Husker du? Skolene var stengt og elevene mistet læring. Men ifølge Utdanningsdirektoratet gikk det bra i Norge.(Foto: Erik Johansen, NTB)
Skoleelevene lærte mindre – men ikke i covid-åpne Sverige
Skoleelevene rundt i verden mistet læring tilsvarende et tredjedels skoleår som følge av covid-pandemien. Men i Sverige, der skolene holdt åpent, lærte de like mye som vanlig.
Pandemien gjorde at skoleelevene lærte mindre. Aller verst gikk det ut over de fattigste.
Det forteller Per Engzell til forskning.no.
Han forsker blant annet ved University of Oxford. Sammen med kollegene der har han funnet ut hvor mye læring som gikk tapt da skolene var stengt under pandemien. Svar: Et tredjedels skoleår.
– Mange forutså allerede i den innledende fasen av pandemien at omfattende skolestengninger ville få alvorlige konsekvenser. Men selv om innsikten var der, var det få land som viste politisk mot nok til å prioritere barns læring, sier Engzell.
Den nye studien viser ikke bare at skoleelever mistet flere måneders ny kunnskap, men også at det gikk aller best i Sverige.
– De svenske elevene har klart seg uten konsekvenser, sier Engzell. Han har sett på elever rundt i hele verden. Norge er ikke med i studien, siden det ikke finnes norsk forskning som passer inn i arbeidet, forteller han.
– Skolene var stengt i Norge, så vi tror at det har hatt konsekvenser der. Samtidig ser vi at i Danmark klarte elevene seg også rimelig bra. Men det ser ulikt ut for ulike aldersgrupper. De yngre elevene kom tilbake tidligere og fikk høyere lærertetthet og mer intensiv undervisning i kjernefagene, så de presterte bedre, forteller han.
Per Engzell er forsker ved Stockholms universitet, og også tilknuttet University College London og Nuffield College i Oxford.(Foto: Stockholms universitet)
– Riktig i Sverige
Kunnskapstapet kom tidlig i pandemien og har vært der siden. Men altså ikke i Sverige.
Selv om innsikten var der, var det få land som viste politisk mot nok til å prioritere barns læring.
Per Engzell
– Dette tyder på at den vanskelige beslutningen om å holde skoler åpne, tross alt var riktig vei å gå. Alle tiltak innebærer en avveining mellom ulike risker, men skolenes rolle i smittespredningen av covid-19 har vist seg å være relativt liten, ifølge Engzell.
– Sveriges holdning i pandemien har møtt kritikk, men beslutningen om å prioritere elevers skolegang var velbegrunnet og fremstår i ettertid som klok, ifølge den svenske forskeren.
Fattigste tapte mest
Han ser at flere land har investert i tiltak for å ta igjen det tapte. Foreløpig er det for tidlig å si hvor godt de har virket.
Men én tendens er tydelig:
– Barn fra familier med dårlig råd og foreldre i lavlønnsyrker eller uten høyere utdanning, ble langt mer påvirket av skolestengningene, sier Engzell, som mener skjevhetene er en krise i seg selv:
– I fattigere land har dette fått mye alvorligere konsekvenser. Dessuten ser vi denne forskjellen i land etter land: De som har foreldre med høyere utdanning, klarer seg ganske bra, men ikke de som har fattige foreldre.
Dette mønsteret, at økonomi og utdanning fører til store forskjeller, er tydeligere enn mønsteret som viser forskjeller ut fra hvor lenge skolene var stengt. Ifølge Per Engzell er det mye vanskeligere å kompensere for tapt læring i ettertid enn det er å forebygge.
Annonse
Sårbare i Norge
Forskjellene er tydelige i Norge, også.
– Elever som er sårbare i en vanlig skolehverdag, vil være ekstra sårbare når rammene rundt opplæringen blir annerledes og – for mange – svekket, heter det i den såkalte Parr-rapporten. Utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Statsforvalteren i Oslo og Viken ledet den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som skrev rapporten i 2021.
Utdanningsdirektoratet, på sin side, viser til en rapport fra i fjor om mulige konsekvenser av koronapandemien. Ifølge rapporten har elevenes prestasjoner i lesing, regning og engelsk vært relativt stabile.
– Det er derfor lite som tilsier at pandemien overordnet sett har hatt store konsekvenser for norske elevers grunnleggende ferdigheter, ifølge rapporten.
Verst i trangbodde områder
De bydelene i Oslo der smittetrykket var hardest, har hatt dårligere resultater enn resten av landet. Dette er også de områdene der familiene bor trangest, slik at mulighetene til digitale møter og nettjobbing har vært dårligere.
Elevene på ungdomsskolene har vært mer påvirket av pandemien enn elevene på barneskolene, ifølge Utdanningsdirektoratet. Ungdomsskolene var stengt oftere enn barneskolene.
