Forskere jobber nå intenst med å finne hvorfor vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson har gitt noen sjeldne med alvorlige tilfeller av blodpropp.

Men fenomenet er ikke så ukjent som mange tror, mener forskere. Det skriver forskning.no om i dag.

Vaksinene bruker adenovirus som vektor, altså leveringsstoff inn til cellene.

Flere studier på dyr fra 2000-tallet viser hvordan adenovirus kan påvirke blodplater og koagulasjonssystemet i kroppen. Mekanismene er koblet til blodproppdannelse.

FHI er godt kjent med disse studiene, skriver Sara Viksmoen Watle i en e-post til forskning.no. Hun er overlege og spesialist i barnesykdommer og jobber ved Avdeling for smittevern og vaksine på Folkehelseinstituttet.

Med i vurderingen av AstraZeneca og Johnson&Johnson

Dosene med adenovirus i genterapi-studiene på dyr var mye høyere enn i det som brukes i koronavaksinene, som AstraZeneca-vaksinen og vaksinen fra Johnson & Johnson.

I tillegg settes vaksinene i muskelen, mens dyra fikk dosen rett i blodet.

– En kan derfor ikke overføre data fra disse studiene direkte til vurderinger av covid-19 vaksiner basert på adenovirusvektor, skriver Watle.

Forskere utelukker likevel ikke at studiene kan kaste lys over de uvanlige blodproppbivirkningene som nå er knyttet til de to vaksinene.

Ifølge Watle tok FHI dataene fra de eldre dyrestudiene med i vurdering av AstraZeneca-vaksinen etter at de alvorlige blodproppbivirkningene ble oppdaget.

– De har også vært lagt til grunn i vurderingen av Johnson-vaksinene, skriver hun i e-posten til forskning.no.

– Viser ikke samme bivirkning

15. april anbefalte FHI at AstraZeneca-vaksinen skulle droppes fra koronavaksinasjonsprogrammet. Men regjeringen besluttet at en uavhengig ekspertgruppe skulle vurdere spørsmålet frem til 10. mai.

Watle påpeker at dyrestudiene som FHI har vurdert, ikke har funnet den samme sjeldne bivirkningen med kombinasjonen av blodpropp og lavt antall blodplater, som er sett etter AstraZeneca-vaksinasjonen.

– Men fordi bivirkningen er så sjelden, er det lite sannsynlig at den ville ha blitt oppdaget i dyrestudier, for eksempel på aper, skriver Watle til forskning.no.