– Formålet med spillet er å informere om vanlige manipulasjonsteknikker, forklarer en av forskerne som står bak spillet.(Foto: Shutterstock/Frederik Guy Hoff Sonne)
Dataspillet «Bad News» skal vaksinere deg mot falske nyheter
15 minutter med spillet skal gjøre deg bedre rustet i møtet med feilinformasjon. Dansk forsker mener vaksine-metaforen er overdrevet.
Frederik Guy HoffSonneJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Et gratis dataspill der man læres opp til å spre «fake news», skape polarisering, konstruere konspirasjoner og trolle på sosiale medier.
Det lyder som et mareritt for de som kjemper mot falske nyheter.
Men det kan faktisk være en del av løsningen.
15 minutter med dataspillet «Bad News», som forskere fra University of Cambridge står bak, kan vaksinere mot feilinformasjon. Det kommer fram i en studie som nylig er utgitt i tidsskriftet Royal Society Open Science.
En av forfatterne, forsker Jon Roozenbeek, forteller at de har forsøkt å lage et spill som er morsomt og som ikke virker for belærende.
– Derfor valgte vi at spillerne skulle ta rollen som «skurk», forklarer Roozenbeek. Han forsker på sosiale medier og feilinformasjon ved Cambridge University.
Å kalle spillet for en vaksine mot feilinformasjon er imidlertid en overdrivelse, mener forsker Jakob Bæk Kristensen, som forsker på nettopp feilinformasjon ved Roskilde Universitet. Kristensen har ikke vært en del av den nye forskningen.
Et eksempel fra spillet hvor en falsk profil for den amerikanske presidenten Joe Biden lanserer et nytt navn på Canada.(Screendump: getbadnews.com)
Vil forklare manipulasjonsteknikker
I spillet lærer du seks teknikker for feilinformasjon:
opprette falske profiler
manipulere med folks følelser
polarisere debatten
finne opp konspirasjoner
diskreditere motstanderne dine
trolle på sosiale medier
– Formålet er å forklare de vanlige manipulasjonsteknikkene som ligger til grunn for feilinformasjon, forklarer Jon Roozenbeek.
To eksperimenter tyder på at det har en effekt.
De to eksperimentene
Forskerne brukte to eksperimenter for å teste effekten av spillet.
I det første eksperimentet spilte 1.216 testpersoner «Bad News».
Før og etter ble deltakerne bedt om å vurdere troverdigheten av oppslag fra troverdige nyhetskilder som Reuters og Associated Press og fra lite troverdige nyhetskilder.
Etter spillet scoret lite troverdige kilder i gjennomsnitt en 64 prosent lavere.
I det andre eksperimentet ble 968 testpersoner delt i to grupper.
De to gruppene (AB og BA) ble presentert for ulike nyhetsoverskrifter fra troverdige og lite troverdige nyhetskilder før og etter å ha spilt «Bad News».
I en av gruppene (AB) scoret lite troverdige kilder i gjennomsnitt en 54 prosent lavere etter spillingen.
I den andre gruppen, som ble presentert for andre overskrifter, fantes ingen effekt.
Testpersonene ble flinkere til å identifisere falske historier som lite troverdige, konkluderer forskerne.
Eksperimentene bekrefter dermed resultatene fra flere tidligere studier.
– Varigheten av effekten er faktisk ganske god, forteller Jon Roozenbeek, som mener at virkningen gjelder i to måneder eller mer.
Bygger på en teori om «mentale antistoffer»
Ideen bak spillet bygger på en læringsteori, en såkalt inokulasjonsteori. Det er en form for psykologisk vaksine.
Ifølge teorien kan folk utvikle mentale antistoffer hvis de utsettes for holdninger eller informasjon – blant annet feil informasjon – som de senere må forholde seg til.
Annonse
– Prosessen har vist seg å gi psykologisk resistens mot framtidige forsøk på manipulasjon. På samme måte som medisinske vaksiner gir resistens mot bakterier eller virus, skriver forskerne i studien.
– Spillet oppnår dette ganske effektivt, konstaterer Roozenbeek.
Overdrevet formulering
Men vaksine-metaforen går for langt, mener Jakob Bæk Kristensen, selv om han er positivt innstilt til spillet:
– Det er veldig pedagogisk, at man selv må lage en falsk medieorganisasjon. I stedet for å gjøre det til ren undervisning. Det er bra og spennende, sier han.
– Men jeg synes det blir en overdrivelse å kalle det en vaksinasjon mot feilinformasjon, sier Kristensen.
Spillet forbedrer spillernes evne til å forstå mekanismene bak falske nyheter. Det viser studien, påpeker han.
Forskerne har gjennomført eksperimenter med to grupper som skal vurdere overskrifter fra sanne og usanne nyheter. Her er det bare én av gruppene som faktisk får en effekt av spillet.
Det tyder altså på at effekten av spillet er avhengig av hvilke overskrifter det er snakk om.
– Spillet gir en grad av generell immunitet mot feilinformasjon. Men det er viktig å påpeke at vi ikke kan forvente en slags psykologisk flokkimmunitet, forteller Jon Roozenbeek.
Hva er feilinformasjon?
Spørsmålet er også om en flokkimmunitet mot feilinformasjon noen gang kan oppnås.
Annonse
Mange ytringer kan ligge i en gråsone.
– Det er en hel debatt om når noe er feilinformasjon og når noe er en mening eller kritisk ytring innenfor ytringsfrihetens rammer, forklarer Jakob Bæk Kristensen.
– Det finnes debatter der folk overdriver, men som ikke er falske. Hvor mye visste regjeringen for eksempel om lovhjemlene under korona? Det kan det spekuleres mye i uten det blir faktisk falske nyheter.
Debatten om feilinformasjon og falske nyheter kan åpne døren til en større filosofisk samtale, innrømmer Jon Roozenbeek.
Utviklet for skolen
Men hvis man vil gå til kamp mot feilinformasjon, er man nødt til å gå dypere, påpeker Jakob Bæk Kristensen.
– Jeg savner et element hvor man må søke etter ekstra informasjon, for eksempel å prøve å finne andre kilder, påpeker han.
– Spillerne lærer om mekanismene på sosiale medier. Det er fint. Men det løser ikke de større problemene med falske nyheter. Så jeg føler mer at det er et godt verktøy for å utdanne barn i medieforståelse enn det er en vaksine, legger han til.
Jon Roozenbeek forteller at formålet med spillet er til bruk i skolen. Han kan informere om at spillets hjemmeside får omtrent en million sidevisninger i året.
– Så det er en nyttig ressurs, konstaterer han.
Spillforsker: – Glimrende edutainment
Forsker Pawel Grabarczyk forsker på spilldesign ved IT Universitet i Danmark. Han mener spillet har gode og dårlige sider.
Annonse
– Som gamer er jeg ikke imponert. Det ble raskt ganske kjedelig, sier Grabarczyk.
– Men som forsker er jeg faktisk ganske begeistret. Jeg mener at spillet gir informasjon om i et veldig komplekst emne.
Spillet faller innen kategorien av læringsspill – også kalt «edutainment».
Grabarczyk mener det er et glimrende edutainment-spill, særlig siden det er gratis, nettbasert og tar liten tid å spille.
Kan spillet virke mot sin hensikt?
Men å lære folk å spre falske nyheter og skape polarisering høres ut som demagogenes våte drøm. Kan forskerne ha skapt et Frankensteins monster?
– Det spørsmålet får vi ofte. Men vi mener risikoen er ganske lav, svarer Jon Roozenbeek.
Først og fremst tilbyr ikke spillet noen politisk eller økonomisk motivasjon for å spre feilinformasjon.
For det andre har forskerne jobbet for å gjøre spillet morsomt, slik at de mer alvorlige delene av emnet ikke blir berørt.
For det tredje ser det ikke ut til at dataspill fører til skadelig atferd. For eksempel har ikke spillene «Counter-Strike» og «GTA» ført til massevold og drap.
Og til slutt avslører ikke spillet noen hemmelige triks om manipulasjonsteknologier som man ikke allerede kan lese seg til helt gratis.
– Alt spillet gjør, er å snu perspektivet på hodet. Personer som er motivert til å spre feilinformasjon, trenger egentlig ikke spillet, forteller Roozenbeek.
Spillet «Bad News» er tilgjengelig på 20 språk.
Desinformasjon, feilinformasjon og falske nyheter
Ulike former for villedende informasjon kan defineres slik:
Desinformasjon: Designet for å forårsake skade eller fortjeneste.
Feilinformasjon: Spredt av personer som tror på innholdet.
Fake News eller falske nyheter: Artikler basert på falsk informasjon som er framstilt slik at de ser ut som ekte nyheter. Villedning av leseren skjer for å oppnå økonomisk eller ideologisk gevinst.
R. Maertens mfl.: Long-term effectiveness of inoculation against misinformation: Three longitudinal experiments. Journal of Experimental Psychology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1037/xap0000315
