeren bak den første Alzheimer-medisinen som fungerer. Nå handler mye om bivirkninger.(Foto: Pressemelding fra Uppsala universitet)
Utsetter i tre år
Studier skal ha vist at medisinen kan utsette overgangen fra tidlig Alzheimer til neste stadium av denne demenslidelsen med kanskje så mye som tre år.
Behandlingsresultatet BBC, CNN og Aftenposten kunne rapportere om denne uka, viser en gjennomsnittlig reduksjon i kognitiv svikt hos pasienter med mild Alzheimer på 27 prosent.
Forskerne omtaler selv effekten i studien på nesten 1.800 pasienter som «moderat».
Antistoff mot demens
Hos pasienter med Alzheimers sykdom har lange tråder av stoffet amyloid-beta klumpet seg sammen og falt ut i hjernevevet. Det skaper «senile plakk» (proteinavleiringer) i hjernen som er giftige for hjernecellene. Dette ødelegger kommunikasjonen mellom hjernecellene.
Lecanemab og tilsvarende legemidler mot Alzheimer som forskere nå prøver ut, er det som kalles antistoffer.
Koronavaksinen er et antistoff som setter kroppen bedre i stand til å angripe koronaviruset. Tilsvarende går disse antistoffene løs på proteinet amyloid-beta.
Forskere ved Universitetet i Oslo mener at sykdommen Alzheimer kan starte 10 til 12 år før du merker noe.
Kilder: Uppsala universitet, UiO
Science om dødsfallene
Spørsmålet er nå hvor stort tilbakeslag de to dødsfallene Science omtaler, kan skape for utviklingen av lecanemab og tilsvarende medisiner mot Alzheimer og demens.
Ifølge Science handler det siste av de to dødsfallene altså om en 65 år gammel kvinne. Hun ble behandlet med det nye legemiddelet i håp om å bremse Alzheimer i en tidlig fase av sykdommen.
Annonse
Kvinnen fikk et hjerneinfarkt. Hun fikk også en oppsvulming i hjernen som man tidligere har sett etter bruk av de samme antistoffene. 65-åringen ble behandlet med et kraftig blodfortynnende legemiddel. Da ble hun rammet av en massiv hjerneblødning.
I en upublisert rapport som Science har fått tilgang til, kobles både dette og et annet dødsfall hos en 80-årig mann til den eksperimentelle behandlingen de to Alzheimer-pasientene fikk.
– Ingen tvil om årsakssammenheng
– I min verden råder det ingen som helst tvil om at kvinnens dødsfall ble forårsaket av behandlingen.
– Hadde hun ikke gjennomgått denne behandlingen, så hadde hun ikke vært død i dag, sa nevropatologen Rudolph Castellani til Science. Han er lege ved sykehuset i Chicago der kvinnen døde.
Castellani obduserte kvinnen etter dødsfallet. Han er også en av forskerne bak rapporten Science har fått tilgang til.
Science gir en svært dramatisk beskrivelse av kvinnens død.
«En potensielt lovende medisin»
Til nettavisen Videnskab.dk sier overlege Kristian Steen Frederiksen ved Nationalt Videnscenter for Demens i Danmark at dødsfallene ikke endrer på hans oppfatning om at dette er en potensielt lovende medisin mot Alzheimer.
«(Den) mest alvorlige (bivirkningen) ser ut til å være dødsfall som følge av hjerneblødninger i forbindelse med samtidig behandling med blodproppløsende medisin. Som med all annen medisin, må fordelene veies opp mot ulempene: Oppveier alvorligheten og hyppigheten av bivirkningene fordelene med behandlingen? Dette vet vi ikke ennå,» skriver Frederiksen selv i et innlegg hos Videnskab.dk.
Den danske demensforskeren mener at vi om ett til halvannet år vil kunne få svar på om lecanemab og lignende antistoff-behandlinger mot Alzheimer kan bli godkjent for bruk i Danmark.
Aduhelm allerede godkjent i USA
Annonse
Rykter om lovende resultater med lecanemab brakte en stund BioArctics verdi på Stockholm-børsen opp til nesten 25 milliarder svenske kroner. Lars Lannfelt eier rundt en tredel av aksjene i selskapet.
BioArctic/Eisai står også bak en annen tilsvarende bremsemedisin mot Alzheimer, kalt Aduhelm. Dette er så langt det eneste legemiddelet mot en demenslidelse som er blitt godkjent for salg av det amerikanske legemiddelverket FDA.
Men Aduhelm-godkjenningen var svært omstridt i USA. Beslutningen fikk tre ekspertmedlemmer i FDA sin rådgivende komite til å trekke seg.
Ikke godkjent i Europa
Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse i Norge.
forskning.no intervjuet ham i september om hvorfor Aduhelm ikke er godkjent for bruk i Europa.
– Jeg er mer overrasket over at Aduhelm ble godkjent i USA, enn at den ikke ble godkjent i Europa, svarte han da.
Selbæk fortalte også at flere lignende medisiner som nå prøves ut, alle inneholder det som kalles monoklonale antistoffer.
– Det vil si at man tilfører kroppen et antistoff, akkurat som ved covid-vaksinen, som skal angripe det du vil ha bort i kroppen.
Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.(Foto: Martin Lundsvoll)
Flere medisiner i kø
Selbæk sa videre til forskning.no at han synes det er bra at Europa er mer restriktive med utprøving av de nye medisinene enn USA.
– Vi må ha forskning av høyeste kvalitet og det må ta den tiden slike store studier trenger.
Annonse
Også store legemiddelselskaper som Roche og Eli Lilly & Co er i gang med forsøk der små grupper av Alzheimer-pasienter får legemidler som ligner det svensk-utviklede antistoffet.
Eli Lilly & Co skal ifølge en studie som Bloomberg rapporterer om, ha oppnådd en reduksjon i kognitiv svekkelse på en tredel hos sine pasienter. Dette var i en studie som omfattet 257 personer med Alzheimer.
Medisinene kan overleve
Økonominettavisen Bloomberg har snakket med finanseksperter som følger legemiddelmarkedet. De tipper at Alzheimer-medisinene vil overleve de to dødsfallene.
Det kan blant annet handle om at produsentene må love å bli helt tydelige på at medisinene ikke må kombineres med blodfortynnende midler. Slik også Kristian Steen Frederiksen i Danmark er inne på.
