Kristin Paaske Anfinsen jobber ved NMBU og har vært med på søk etter savnede med jakthunden sin, Nemo, en kleiner münsterländer. - Det ga mersmak!

Kristin Paaske Anfinsen jobber ved NMBU og har vært med på søk etter savnede med jakthunden sin, Nemo, en kleiner münsterländer. - Det ga mersmak!

Slik trenes rednings­hunder opp til å finne savnede

Redningshunder finner mellom 40 og 50 savnede personer årlig i Norge. De trenes opp gjennom samspill og belønning. – De er tydelig lei seg når dem de finner, er døde, sier Bjørn Tore Ulsrud hos Norske Redningshunder.

I dag finnes det om lag 350 sivile redningshunder i Norge som har bestått godkjenning og er sertifisert hos Norske redningshunder.

- Ekvipasjene som bor nærmest blir ofte tilkalt av politiet eller hovedredningssentralen når de har fått melding om savnede i området, sier Bjørn Tore Olsrud i Norske Redningshunders fagtekniske utvalg.

De har ansvaret for opplæring av nye redningshunder. Både hundeeieren og hunden må bestå kurs for å bli en godkjent rednings-ekvipasje, som det kalles.

De fleste hunderaser kan brukes

De fleste hunderaser kan brukes, som schäfere, retrievere og riesensnausere, men også blandingshunder kan brukes. Mange av disse hundene har et medfødt instinkt for få samle dyr eller hente vilt, som for eksempel gjeterhunder eller fuglehunder.

- Det er riktignok en fordel at de verken er veldig små eller veldig store, sier Ulsrud.

Men instinkt er ikke nok, de må også trenes opp. Hundene må være minst to år gamle for å bli godkjent, men opplæringen kan godt starte før det. Hundefører må være minimum 18 år.

Redningshunder i 400- 500 søk pr år

Redningshunder kan søke etter savnede personer på bakken og i snøskred.

- Vi blir kalt ut på omlag 400 til 500 leteaksjoner i året, sier Olsrud.

Ekvipasjene må ha gjennomgått kurs og bestått tester i de ulike temaene.

Hundene finner savnede i omlag 10 prosent av tilfellene, ifølge Olsrud.

- Vi finner flere levende enn døde, sier han.

Etter kvikkleire-skredet i Gjerdrum tilbød Norske Redningshunder politiet hjelp, men bare politiets egne katastrofehunder ble brukt.

- Det beste hunden vet!

En av dem som har deltatt i aksjoner er Kristin Paaske Anfinsen, som til daglig jobber som førstelektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

- Opptreningen skjer med treningslag og er et samspill mellom hund og eier.

Hunden har en indre motivasjon, som blir dirigert mot det å lete og finne, og får belønning for funn. Enten i form av godbiter eller leker.

Hunden hennes, Nemo, får leke med en pipeball som belønning.

- Dette gir hunden positiv forsterking, og min hund syns denne «leken» er det beste i verden, sier hun.

Anfinsen har av personlige årsaker ikke fornyet godkjenningen, men skal gjøre det så snart hun får anledning.

- Det ga absolutt mersmak å delta på leteaksjoner, sier hun.

- Hunders evne til å lukte er ekstremt god, noen få molekyler er nok, sier professor Lars Moe ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved NMBU.
- Hunders evne til å lukte er ekstremt god, noen få molekyler er nok, sier professor Lars Moe ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved NMBU.

Hunders luktesans ufattelig bedre enn vår

Det sies at hunders luktesans tilsvarer en fotballbane, mens menneskers dekker bare et frimerke. Vi spør professor Lars Moe ved Veterinærhøgskolen, NMBU, om det kan stemme.

- Det kan godt stemme. Hunders evne til å lukte er ekstremt god, noen få molekyler er nok. De har mange hundre ganger, kanskje tusen ganger så god luktesans enn oss på noen områder, sier Moe til forskning.no.

- Hunder kan til og med trenes opp til å lukte mennesker som er covid 19-smittet, før de har kliniske symptomer, påpeker han.

Moe er veterinær og professor ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved NMBU.

Noe av luktesansen er medfødt evne. Fuglehunder er gode til å finne fugl ved å fange opp duft i luften fra ryper som ligger på bakken. Jakthunder kan lete opp andre bytter ved å følge spor på bakken.

I tillegg har mennesker videreutviklet evnen deres ved å trene dem til å søke etter ønskede luktspor og melde fra, forklarer han.

Får belønning

– Men hvordan foregår selve opplæringen? Hva skal til for at hundene skal forstå hva de skal finne?

– Opptreningen begynner med at markører (personer) legger seg ned eller gjemmer seg i landskapet. Hunden blir oppmuntret til å finne vedkommende. Den får en belønning i form av en godbit eller en favorittleke når de finner personen, forklarer Olsrud i Norske redningshunder.

Etter hvert får hundene vanskeligere oppgaver. Trenerne bygger opplæringen videre, trinn for trinn.

– De får trene i andre, vanskeligere miljøer, hvor markørene gjemmer seg stadig bedre, sier Olsrud.

Hundene blir også opplært til å melde fra når de finner klær, ryggsekker og andre ting som mennesker har hatt på seg.

