Da møtene plutselig måtte holdes på nett, ble alle usikre på hvordan de skulle gjøre det. Dermed var det noen som så muligheten for å albue seg litt lenger opp i det diplomatiske hierarkiet.
– Når noe slikt skjer, forsøker de kanskje å utfordre ordningen gjennom å finne en måte som signaliserer status for sitt eget land, sier Elsa Hedling.
På like fot
Hun forsker ved Lunds universitet. Nå har hun sett på hvordan makthavere over hele verden demonstrerer statusen sin i digitale møter.
– Vanligvis finnes det en veldig strikt visuell protokoll, forklarer Hedling til forskning.no.
Statslederne skal signalisere at de er likestilte, og det er for eksempel vanlig å ha med ett flagg per land. Ikke flere. Et annet eksempel: Da Stalin, Roosevelt og Churchill møttes etter annen verdenskrig for å diskutere Tysklands fremtid, ble det satt inn ekstra dører slik at de tre kunne komme inn i møterommet samtidig.
Sprit og ti flagg
Da møtene ble flyttet fra møterom til skjerm, derimot, forsvant de kjente rammene.
På det første digitale G20-toppmøtet, 26. mars 2020, stilte India og Indonesia med ti flagg i bildet. Xi Jinping satt i Folkets store hall og Donald Trump i situasjonsrommet i Det hvite hus.
Emmanuel Macron deltok ikke bare i møtet fra Élyséepalasset – han passet også på å ha en flaske håndsprit foran seg på skrivebordet for å understreke Frankrikes «krig mot viruset».
– De forskjellige statene signaliserer status gjennom hvordan de rigget Zoom-møtene, sier Elsa Hedling.
Som folk flest
Hun mener at også de aller fleste som ikke er diplomater eller statsledere, kan kjenne seg igjen i at de tenkte mye på hvordan de skulle rigge seg til på de første digitale møtene.
– De fungerte på hva de skulle ha i bakgrunnen og hva slags signaler det sendte. Dette er ganske naturlige situasjoner, fastslår hun.
Det tok ikke mange ukene før flere hadde byttet ut veggen på hjemmekontoret med en digital bakgrunn. Etter hvert har mange firmaer og offentlige etater laget sine egne elektroniske baktepper med tanke på nettmøtene.
Slik er det med statslederne, også. Med tiden har de også blitt mer like i den digitale staffasjen sin, forteller Hedling.
Ikke bare diplomatdill
Alt dette høres ut som problemer som bare finnes i diplomatenes indre sirkler og ikke betyr noe som helst i virkeligheten. Men nei, sier Iver B. Neumann – digitalt dilldall kan faktisk gå ut over de reelle resultatene når diplomater eller statsledere forhandler:
Annonse
– Hvis formen blir det som andre opplever som ubehagelig, kan staffasjen lett gå over i substans. Det er et standard diplomatisk poeng å legge seg i selen for å virke mest mulig tilforlatelig. Godt samarbeidsklima har en effekt på gode avtaler, forklarer Neumann.
Standardstaffasje
I dag er han direktør og sjef for Fridtjof Nansens institutt, og han har skrevet flere bøker om diplomati. Neumann har også sett hvordan staffasjen ble mindre standardisert – og dermed mindre viktig – da toppmøtene flyttet seg til nett.
– Ulempen er at vi kan få forskjellige typer uformelle hierarkier som slår hardere inn fordi det formelle forsvinner. Fordelen er at samhandlingen kan gå lettere fordi en uformell tone er lettere å navigere i, sier han til forskning.no.
– I Norge er vi jo vant til å angripe formelle regler. Det er gode grunner til dét, men fordelen med formelle regler er at alle i prinsippet slipper like enkelt til. Med en gang det blir uformelt, er det mer fritt frem for hersketeknikker. Ved første øyekast kan det virke som mer digitale møter løser opp hierarkiet fordi det er fritt frem for alle. Men det stikk motsatte kan bli resultatet, fordi de som har ressurser til å breie seg, de breier seg, forklarer Neumann.
– Hvis en liten og ressursfattig stat begynner å breie seg på et digitalt møte, kan du være sikker på at det blir slått ned på!