Danmark er et av de landene i verden som tester flest, og et av de eneste landene som sekvenserer alle positive prøver.(Foto: oleschwander / Shutterstock / NTB)
Koronaovervåking: – Alles øyne er rettet mot Danmark
Medier over hele verden forteller om et unikt dansk overvåkingssystem som kan forutsi hvordan smitten i samfunnet sprer seg.
AnneRinggaardJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Internasjonale medier har satt søkelys på den danske håndteringen av koronapandemien etter at forskere fra Aalborg universitet og Statens Serum Institut har utviklet verdens mest komplette overvåking av viruset.
– Alles øyne er nå rettet mot Danmark, sier Kristian G. Andersen, som er professor i immunologi og laboratorieleder i California i en artikkel om den danske strategien publisert i det amerikanske magasinet Sciencemag.
– En massiv virus-sekvenseringsinnsats har gjort det mulig for Danmark, et land med 5,8 millioner innbyggere, å spore spredningen av nye covid-19 varianter tettere enn noe annet land, står det i artikkelen.
Også internasjonale medier som Reuters og Washington Post har fortalt om den danske strategien.
Verdens beste overvåking av virus
Strategien har vakt oppsikt fordi danske forskere er blant de eneste i verden som lager fullstendige gensekvenseringer av samtlige positive koronaprøver.
Dermed har danske myndigheter fått verdens beste overblikk over hvilke varianter som er i omløp i samfunnet og hvor raskt de sprer seg.
Derfor har forskerne for eksempel kunnet forutsi hvor raskt den mer smittsomme britiske varianten B.1.1.7. ville spre seg.
Særlig én forsker er sentral i innsatsen.
Mads Albertsen, som er professor og leder av Albertsen Lab ved Aalborg Universitet, tok for snart et år siden initiativ til en full kartlegging av de virusvariantene som er i omløp.
– Jeg så pressekonferansen der Mette Frederiksen sendte oss hjem i mars, og da tenkte jeg at vi kunne bidra, for gruppen min er vant til å analysere tusenvis av prøver av gangen, sier Albertsen, som er professor på Aalborg Universitets institutt for kjemi og biovitenskap.
Albertsen Lab tok grep
I Mads Albertsens laboratorium utfører forskerne normalt gensekvenseringer av mikroorganismer som kan påvirke miljø og helse.
Det danske Statens Serum Institut (SSI) hadde det travelt med å etablere et nasjonalt testsystem, og de hadde bare kapasitet til å sekvensere noen få stikkprøver.
Albertsens Lab kan sekvensere tusenvis av prøver.
Så Mads Albertsen kontaktet Anders Fomsgaard, som er leder av virus-laboratoriet på SSI for å tilby sin hjelp.
– Jeg sa til ham at hvis dere kan skaffe prøvene, skal vi sørge for at de blir analysert. Uken etter hadde vi de første prøvene, sier professoren.
Siden har det gått slag i slag.
Annonse
– Vår normale forskning har vært på pause. I høst bestemte SSI at arbeidet vårt er en kritisk del av den nasjonale overvåkingen, og senere har vi fått tilsendt samtlige positive koronaprøver fra danske testsenter og sykehus, forteller Albertsen.
Thanks a lot. That’s very good to see. Really impressive what Denmark achieved there. pic.twitter.com/mkIRw3IXId
Økonomen Max Roser, som er forskningsdirektør ved Oxford University og grunnlegger av Our World In Data, omtaler de danske dataene.
Datamaskiner satt sammen med gaffatape
I dag gensekvenserer forskere fra Aalborg Universitet sammen med SSI daglig virus fra 1000 positive koronaprøver.
De har omstilt seg fra egne forskningsprosjekter til å inngå i den nasjonale overvåkingen. Det har vært en del uforutsette utfordringer, sier Mads Albertsen.
– Det har vært utrolig mye kaos underveis, husker han.
For eksempel hadde ikke laboratoriets datamaskiner kapasitet til å lagre den enorme mengden genetiske data fra alle koronaprøvene.
