De mentale ettervirkningene etter alvorlig covid-19 varer mye lenger enn forskerne hadde ventet.

De som fikk korona hardest, blir dobbelt så ofte deprimerte og sliter lenger

Langvarig koronasykdom dobler faren for langvarig depresjon. Nesten halvannet år etter viruset er mange fremdeles deprimerte.

Først kommer covid – så kommer angst, depresjoner eller søvnproblemer. Det er ikke noen overraskelse at mange får en mental knekk etter covid-sykdom. Det som derimot overrasker forskerne, er hvor lenge det varer.

– 16 måneder etter at de hadde covid, rapporterer fortsatt de som var veldig syke, et høyt nivå av symptomer på angst og depresjon, sier Helga Ask.

Seniorforskeren ved Folkehelseinstituttet har arbeidet med den første studien som ser på hvordan covid-19 påvirker mental helse på lang sikt.

En uke til sengs

Hun forteller om tydelige forskjeller mellom dem som var alvorlig covidsyke og dem som hadde mildere symptomer. Det er de som har vært sengeliggende en uke eller mer på grunn av viruset, som sliter lenge:

– Vi har målt symptomer på angst, depresjon, søvn og PTSD – posttraumatisk stresslidelse. Flere av dem som var veldig syke, har mye høyere score på angst og depresjon selv etter 16 måneder, forteller Ask til forskning.no.

Faren for å lide av depresjon etter 16 måneder, er nesten dobbelt så stor blant dem som lå til sengs i en uke med covid som ellers i befolkningen: 20,2 mot 11,3 prosent.

29,4 prosent forteller om dårlig søvnkvalitet. Gjennomsnittet ellers er 23 prosent.

Helga Ask hadde ventet at symptomene skulle bli mindre og mindre jo lengre tid det gikk siden covid-sykdommen.

Lett rammet, mindre deprimert

Et annet overraskende funn: Mens de covidsykeste rammes overraskende hardt av depresjoner, er det stikk motsatt med dem som ikke blir så syke av koronaviruset.

– Det er interessant at de som hadde covid, men som ikke ble særlig syke, har mindre symptomer enn andre på angst og depresjon, sier Helga Ask.

Hun antar at de som ikke ble så syke, har følt at de kan slappe av etterpå – de kan leve som normalt, for de ble jo ikke så veldig dårlige.

– Det kan være at de som har vært veldig syke, har fysiske symptomer som henger igjen lenge. Men vi skulle forvente at de symptomene ble mindre og mindre over tid. Derfor er det uventet at andelen som har høyt nivå av angst- og depresjonssymptomer, holder seg så lenge på samme nivå og at det ikke ser ut som den går ned i det hele tatt selv etter 16 måneder, sier hun.

Undersøkte 250.000

Forskningen som Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo står bak sammen med kolleger fra fem andre land i Nord-Europa, bygger på tilbakemeldinger fra 250.000 personer – 10.000 av dem fikk covid-19-diagnose i løpet av studieperioden.

– Det er veldig store mengder data, slår Helga Ask fast.

Selv bidrar de norske forskerne med data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen, Moba.

Nå skal forskerne se videre på hva som skjer etter lengre tid enn 16 måneder og på sammenhengen mellom mentale og fysiske symptomer.

– Det er også flere artikler på gang som ser på diagnoser fra helsevesenet, sier hun.

I den undersøkelsen som er gjort nå, er det symptomene som deltagerne selv rapporterer om, som er grunnlag for tallene.

Føler seg hjelpeløse

UiO-professor Ole A. Andreassen tror at de høye angst- og depresjonstallene skyldes flere ting:

– Det kan være en kombinasjon av at de bekymrer seg om langvarige helseeffekter og at de fortsetter å slite med long covid-symptomer lenge etter sykdommen. Det igjen begrenser sosial kontakt og kan føre til en følelse av hjelpeløshet, sier han i en pressemelding.

Andreassen leder Norment – Norsk senter for forskning på mentale lidelser.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Vet lite

Peder Kjøs konstaterer at de rent fysiske effektene av covid er uoversiktlige – også de som har betydning for psyken.

Kjøs er psykolog og ledet regjeringens ekspertgruppe på livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien.

– Det er godt kjent at å være syk, kan bidra til angst og depresjon. Men når det gjelder covid, vet vi for lite om hvordan sykdommen i seg selv virker på hjernen og hormonsystemet, sier Kjøs til forskning.no.

Referanse:

Ingibjörg Magnúsdóttir, Anikó Lovik, Anna Bára Unnarsdóttir, Daniel McCartney, Helga Ask, Kadri Kõiv, Lea Arregui Nordahl Christoffersen, Sverre Urnes Johnson m.fl.: Acute COVID-19 severity and mental health morbidity trajectories in patient populations of six nations: an observational study. The Lancet Public Health, mars 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS