Flere analyser av koronautbruddet viser nå at eldre mennesker har større risiko for å dø av virusinfeksjonen enn folk i andre aldersgrupper har.

En studie som er basert på 191 voksne som ble innlagt ved to sykehus i Wuhan i januar, og som forskning.no har skrevet om, tyder også på at høy alder er en risikofaktor.

Men hva er det med høy alder som gir økt risiko for å bli alvorlig syk av viruset?

Delvis kan det skyldes at immunsystemet blir svakere når vi blir eldre.

Men delvis kan det også skyldes andre ting.

Kan også skyldes sykdommer.

Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT – Norges arktiske universitet og har lang erfaring med epidemier, blant annet fra det amerikanske Center for disease Control (CDC).

Per søndag 8. mars tydet tallene fra Kina på at eldre mennesker er spesielt sårbare overfor koronaviruset, ifølge Olsvik, som følger utbruddet tett.

Men 80-åringer er ikke like. Og hva hvis man er 80 år, men føler seg frisk og fin – er man da i risikosonen bare i kraft av alderen sin?

– Alder er helt tydelig en risikofaktor, men en som er over 80 år i Kina, og kanskje har levd et tøft liv gjennom industrirevolusjonen og kriser, er ikke nødvendigvis sammenlignbar med en norsk 80-åring.

– Vi får kanskje ikke de samme tallene her i Norge. Vi har en annerledes befolkning enn Kina, som statistikken baserer seg på.

Det er ingen tvil om at alder betyr ganske mye for om koronavirusinfeksjonen skal kunne true liv og helse, ifølge Olsvik. Men alder og sykdom henger ofte sammen.

– Gamle mennesker er ofte ikke like friske som yngre mennesker. At det er mange gamle blant de døde, kan representere risiko ved høy alder, men det kan også representere sykdom blant de gamle, sier Olsvik til forskning.no.

Hjertesykdom

Det er eldre mennesker med underliggende sykdommer, som det er flest av i dødsstatistikken .

I den kinesiske studien hadde nesten 70 prosent av pasientene som døde andre medisinske tilstander i tillegg.

Opp mot halvparten hadde høyt blodtrykk, og rundt en tredjedel hadde diabetes. En fjerdedel hadde forskjellige varianter av hjertesykdom.

Den totale dødsstatistikken fra Kina tyder på at 13,2 prosent av de døde som hadde fått påvist tilleggssykdommer, har hatt hjertesykdom, forteller Olsvik.

Forskere bak en forskningsoppsummering i tidsskriftet Nature Review Cardiology konkluderer med at viruset, i tillegg til å kunne forårsake en alvorlig lungebetennelse, også kan skade hjertemuskelen og hjertekarsystemet.

Når man behandler koronasyke, bør man derfor sørge for å beskytte hjertet, oppfordrer disse forskerne.

En virusinfeksjon kan kreve at hjertet jobber hardere med å pumpe oksygenrikt blod rundt i kroppen. Og folk med underliggende hjertesykdom, kan dessuten også ha svekket immunforsvar. Immunforsvaret blir svakere med alderen, ifølge nettsidene til American Heart Association.

Diabetes

I statistikken over koronadødsfall i Kina har 9,2 prosent av de døde hatt diabetes. Det er ikke skilt mellom type 1 og type 2, ifølge Ørjan Olsvik.

Rundt 28 000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 220 000 er diagnostisert med diabetes type 2. Men antakelig er det mange flere som har diabetes type 2, men som ikke vet det, ifølge Diabetesforbundet.

Folk som har diabetes type 1, må tilføre kroppen insulin for å overleve, fordi insulin regulerer blodsukkeret. De som har diabetes type 2, produserer insulin, men gjerne for lite og det virker kanskje ikke godt nok.

Og mens type 1-diabetes både rammer barn og voksne, er det stort sett voksne som for diabetes type 2, og sykdommen trigges hovedsakelig av overvekt og mangel på fysisk aktivitet, ifølge Diabetesforbundets nettsider.

Men akkurat hvorfor diabetes ser ut til å være en risikofaktor ved en koronainfeksjon, og hvilke tilleggsfaktorer som vil påvirke den risikoen for mennesker med diabetes, er et komplisert spørsmål, sier Olsvik.

På International Diabetes Federations hjemmesider, anbefales folk med sykdommen blant annet å passe på å holde et jevnt blodsukkernivå.

Når personer med diabetes får en virusinfeksjon, kan det være vanskeligere å behandle den på grunn at blodsukkernivået kan gå litt opp og ned. Kanskje kan det også utfordres av komplikasjoner man kan få når man har diabetes. Det virker som om det er to grunner til dette, skriver organisasjonen.

For det første er immunsystemet svekket og dermed kan det være vanskeligere å kjempe mot viruset og det kan ta lengre tid å bli frisk. For det andre trives kanskje viruset godt i et miljø med forhøyet blodsukker, ifølge IDF.

I tillegg til prøve å holde blodsukkeret på et stabilt nivå, anbefaler de blant annet å sikre seg at man har nok insulin og medisiner man trenger.

Lungesykdommer

Hvor alvorlige tilleggssykdommene må være for at de skal øke dødsrisikoen i en koronainfeksjon, er usikkert, ifølge Olsvik.

Og han har ikke sett i statistikken at det er noen risiko knyttet til å ha allergier mot for eksempel pollen.

Men 8 prosent av de som er døde av koronaviruset i Kina, hadde kronisk lungesykdom, ifølge Olsvik.

Likevel har foreløpig ikke helsemyndighetene noen spesifikke råd overfor kronisk lungesyke. Det er også denne beskjeden Norges Astma-og allergiforbund formidler på sine nettsider.

Landsforeningen for hjerte-og lungesyke understreker at risikogrupper bør bli prioritert når de henvender seg til fastlegen eller til andre i helsevesenet. De må få råd og avklaring på hva deres egen helsetilstand betyr i koronasituasjonen, og hva som bør gjøres av tiltak.

Også innenfor risikogrupper er det ulik helsetilstand, skriver de på nettsidene sine.

Henvendelser om immundempende behandling

Det er viktig å huske at langt de fleste kun utvikler milde symptomer, også blant de med nedsatt immunforsvar eller som har en kronisk sykdom, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider om risikogrupper i koronautbruddet.

Folkehelseinstituttet har fått flere henvendelser fra mennesker som går på immundempende behandling for kroniske sykdommer.

Bør de slutte med behandlingen? Det er ikke grunnlag for å gi en generell anbefaling om at alle som bruker slike medisiner, burde slutte med dem, ifølge FHI. Og du trenger heller ikke la være å begynne på dem, mener de.

Men hvis du går på slike medisiner, og blir syk, bør du ta kontakt med en lege og få råd om hva du skal gjøre, for eksempel medisiner.

Men de som er i risikogrupper, bør sjekke at de har influensavaksine pneumokokkvaksine mot en type lungebetennelse..

Denne vaksinen er det imidlertid kanskje ikke nok av til alle som vil ha, og derfor blir folk med høyest risiko prioritert, ifølge FHI.

Les også

Kinesiske forskere har funnet flere risikofaktorer hos pasienter som dør av korona-viruset