– Noen av datamaskinene våre er satt sammen med gaffatape fordi man må skjære hull i dem for å sette inn nye grafikkort. Men det har vært utrolig mange mennesker som har vært positive og kreative. – Og nå har vi et av verdens beste overblikk over nye varianter, sier Albertsen.
Et unikt datasett
Også på sikt blir de danske dataene en gullgruve, spår Mads Albertsen.
– Dette blir et unikt datasett for å forstå hvordan et virus utvikler seg i en befolkning, og hvordan ulike varianter blomstrer opp og gå tilbake over tid, sier han.
– Nå bruker vi dataene til å forutsi hvordan smitten sprer seg. Men på sikt kan det bli en ressurs som kan brukes til å beskrive en pandemi.
De danske dataene blir lagt inn i en internasjonal database og er fritt tilgjengelige for forskere fra hele verden.
Annonse
Utenlandske journalister henvender seg jevnlig
Før Albertsens Lab ble en del av det danske nasjonale overvåkingsprogrammet, ble det ikke utført så mange helgenomsekvenseringer av koronavirusvarianter.
Statens Serum Institut overvåket nye varianter ved å kartlegge enkelte deler av virusets arvemasse med en såkalt PCR-test og gjennomførte få fulle sekvenseringer.
Med PCR-metoden, som fortsatt brukes i de fleste andre land, kan forskerne finne ut om virus fra positive prøver har spesifikke mutasjoner.
Trine Sørensen fra Albertsen Lab ved en datamaskin lappet med gaffatape (der pilen peker).(Foto: Vibeke Rudkjøbing Jørgensen / Albertsen Lab)
Hvis myndighetene for eksempel leter etter den britiske varianten B.1.1.7, kan de bruke PCR-testen til å analysere nettopp det stedet i virusets arvemasse der B.1.1.7 har mutasjoner som skiller den fra den opprinnelige varianten.
– Men hvis varianten får nye mutasjoner, kan man ikke se det, med mindre man bruker helgenomsekvensering, sier Allan Randrup Thomsen, som er professor i virologi ved Københavns Universitet.
Thomsen er ikke involvert i den nasjonale overvåkingen, men han har merket at innsatsen har blitt verdensberømt.
– Jeg får med jevne mellomrom henvendelser fra utenlandske journalister som vil ha en lokal stemme. Men jeg sender dem videre fordi jeg ikke er med på arbeidet, sier han.
CNN på besøk
Statens Serum Institut, som står i spissen for den nasjonale overvåkingen og arbeider tett sammen med forskerne fra Aalborg universitet, blir også kontaktet av mange utenlandske journalister og forskere.
– Vi får mange henvendelser. I går hadde vi CNN på besøk. Det skyldes at vi er det landet i verden som sekvenserer flest prøver i forhold til antall innbyggere, og vi tester også mer enn de fleste andre, sier Anders Fomsgaard, som er overlege og forsker på SSI.
Det er ikke den eneste grunnen til at utlandet er oppmerksomme på den danske innsatsen, legger han til.
Annonse
– Det er også, fordi vi bruker dataene aktivt sammen med myndighetene, sier Fomsgaard.
– Vi kan overvåke variantene og forutsi utviklingen. For en måneds tid siden sa vi den ville ta over, og nå kan vi se at det skjer.»
– De fleste andre land som utfører gensekvenseringer, bruker det mest til rapportering. Vi bruker det aktivt i beregninger og modeller, slik at vi kan iverksette tiltak for å bremse smittespredningen.
Fomsgaard nevner en annen fordel ved det danske systemet: Myndighetene har mye opplysninger om innbyggerne i offentlige registre, indeksert etter personnummer.
– Vi kan koble opplysninger med genetiske data og finne forklaringer og mønstre. Vi kan for eksempel se om virus sprer seg raskere i bestemte yrker, hvordan smitten sprer seg på arbeidsplasser, blant mink, ved eldrehjem eller ved familieselskaper. Dermed kan vi skreddersy forebyggende tiltak, sier han.
