Når en person blir funnet død under mistenkelige omstendigheter, forsøker rettsmedisinere å finne ut dødsårsaken og når døden inntraff.

I drapssaker er det avgjørende å finne et mest mulig nøyaktig dødstidspunkt for å sjekke mistenkte inn eller ut av saken, ut fra om de har alibi eller ikke.

Dødstidspunktet kan også ha betydning i sivile saker for hvem som arver hvem, eller om vedkommende var forsikret.

I krimserier på TV får vi inntrykk av at rettsmedisinere kan fastslå nøyaktig når et drap skjedde, for eksempel klokken 02.30 natten før. Men i virkeligheten er ikke det mulig.

Intervall på flere timer

For rettsmedisinere kan ikke fastslå et så nøyaktig tidspunkt for et dødsfall med dagens metoder. De kan bare angi at personen sannsynligvis døde innenfor et tidsintervall på noen timer. Hvis det ikke er noen vitner til dødsfallet, selvsagt.

Et stort problem er at alle metodene man har for å bestemme dødstidspunktet er preget av usikkerhet i målingene, skrev lege Thomas Dahl Pedersen i en rettsmedisinsk prosjektoppgave ved Universitetet i Oslo i 2015.

Nå har forskere ved Universitetet i Amsterdam utviklet en ny metode for å finne mer nøyaktig dødstidspunkt. Modellen har de testet ut på kropper donert til forskning.

Studien er publisert i Science Advances og omtalt i New Scientist.

Kroppstemperaturen mest brukt

Forskerne har fokusert på de første 24 timene etter døden, det såkalt tidlige postmortale intervallet.

Hittil har måling av kroppstemperaturen vært vanligst for å fastslå når en person døde. Temperaturen synker etter et bestemt mønster.

Kroppens temperatur vil etterhvert nærme seg omgivelsenes, etter Newtons lov om varmeutveksling. Temperaturen sammenholdes derfor med lufttemperaturen omkring den avdøde.

Men det er en rekke usikkerhetsmomenter ved denne metoden.

Tre til syv timer

Et problem med målinger i rektum, er at temperaturfallet i kroppen er forsinket den første tiden etter døden. Tempen er på et såkalt platå kort tid etter døden, før den begynner å synke.

Etter 24 timer blir denne metoden dessuten mer upresis.

Andre usikkerhetsmomenter er om kroppstemperaturen var normal før døden inntraff. Om personen kjempet imot drapsmannen, kan temperaturen ha vært over 37 grader. Og kropper avkjøles ikke nødvendigvis etter et fast mønster som er likt for alle.

Ulik kroppsoverflate, fettprosent og hvilke klær den døde hadde på seg, spiller også inn. Små barn og tynne personer vil ha et raskere varmetap enn overvektige.

Værforholdene på åstedet og om kroppen var nedsenket i vann, innvirker også på varmetapet.

Graden av dødsstivhet og dødsflekker er også en pekepinn for å finne dødstidspunktet. Men det er store individuelle forskjeller for når dette inntrer.

Ut fra disse metodene kan rettsmedisinerne bare anslå dødstidspunktet med et slingringsmonn på tre til syv timer, hevder de nederlandske forskerne.

Tar med klær og lufttemperatur

De nederlandske forskerne har utviklet en ny matematisk modell som bruker 3D-datasimulering, som kan tidfeste når døden inntraff mer nøyaktig.

Opplysninger om kroppen og omgivelsene blir lagt inn i en spesiallaget matrise med celler som ligger ved siden av hverandre.

Modellen beregner hvordan varme kan forflytte seg mellom de ulike cellene, etter termodynamiske egenskaper i de ulike materialene, som for eksempel klær eller hud.

Dette gir et overslag som beregner mer nøyaktig når vedkommende døde.

Donerte kropper

Forskeren Maurice Aalders og hans team i Nederland, testet så datamodellen på fire døde personer som hadde donert kroppene sine til forskning.

Det var fra fem timer til 50 timer siden dødstidspunktet da forskerne testet ut modellen på kroppene.

Forskerne matet modellen med hudtemperaturen ulike steder på kroppen og lufttemperaturen der de døde. Datamodellen justerer for ulike faktorer som varierer, samt posisjonen kroppen lå i.

