Det er ofte ikke alderen det står på, men hvor god man er på å tenke analytisk og kritisk, ifølge amerikanske forskere.
Det er ofte ikke alderen det står på, men hvor god man er på å tenke analytisk og kritisk, ifølge amerikanske forskere.

Er eldre virkelig dårligere til å avsløre falske nyheter?

De er ikke så dårlige som du kanskje tror, ifølge ny forskning. Kun de aller eldste blir mer lurt enn de yngre.

– Folk har en oppfatning om at eldre er dårligere på å finne ut av falske nyheter enn yngre mennesker, men dette stemmer ikke, sier Brian Cahill ved University og Florida i en pressemelding.

De eldre voksne er ikke dårligere til å skille ekte nyheter fra falske nyheter, viser nemlig ny forskning fra University of Florida og University of Central Florida.

Det er bare de aller eldste som gjør det merkbart dårligere, ifølge forskerne.

Studiene ble gjort tidlig i pandemien, da mange var både redde for og utsatt for feilinformasjon.

Forskerne undersøkte og sammenlignet 243 eldre fra 61 til 87 år med 265 universitetselever

I studien omtaler forskerne situasjonen under pandemien som en infodemic. Begrepet kommer fra Verdens helseorganisasjon og blir brukt til å beskrive en situasjon hvor det er for mye informasjon, både ekte og falsk, under et sykdomsutbrudd.

Hvordan klarte de eldste, ofte mest sykdoms-utsatte, å finne frem til pålitelig informasjon?

Bredere kunnskap og mer livserfaring

Forskerne viser til tidligere forskning om at eldre mennesker i snitt delte mer feilinformasjon under presidentvalget i 2016.

Dette var blant av forskernes grunner til å forske på de eldres kildekritikk når pandemien var rundt oss.

Mens mange eldre med tiden opplever å bli kognitivt svekket, gjelder ikke dette alle. De som klarer å holde seg klare i hodet, har ofte bredere kunnskap og, naturlig nok, mer livserfaring enn de unge, ifølge forskerne.

Eldre mennesker følger også i gjennomsnitt mer med på nyhetsbildet, ifølge forskerne.

De gamle er eldst

Men de største forskjellene på deltakerne i studien skyldtes ikke alder. Evnen til å oppdage falske nyheter var lik mellom de yngre og de gamle.

Forskjellene ble tydeligere da forskerne så på ferdighetene deres. De som var bedre på analytisk tenkning, var bedre til å avsløre feilinformasjonen.

Men dette endrer seg når det gjelder folk over 70. De i den aldersgruppen sliter med å dykke ned i nyheter og leser ofte på overflatenivå.

Det kan være at folk i denne aldersgruppen er så kognitivt svekket at livserfaring og opparbeidet kunnskap ikke lenger gjør opp for det, mener forskerne.

Vanskeligere med covid-feilinformasjon

Det var verre både for de unge og de gamle å skille mellom ekte og falske nyheter når det handlet om koronaviruset og covid-19.

Det kan tyde på at det er vanskeligere å finne ut av hva som er sant når det kommer til saker man ikke kjenner like godt, i og med at pandemien var i en tidlig fase når forskningen ble utført, ifølge forskerne.

Norske tilstander

Studien fra Florida er lystig lesning for de under 70 år som anser seg selv som jevnbyrdige med ungdommen.

Halvparten av de over 60 år i Norge klarer imidlertid ikke å se om en nyhet er ekte eller falsk, ifølge en undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2019.

– Undersøkelsen viser at det er nødvendig med et krafttak rettet mot de eldre, sa Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

«Beskytter aldersvisdom mot falske nyheter?» spurte forsker Petra Filkukova i en kronikk i medier24.

Hun jobber ved Høgskolen i Innlandet og har forsket på hvor kritiske vi er til nyhetene vi leser – også nyheter fra pandemien.

Hun trekker frem at det ikke er de ville konspirasjonene de fleste av oss blir lurt av.

– Falske historier som høres ut som noe som kunne ha skjedd, har potensial til å være mer virkningsfulle, sier hun.

De eldre Filkukova undersøkte hadde mye mer tillit til de falske artiklene enn det den yngre kontrollgruppen hadde.

– De eldre var også mer innstilt på å dele artikkelen videre og oppga også i større grad at de reagerte med følelser som sinne og tristhet på tekstene, sier hun.

Kilder:

Didem Pehlivanoglu m.fl., Aging in an “Infodemic”: The Role of Analytical Reasoning, Affect, and News Consumption Frequency on News Veracity Detection (Pdf), Journal of Experimental Psychology: Applied, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS