Perspektiv er et interessant konsept. Hvor du står eller hva du velger å se på, preger hvordan du konkluderer. En sky kan være et vakkert skue mot den blå himmelen. Står du inne i skyen oppleves det helt annerledes. Du er innhyllet i tåke; du ser bare hvitt.

Perspektivet ditt har alt å si for hvordan du oppfatter fenomener rundt deg. For eksempel vil hvilke tall og hvilken forskning du bruker, prege hvordan du konkluderer.

Nå kan vi lese i norske aviser at presset på sykehusene er den viktigste årsaken til at det norske samfunnet igjen stenger ned. Svært inngripende tiltak innføres for å beskytte sykehusenes kapasitet.

Det er ett perspektiv.

Små forhold, store konklusjoner

Sosiale medier og kommentarfelt renner over av andre perspektiver. Tiltakene er ikke uten omkostninger. De får store konsekvenser for tusenvis av ansatte i kulturliv og serveringsbransjen. Det er vondt, det er vanskelig. Ett perspektiv har ikke fått så mye oppmerksomhet tidligere, men det rykker stadig fremover i køen: Synet på at nedstengingen er en konsekvens av at ikke-vaksinerte ikke er vaksinerte. Kommentator Joacim Lund målbar nylig denne frustrasjonen i Aftenposten.

Professor i medisin Johan Ræder skrev nylig i Dagens Næringsliv at det er et logisk og rimelig krav at ikke-vaksinerte må underkaste seg de samme smitteverntiltakene som gjaldt da ingen var vaksinerte. Uvaksinerte skal altså følge et strengere regime enn vaksinerte.

Hva baserte han denne konklusjonen på? Jo, at fem av seks av de alvorlig syke innlagte ved en ny intensivavdeling ved Oslo universitetssykehus ikke er vaksinerte.

Når man hører slike tall, er det lett å være enig i at det er denne gruppen som bør merke konsekvensene, ikke alle de vaksinerte som knapt nok blir syke.

Konklusjonen hviler på et smalt kunnskapsgrunnlag. Han skuer ut i tåka og konkluderer at været er like grått alle andre steder. Men tall fra én avdeling ved ett sykehus er ikke nok til å trekke konklusjoner på vegne av store grupper.

4 av 10 innlagte er uvaksinerte

Så hvorfor bruker ikke professoren et større tallgrunnlag? Tallene er jo tilgjengelige. Et bredere perspektiv kan fortsatt understreke poenget om at uvaksinerte bidrar uforholdsmessig mye til pandemiens omfang. De er bare ikke like dramatiske.

De siste 4 ukene har 635 personer blitt innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelse, ifølge Folkehelseinstituttets ukesrapport for uke 48.

41 prosent av disse er uvaksinerte.

Når vi ser det opp mot andelen voksne som er vaksinert, er det en åpenbar overrepresentasjon av uvaksinerte blant de innlagte. 4 av 10 innlagte er uvaksinerte, som bare utgjør 1 av 10 av befolkningen ellers.

Større risiko å være uvaksinert

Forskning fra Folkehelseinstituttet bekrefter at vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom. De uvaksinerte utsetter seg selv for større risiko ved å unngå å la seg vaksinere enn om de hadde vært vaksinert. Man kan også argumentere med at de utsetter andre for større omfang av pandemien enn vi ellers ville opplevd.

Likevel: Det er ikke redelig av Ræder å konkludere hardt på bakgrunn av upresise tall. Et smalt utsnitt av virkeligheten skaper et inntrykk som ikke stemmer med det store bildet. Et slikt nærsynt perspektiv gjør det lettere å bli hardere i klypa enn det vi kanskje har grunn til.

Når raseriet vekkes, får uvaksinerte skylda for at samfunnet må stenge ned. Kombinasjonen av raseri og skyldplassering gjør at vi lettere ønsker å ilegge uvaksinerte strengere restriksjoner enn de som er vaksinerte.