Resultatene tyder på at datamodellen kan forutse dødstidspunktet med én times nøyaktighet, hevder forskerne. Altså en klar forbedring i forhold til standardmetoden.

Hvis kroppen blir funnet raskt, kan dødstidspunktet fastslås med en margin på pluss minus en halvtime, hevder de.

Neste skritt blir nå å teste ut metoden på ekte, mistenkelige dødsfall ved åsteder i Nederland. Metoden skal foreløpig ikke brukes som bevis i rettssaker.

Spennende, men skeptisk

Forskerne har lagt inn hudtemperaturen i en datamodell som justerer for personens fettprosent, hudtykkelse og tykkelsen på klærne. Slik har de fått et mer nøyaktig dødstidspunkt, helt ned til en halv times intervall på en av kroppene.

- Denne studien er veldig spennende, sier rettsmedisiner og førsteamanuensis Arne Stray-Pedersen tli forskning.no.

Han er overlege i rettspatologi ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo.

Men han mener datamodellen er det eneste virkelig nye ved denne studien.

Temperaturmålinger av lik er den mest brukte metoden for å beregne dødstidspunktet. I løpet av de første 24-36 timene faller kroppstemperaturen ned til samme temperatur som i luften omkring.

- Ved drap vil rettsmedisinere gjøre målinger av temperaturen på ulike steder på kroppen, og beregne dødstidspunktet med utregningsmetoder basert på tabeller av data fra tidligere målinger, forklarer han.

Temperaturfallet er også avhengig av isolasjonsevnen til tøyet som er på kroppen. Forskerne bak denne studien mener de har løst dette problemet, men Stray-Pedersen er likevel skeptisk:

- De har bare testet ut modellen på fire lik som har ligget på et kjølerom, og det er opplagt at den må testes ut på langt flere, før de kan si hvor nøyaktig den er, sier han.

Små avvik i temperatur gir store utslag i tidspunkt

I praksis er det også utfordrende at temperaturfallet i kroppen varierer med temperaturen i omgivelsene, det er usikkerhet ved selve temperaturmålingene og beskjedne avvik gir store utslag for beregnet dødstidspunkt.

Det er også feilkilder med strålevarme fra underlag og med at tøy har ulik isoleringsevne alt etter om det er tørt eller fuktig.

- Men tverrfaglig forskning hvor rettsmedisinere samarbeider med matematikere og fysikere og lager modeller basert på ulike metoder, kan være det som gir fremgang i faget, sier han.

Øyevæske-målinger

Ifølge Stray-Pedersen er kjemiske analyser av øyevæsken en av de mest presise metodene rettsmedisinerne har idag.

Hans kollega Torleiv Ole Rognum utviklet denne metoden. Rognum, som nå er professor emeritus, gjorde et nitidig arbeid ved å ta prøver av lik som lå i ulike temperaturer i kjølerom, og metoden er validert gjennom åstedsarbeid der dødstidspunktet var kjent fra troverdige vitner.

Glasslegemet i øyet er nokså beskyttet mot ytre miljøpåvirkning. Kalium-nivået i øyevæsken øker etter døden som ledd i at cellene gradvis bryter sammen. Dette skjer lineært de første fire døgnene etter døden.

Kaliummålinger kan kombineres med målinger av nedbrytningsstoffet hypoxanthin i øyet, noe som gir et enda sikrere resultat. Men også disse målingene må korrigeres for temperaturen i omgivelsene.

- Ved å bruke slike øyemålinger kan vi få estimater ned på timenivå, som må sies å være svært bra, sier Stray-Pedersen. Det beste estimatet vil som regel være å kombinere ulike metoder, sammen med å bruke de klassiske dødstegnene.

Øyevæskemålinger er i vanlig bruk i Norge nå.

Referanser:

L. Wilk mf: Reconstructing the time since death using noninvasive thermometry and

numerical analysis. Science Advances, 29. Mai 2020. DOI: 10.1126/sciadv.aba4243

T. Dahl Pedersen: Angivelse av dødstidspunkt – en litteraturstudie. Prosjektoppgave i rettsmedisin ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, 2015.

T. Rognum, A. Stray-Pedersen mf: Estimation of time since death by vitreous humor hypoxanthine, potassium, and ambient temperature. Sammendrag. Forensic Science International, 9. mars 2016.

T. Rognum: Lærebok i rettsmedisin. 2016