Depresjon og angst er vanlige symptomer for pasienter med demens, og forskerne ser ingen forskjell i behandlingen om det finnes en egen avdeling for APSD på sykehus i nærheten.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Forskere finner lite resultater av demensbehandling på sykehus
Pasientene får ikke bedre behandling om det finnes en egen demensavdeling på nærmeste sykehus. Problemet ser ut til å være at kunnskapen ikke kommer ut dit pasientene bor.
– Det er ikke forskjell på pasientgruppene, forteller forskningsleder Sverre Bergh på Sykehuset Innlandet.
Helseforetaket har sin egen ressursenhet for demens på Sanderud utenfor Hamar. Men det har lite å si for det store flertallet av pasienter med demens i Innlandet, viser fersk forskning.
Depresjon og angst
– Vi har sammenlignet to grupper. Den ene er personer som bor i områder der det er en bestemt type avdeling for demensbehandling på sykehusnivå. Den andre gruppen bor i områder som ikke har slike spesialenheter eller i land der det ikke finnes noen slik enhet, forklarer Bergh.
Disse enhetene behandler pasienter som har demens med andre symptomer i tillegg til kognitiv svikt.
– Det kan være apati, depresjon, psykose, aggresjon, dårlig søvnrytme – vi ser på tolv forskjellige symptomer, forteller han til forskning.no. – I løpet av demensen har omtrent alle pasientene sånne symptomer. Depresjon og angst er veldig vanlig.
APSD
Med en firebokstavsforkortelse heter det APSD: Adferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.
– Ressursenheten for demens hos oss er en liten avdeling med fire til seks senger. Den er for dem som har demens med alvorlige symptomer og som trenger ekstra oppfølging som ikke kommunen og sykehjemmene klarer å gi tilstrekkelig behandling av, sier Sverre Bergh.
Det europeiske prosjektet som han og Sykehuset Innlandet har vært en del av, har funnet ut at det ikke gir bedre utfall for pasienter med demens å bo i et område som har en slik avdeling. Bergh tror at resultatene handler om hvordan studien er designet, ikke om at ikke avdelingen hjelper:
Få blir innlagt
– Det er bare et fåtall av pasientene som har vært innlagt på avdelingen, sier han.
De som er med i den norske delen av studien, er det fordi de bor i Innlandet fylke og kan henvises til avdelingen hvis det trengs.
– Men hvis de ikke henvises, er spørsmålet om kunnskapen fra avdelingene drypper ut i kommunene. Det har den åpenbart ikke gjort, sier han.
Det er det mange mulige forklaringer på, mener forskningslederen. – Pasientens sykdom forløper som den gjør uavhengig av om det finnes en avdeling på sykehusnivå. Andre funn viser at det å bli lagt inn, har noe å si for sykdomsforløpet mens du er innlagt, men ikke nok, sier han.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Sykepleiere reiser rundt
Ressursenheten for demens har et eget program for samarbeid mellom alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem. Samaks, som det heter, sørger for at sykepleiere fra Sanderud reiser rundt for å veilede og undervise kollegene sine på sykehjemmene i Innlandet.
– Det har ikke andre land, peker Bergh på. – Dette er et prosjekt vi har holdt på med i mange år, så det er tilfeldig at vi har det samtidig med at vi er med på denne studien. Vi har ikke undersøkt effekten av det konkret, men jeg har veldig tro på denne samhandlingen.
Annonse
Bergh forteller om store forskjeller i demensbehandlingen mellom de europeiske landene. Recage, som prosjektet heter, ledes fra Italia og har med forskere fra seks andre land.
– I Norge bruker vi kommunehelsetjenesten og sykehjemmene aktivt. Andre land, som for eksempel Italia, bruker nesten ikke sykehjem eller hjemmetjeneste; demens er familiens ansvar. Det vil også påvirke hvordan forløpet av en sykdom er. Det kan være større behov for å bruke sykehus når du ikke bruker sykehjem, sier Sverre Bergh.
Trenger kompetanse
Forskningsleder Anne Rita Øksengård i Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for mer forskning og økt kunnskap om demens.
– Det krever god kompetanse å utrede, tolke og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens, og det varierer i hvilken grad denne kompetansen finnes hos de som utreder, sier hun.
– Vi får mange henvendelser om atferdsmessige symptomer ved demens og hvordan pårørende og helsepersonell bør takle dette. Det er utvilsomt noen av de mest utfordrende problemene som oppstår i tilknytning til mange demenssykdommer, skriver Øksengård i en e-post til forskning.no.
Hun mener det kan være nyttig med en ressursgruppe for demens på sykehus for å hjelpe sengepostene når de står overfor vanskelige problemer, men mener at fastvakt ofte er den beste hjelpen mot uro og utagering.