Krigen i Ukraina, flom, tørke og matsvinn truer verdens matvareforsyning. Også Norge rammes. Vi er sårbare fordi vi importerer 50 prosent av fôr til husdyr og oppdrettsfisk.

Norge er et av landene i Europa som er mest avhengig av fôrimport.

Skyhøye gjødselpriser, mangel på vann og arbeidskraft er andre utfordringer.

Derfor haster det å forske frem mer effektive måter å produsere mat på.

Mangel på hvete, mais, matolje og ris

Vi står vi nå midt i den perfekte storm, ifølge The Economist.

Klimaendringer, befolkningsvekst, pandemi, krig, eksportbegrensninger som følge av krigen i Ukraina har ført til global knapphet på hvete, matolje, mais og ris.

Dette kan gi politisk uro.

I tillegg går en tredel av maten tapt av svinn. Enten under transport til markedene eller etter at vi har kjøpt den på butikken.

– Hvis vi skal løse utfordringene, må forskning til for å effektivisere matproduksjonen, sa Øyvind Fylling-Jensen Nofimas administrerende direktør på Arendalsuka mandag.

Nofima er et institutt som forsker på matproduksjon.

Digitalisering kan øke matsikkerhet

Å utvikle og ta i bruk ny, avansert teknologi kan effektivisere produksjonen av både frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt. Avanserte sensorer, droner og satellitter brukes allerede.

– Kyllingprodusenter bruker sensorer på samlebåndet for å måle hver bidige kyllingfilet for protein- og fettinnhold, fortalte seniorforsker Jens Petter Wold i Nofima.

Han leder også DigiFoods, Senter for forskningsdrevet innovasjon.

Fjerner syk kylling

Kylling kan av og til få en muskelsykdom som gjør at kvaliteten på muskelen blir dårlig.

– Disse filetene blir automatisk sortert ut av en robot, fortalte Wold.

Opplysningene går tilbake til bøndene, som vet hva de har fôret kyllingen med. Dermed kan de finne ut hva som skal til for å redusere risikoen for sykdom senere.

Ansiktsgjenkjenning av kyr i fjøset

– Kameraer i fjøset kan bruke ansiktsgjenkjenning på kyr for å sikre at hver enkelt ku spiser nok fôr, sa han.

Teknologien kan skille hver enkelt ku fra hverandre og identifisere kyr som har mistet matlysten og ikke spiser nok. Så kan bonden sette inn tiltak. Dette gjør at også lønnsomheten blir bedre.

Dette bidrar også til å bedre dyrevelferden.

Lakseoppdrett langt fremme

Sensorer kan også brukes for å sjekke om krabber er tomme for innmat, men har nok mat under skallet før den selges.

Lignende teknologi kan også avdekke parasitten kveis i torskefileter.

– Dette er veldig viktig for å hindre forbrukerklager på maten de kjøper, sa Wold.

Særlig lakseoppdrettsbransjen har brukt slik høyteknologi lenge. Den er utviklet i nært samarbeid med produsentene.

– Forskning i samarbeid med matvareprodusentene er veldig verdifull for Norge, sa han.

Maskinen Thorvald fjerner meldugg

Lignende teknologi kan også brukes for å hindre potetsvinn til produksjon av pommes frites.

Jordbærprodusentene har lenge brukt maskinen Thorvald til å bli kvitt meldugg som kan svekke produksjonen.

– Dette er en maskin som bruker ultrafiolett lys til å fjerne sykdommen. Dette arbeidet er det veldig vanskelig å få mennesker til å gjøre og er veldig ressursbesparende, sa Wold.

Thorvald kan også læres opp til å plukke jordbær.

Satellitter kan vise behov for gjødsling

Sensorer som overvåker avlinger kan avdekke behov for gjødsling og vann.

Her brukes både droner og satellitter over store områder, forklarte Wold.

– Disse teknologiene er viktig for å bedre kvaliteten på råvarene, få mest mulig ut av ressursene og hindre svinn. Det bedrer også lønnsomheten, sa han.

Matolje kan bli mangelvare i forbindelse med krigen i Ukraina.

Det forskes nå mye på å forsøke å utnytte restråstoff til å lage matolje, fra for eksempel kyllingproduksjon.

Maskinlæring bedrer driften

Alle tall som samlet inn av sensorene, kan puttes inn og analyseres ved hjelp av maskinlæring for å øke produksjonen.

Bonden vil da kunne justere produksjonen og få optimal bruk av råvarene.

Det reduserer svinnet av innsatsfaktorer.

Nofima samarbeider med Sintef, NMBU og industrien om å utvikle denne teknologien, i nært samarbeid med industrien.

Høye investeringskostnader

Mye av denne teknologien er kostbar og kan ligge på mellom 300.000 kr og en million i investeringer.

For noen bønder kan dette være for høye kostnader å ta alene.

Andre maskiner leies ut, slik at bøndene ikke trenger å bruke så mye penger.

Det gjelder blant annet maskinen Thorvald, som leies ut til å behandle meldugg. Da betaler bonden per areal som blir behandlet.

Mer utfordrende og variert arbeid

– Norge er langt fremme når det gjelder digitalisering og robotisering i landbruket, sa Anne Berit Aker Hansen i en paneldebatt etterpå. Hun er leder av Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet.

Hele 50 prosent av norske kyr melkes nå med robot.

– Mange er bekymret for tapte arbeidsplasser. Men vi mener dette i stedet vil føre til mer utfordrende og bedre arbeidsplasser, og at arbeidet på gården og i fabrikker heller blir mer variert og interessant, sa hun.

Men om norske produksjonsbedrifter skal lykkes i å ta i bruk ny teknologi, må arbeidsgiverne sørge for å gi sine ansatte kompetanseøkning, understreket hun.