På en konferanse forrige helg presenterte en spansk forskergruppe nye koronafunn.

Noen barn som ble født av mødre som hadde vært syke med covid-19 under svangerskapet, hadde problemer med å slappe av og kontrollere kroppene sine, ifølge forskerne.

Den spanske forskergruppen mener dette er på grunn av uvanlig nevroutvikling. Nevroutvikling handler om måten nevronene i hjernen vår dannes på.

Nevronene er fundamentet i hjernen og nervesystemet. Det er blant annet de som tar imot inntrykk fra sansene våre og sender impulser til musklene våre, ifølge Queensland Brain Institute.

Ikke kvalitetssikret

– Ikke alle babyer født av mødre som har vært syke med covid-19, har uvanlig nevroutvikling, men dataene våre viser at risikoen er større sammenlignet med de som ikke ble utsatt for covid-19 i livmoren. Vi trenger en større studie for å kartlegge hvor stor denne forskjellen egentlig er, sier Rosa Ayesa Arriola, en av forskerne bak den nye studien.

Dataene forskerne snakker om kommer fra en såkalt upublisert studie. Det betyr at studien ennå ikke har blitt fagfellevurdert – altså at andre eksperter på feltet ikke vurdert forskernes metode. Forskningen er altså så langt ikke kvalitetssikret.

– Rekrutteringen av gravide kvinner ble avsluttet den 28. februar, og den siste nyfødte i studien skal bli undersøkt i oktober. Vi har forhåpentligvis komplette data vi kan dele i de første månedene i 2023, skriver Arriola i en e-post til forskning.no.

Problemer i nevroutviklingen

21 mødre som hadde vært smittet med koronaviruset under svangerskapet og babyene deres, har blitt undersøkt. En like stor gruppe med nye mødre som ikke hadde vært smittet under svangerskapet fungerte som kontrollgruppe.

Barna som ble født av mødre som hadde vært syke, hadde problemer med å slappe av og kontrollere kroppene sine når de ble holdt av voksne, ifølge forskerne.

De slet blant annet med å bevege skuldrene og hodet sitt som normalt. Forskerne frykter at covid-19 er med å varig påvirke barnas motorikk.

Dette gjaldt spesielt babyene til mødrene som var blitt syke sent i graviditeten.

Forskningen er for øyeblikket begrenset til hvordan barna var etter seks uker. Som en del av et videre forskningsprosjekt er planen å utvide til nærmere 100 par kvinner og barn over lengre tid.

Tidlig ute

– Det gjøres mange studier på betydningen av covid-infeksjon i svangerskap. Dette er en upublisert studie og består kun av 21 kvinne-barn-par i infeksjonsgruppen med en like stor sammenligningsgruppe, skriver Fredrik Skår, lege ved Folkehelseinstituttet (FHI), i en e-post til forskning.no.

– Det er en veldig liten studie. Så her blir det viktig å følge med på kunnskap som kommer i tiden fremover, både fra denne gruppen og om andre forskningsgrupper finner det samme, skriver han.

– Dette er det rette øyeblikket for å etablere internasjonale samarbeid som kan hjelpe oss med å følge med på nevroutviklingen til barn født under pandemien, sier Arriola.

– Forskning på dette feltet er avgjørende for å forstå og forebygge fremtidige nevrologiske problemer og mental-helse svakheter hos barn i de kommende årene, sier hun.

Gravid og virussyk?

Vi kan altså ikke si for sikkert om det er noen sammenheng mellom koronaviruset og sykdom hos babyer. Men hva med andre virus? Er virus noe å være redd for når man er gravid?

– Generelt er virusinfeksjoner i graviditeten sjelden farlig. I begynnelsen av pandemien var man redd for at det å bli smittet i svangerskapet skulle gi akutte hendelser i svangerskapet, noe som derfor ble grundig fulgt opp, skriver Skår.

– Det viser seg at viruset i seg selv ikke gir høy risiko for alvorlige hendelser hos fosteret i svangerskapet. Kvinnens sykdom gjør henne derimot mindre motstandsdyktig mot luftveisvirus og på den måten kan bli mer alvorlig syk enn ikke-gravide på samme alder. Alvorlig sykdom hos mor kan sekundært påvirke fosteret, skriver han.

Det er imidlertid noen virus som kan skape komplikasjoner under svangerskap.

Hvis man mot formodning skulle få virussykdommen røde hunder, så kan det lede til en spontanabort, ifølge FHI. Vi vaksinerer mot denne sykdommen og den er helt utryddet i Norge.

Kan ikke utelukke noe

Verden har hatt 532 millioner tilfeller av covid-19 siden utbruddets start, ifølge WHO.

– Etter en så stor smittespredning vi nå har hatt i verden vil det gjennomføres mange studier for å se ettervirkningene av infeksjon under graviditeten på det nyfødte barnet, skriver Skår.

– Dette er også en av grunnene til at man anbefaler vaksinasjon i befolkningen, ettersom dette senker sannsynligheten for å få en alvorlig sykdom, som igjen kan redusere risikoen for at fosteret får ettervirkninger av virusinfeksjonen.

– Ettersom viruset ikke er en kjent sykdom hos mennesker fra tidligere, kan vi ikke utelukke at det kan komme senkomplikasjoner på barn av mødre som har vært smittet i svangerskapet, skriver han.

Derfor er det viktig å følge opp med ny og større forskning på både fostre og nyfødte barn, nå etter pandemien, ifølge Skår.

Referanse:

Pressemelding om den upubliserte studien kan leses her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også

Vi vet altfor lite om langvarige plager etter infeksjoner, mener forskere