– Kvinner bruker e-sport som middel for opposisjon og personlig frihet fra et mannsdominert system, sier Umer Hussain. Han forsker på rase, religion og kjønn i e-sport.
Mangler frihet
Nå har han og kollegene ved Texas A&M University intervjuet kvinnelige e-sportutøvere i Gilgit-Baltistan lengst nord i Pakistan.
– Dette er utøvere som møter systematisk marginalisering i et område der de ikke har sosial eller politisk frihet, sier Hussain til forskning.no.
Jeg kan være den jeg er når jeg spiller Tekken 7.
«Zehra» (19)
Han trekker frem at det meste av forskningen på e-sport handler om Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia. I denne studien har forskerne dybdeintervjuet ni kvinner fra 19 til 29 år. Alle spiller PlayerUnknown's Battle Ground (PUBG). Flere av dem er aktive i andre spill i tillegg.
Umer Hussain forsker på rase, religion og kjønn i e-sport.(Foto: Texas A&M University)
Aggressive, hvite menn
Flertallet spiller som hvite menn, og er gjerne aggressive helter i spillet. – De bruker e-sport til å vise sitt virkelige jeg og til å unnslippe kollektivistisk kultur og sosiale normer, ifølge Umer Hussain.
Han peker på at de på den ene siden bruker e-sport som et verktøy for frigjøring. På den annen side har de tatt opp i seg forestillingen om at det er menn som bestemmer, og de føler seg mindreverdige sammenlignet med mennesker med lysere hud.
Gruppechat
– Jeg kan velge hvilken type jeg vil spille som, sier den 19 år gamle PUBG- og Tekken 7-spilleren «Zehra». – Jeg kan være den jeg er når jeg spiller Tekken 7!
Du kan være med på gruppechat, du kan skrive hva som helst og ingen kan dømme deg.
«Saba» (23)
«Saba» (23) spiller også Street Fighter og Resident Evil.
– Jeg liker å være anonym. Jeg kan være den jeg vil være. Du kan være med på gruppechat, du kan skrive hva som helst og ingen kan dømme deg. Jeg liker følelsen av frihet, sier hun.
Når de pakistanske kvinnene velger identitet som mann i spillet, så er det ikke fordi de har noe ønske om å kamuflere at de er kvinner.
– Jeg har aldri tenkt på hvorfor jeg velger mannlige figurer. Jeg tipper det er naturlig fordi de er mektige, sier «Saba».
Venner
– Jeg velger vanligvis mannlige figurer fordi de er sterkere og gir meg bedre mulighet til å ta ut all frustrasjonen når jeg er anspent, sier «Bakhtawar» (29).
Hun forteller at hun bruker spillene som en flukt og en mulighet for å skaffe seg et privat rom.
– Jeg har ikke mange venner. Du vet at det er vanskelig å skape venner i vår kultur. Men jeg hadde en fantasivenn, forteller Zehra, som er en av flere som bruker e-sport som virkelighetsflukt omtrent på samme måte som mindre barn bruker fantasivennene sine.
Annonse
I Irak er mobilversjonen av PUBG blitt så populær at ungdommene i landet omtales som «PUBG-generasjonen».(Foto: Safin Hamed, AFP/NTB)
Skjermen gir kvinnene mulighet til å være sammen med andre selv om det er aktiviteter de ikke får lov til å være med på.
Å delta i e-sport er mye enklere for muslimske kvinner enn å delta i fysisk sport.
«Sonia» (23)
– Det er ikke mange som ville like at vi var med på fysisk idrett. Å delta i e-sport er mye enklere for muslimske kvinner enn å delta i fysisk sport, sier «Sonia» (23). Mens «Rafia» (23) forteller hvordan spillet PUBG lar henne ta den lederrollen som hun aldri får mulighet til å ta utenfor den digitale verdenen.
Fellesskap
Førsteamanuensis Beate Lie Sverre ved Universitetet i Sørøst-Norge peker på hvordan dataspill kan gi en opplevelse av et fellesskap.
Sosial kontroll forekommer blant pakistanske kvinner i Norge, men også i andre miljøer, fastslår Beate Lie Sverre, som sammenligner det med «bygdedyret».(Foto: USN)
– Jeg sensurerte faktisk en masteroppgave rett før sommeren om ungdom som bor i Norge, deres erfaringer og hvordan de lever med samfunnets fordømming av det å være hektet på dataspill. Det som er viktig er nettopp denne fellesskapsfølelsen, sier hun til forskning.no.
– Hele poenget er at man må søke noen nettverk og oppleve en tilhørighet, og det går an å oppleve gjennom e-sport.
Sverre har forsket på pakistanske kvinner i Norge. De forteller om et miljø som utøver stor sosial kontroll overfor både unge og gamle kvinner. Dette er en form for sosial kontroll som forekommer i mange typer miljøer, ifølge Beate Lie Sverre, som sammenligner det med «bygdedyret» i Norge.
Referanse:
Umer Hussain, Bo Yu, George B. Cunningham og Gregg Bennett: “I Can be Who I Am When I Play Tekken 7”: E-sports Women Participants from the Islamic Republic of Pakistan. Games and Culture, mars 2021, doi: 10.1177/15554120211005360. Sammendrag.