De melder fra enten ved å stå på stedet og bjeffe, eller gå tilbake til eieren med et bringkobbel som den biter i.

Når de gjør funn, får de alltid belønning.

– Vi er ute etter hunder som kan jobbe i timesvis, så belønning er viktig.

Demente eller selvmordskandidater

De aller fleste søkene dreier seg om demente som har gått seg bort, eller psykiatri.

– Dette er motløse personer som kanskje vurderer å ta livet sitt, forklarer Olsrud.

Men noen få søk dreier seg også om vanlige turgåere som har gått seg bort.

Redningshunder kan også brukes i katastrofeområder som sammenraste bygninger eller jordskred, hvis ekvipasjen har godkjenning for det.

Ekstremt god luktesans

Redningshunder på land kan få tilleggsopplæring som lavinehund og katastrofeopplæring. Dette krever egne kurs som de må bestå. På testene graver folk seg ned i store hulrom, som gjør at de kan puste.

Luktesansen er så god at hundene kan finne personer som ligger dypt nede i snøen.

– Selv i snø vil det være luftlommer som gjør at hunder fra overflaten kan lukte mennesker som ligger flere meter lenger ned. Menneskekroppen er varm, og lukt stiger, forklarer Olsrud.

Søking i leirskred er langt vanskeligere.

- Da blir skredområdet nesten et vakuum, og det kan ta lang tid for hunden å identifisere lukt.

Viser ikke glede når de finner døde

– Hvordan skjønner de at de skal finne både levende og døde personer?

– Hunder har ikke noe forhold til at noe lukter vondt. Men vi ser at når hunder melder fra om funn av døde, så viser de ikke samme glede som når de finner en levende person, sier Olsrud.

De logrer ikke med halen, men har et mer dempet utseende.

– Det kan virke som de skjønner at vedkommende er død, forteller han.

Avtale med rettsmedisinsk

For å lære hundene lukten av døde personer, hadde Norske Redningshunder tidligere en avtale med Rettsmedisinsk avdeling ved FHI, som nå er flyttet til Oslo universitetssykehus.

- Da fikk vi låne klær som døde personer hadde hatt på seg, slik at hundene fikk trene på dette.

For noen år siden opphørte denne avtalen. Han vet ikke grunnen.

- Men det er mye etikk innblandet i dette, sier Olsrud.

Bruker statistikk for å avgrense søk

Bjørn Tore Olsrud forteller at de fører egne statistikker over søkene som har ført til funn. Ut fra kunnskap om den savnede bestemmer de hvor stor omkrets de skal søke innenfor.

- Ut fra hvor langt savnede i ulike kategorier pleier å gå, utarbeider vi en plan for det mest aktuelle leteområdet , forklarer han.

De setter for eksempel en bestemt radius hvis det er motløse personer de leter etter.

Demente derimot, går seg oftere fast i terrenget. De går gjerne i en kortere radius bort fra det stedet de forsvant fra, sier Olsrud.

Søkelag har kart over området, hvor de setter en passer i det siste stedet vedkommende ble sett, og slår en sirkel i en viss avstand rundt.

Norske redningshunder har et nært samarbeid med frivillige letemannskaper i andre land, som Island, England, Malta, Italia og Tyskland.

- I Norge blir norske redningshunder benyttet i langt større grad av politiet når personer er savnet, enn for eksempel i Danmark, der de gjennomfører langt færre søk, sier Olsrud.

Luktet narkotika som var fjernet

Professor Lars Moe har jobbet med å lære opp nyttehunder, som førerhunder, narkotikahunder, mineryddingshunder for Norsk folkehjelp og besøkshunder til sykehus og sykehjem.

Moe forteller om forsøk med narkotikahunder han utførte med politiet for noen år siden.

– Vi la ut narkotika, bedøvet hundene og vekket dem opp igjen, for å teste om de fikk tilbake alle sine hjernefunksjoner inkludert luktesansen etter bedøvelsen. Og det kunne de.

Forsøket ble gjort med noen ukers mellomrom, og hundene markerte selv etter at narkotikaen var fjernet.

– En av hundene markerte på en boks i en hylle, hvor det flere uker tidligere hadde vært litt narkotika, som vi i mellomtiden hadde fjernet, forteller han.

Kan lukte covid-19

Moe mener det er underforbruk av hunder til nyttige formål i vårt land.

– Hunder kan trenes opp til å finne sopp, som matsopp og hussopp. Medisinsk kan de også trenes opp til å lukte kreft.

Det siste er at hunder trenes opp til å lukte covid-19 før menneskene får kliniske symptomer. Dette jobbes det med blant annet i Tyskland og Finland, forteller Moe.

I søket etter de siste savnede etter leirskredet i Gjerdrum, mener han det var riktig å avbryte søket etter en intens søkeperiode, for deretter å komme inn med uthvilte hundeteam noen timer senere.

– I slike søk er det viktig å ikke forurense luktbildet. Søkeområder har lett for å bli forurenset av for mange mennesker, eller løse hunder, slik at hundene ikke klarer å skille luktene.

– Derfor må søkeområdet tømmes og «hvile» for ikke å distrahere hundene hvis søket tar lang tid, forklarer Moe.

Powered by Labrador CMS