To nye perspektiver

Så bør vi det? For å si det slik, og nå har du sikkert luktet lunta, det handler om perspektiv. Jo da, vi kan dele inn samfunnet på den måten. Innføre koronapass overalt, stenge de uvaksinerte ute. Kanskje primært fordi vaksinerte er forbanna over at deres lave risiko for sykdom og død ikke beskytter dem også mot inngripende tiltak. Men det er minst to perspektiver til som også bør vurderes:

1. Hva er konsekvensene av å dele samfunnet i to?

2. Slipper vi unna overfylte og lammede sykehus dersom kun uvaksinerte ilegges begrensninger?

Konsekvensene av å dele samfunnet i to kan vi bare spekulere i, men det er verdt å ha med seg noen refleksjoner rundt det. Personer som velger ikke å vaksinere seg, opplever at risikoen for å vaksinere seg er høyere enn risikoen ved å bli syk. Skepsisen er gjerne ispedd lav tillit til myndighetene, frykt eller usikkerhet, ofte nøret opp av konspirasjonsteorier på sosiale medier. Dette er omtalt i flere forskningsartikler, som denne studien i tidsskriftet Vaccine om vaksineskepsis og tillit til myndighetene eller denne om sosiale medier og vaksineskepsis i BMJ Global Health.

Stadig flere setter første dose

Her er det selvsagt ulike meninger, men jeg er ikke blant dem som tror at det å isolere mennesker ytterligere bidrar til å få dem til å endre syn. Som denne studien om de psykologiske årsakene til vaksinemotstand i Health Psychology konkluderer: Vaksinemotstand er størst blant mennesker som tror på konspirasjonsteorier og folk som har lav toleranse for at samfunnet setter restriksjoner på dem. Jeg tror neppe deres tro på konspirasjoner eller motstand mot samfunnets tiltak vil mildne av å bli satt under et annet regime enn vaksinerte.

Derimot kan det tenkes at deres egen vurdering av risiko endres over tid, at frykten for pandemien synker inn til slutt. FHI regner med at flere etternølere kommer til å vaksinere seg på grunn av oppmerksomheten den nye omikronbølgen har fått. Nå er det rundt 7-8000 personer i uken som får sin første dose. Vi rykker stadig fremover i vaksinasjonsgrad.

Noen uvaksinerte vil vi nok alltid ha. Som forskerne bak artikkelen i Health Psychology peker på, konspirasjonstroende er spesielt vanskelig å overbevise. For forsøkene på å overbevise kan leses som en bekreftelse på at konspirasjonene er korrekte. Men vil denne lille gruppen fortsette å være årsaken til at sykehusene blir overfylt dersom pandemien vokser i styrke slik FHI nå frykter?

Jeg har ikke sett at FHI har gått ut med tall på hvor mange fullvaksinerte som vil ligge på norske sykehus dersom deres illevarslende anslag skulle bli realitet. Problemet er at hvis antallet smittede i uka blir høyt nok, vil det antakelig være nok personer blant de vaksinerte som blir syke til å overfylle sykehusene.

Snørr på operasjonsbordet

Hvis vi fortsetter med en utvikling der rundt 40 prosent av de innlagte er uvaksinerte, så gjenstår det fortsatt at 60 prosent av de innlagte er vaksinerte. Hvis innleggelsestallene fortsetter å stige, vil pandemien kunne bli uhåndterlig selv med den lave innleggelsesraten blant de vaksinerte. Ikke minst vil det være nok syke i samfunnet til at personalmangelen på sykehusene blir prekær, for folk blir syke og må holde seg hjemme selv om de ikke blir innlagt. Vi kan ikke forvente at snørrete og febrile sykepleiere og leger står over operasjonsbordene.

Mitt perspektiv er altså dette: Det eneste som er verre enn et stengt samfunn i en eskalerende pandemi med overfylte sykehus, er et samfunn i en eskalerende pandemi med overfylte sykehus der vi stenger én gruppe inne i raseri, mens resten fortsetter å bidra til kollapsen som før.

Smitteveksten vi ser med omikronvarianten er usikker, frustrasjonen er berettiget, og raseriet er reelt, men akkurat nå har vi ikke annet valg enn å forsøke å dempe smitten også blant oss vaksinerte.

LES OGSÅ JOHAN RÆDERS SVAR:

Skal vi kunne ha differensierte smitteverntiltak eller gjelder alle-for-en-prinsippet uinnskrenket?