Håndteringen av koronapandemien kan gå fra å handle om fysisk helse til å handle om psykisk helse, ifølge en ny forskningsjennomgang gjort av britiske forskere.
Håndteringen av koronapandemien kan gå fra å handle om fysisk helse til å handle om psykisk helse, ifølge en ny forskningsjennomgang gjort av britiske forskere.

Etter korona-pandemien kan vi få en bølge av psykisk sykdom

Så mange som 1 av 5 av de som blir friske av covid-19 vil trolig slite med angst eller depresjon, viser en forskningsgjennomgang.

Mellom 17 og 42 prosent av tidligere koronapasienter kan få lidelser som angst og depresjon, ifølge en ny forskningsgjennomgang fra forskere ved Oxford Brookes University i Storbritannia.

De så også på studier hvor det ble rapportert om store forekomster av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Pasienter kommer med symptomer på long covid som utmattelse, kognitive problemer og psykiatriske problemer, sa Tina Malhotra, en av forskerne ved Oxford Brookes, i en pressemelding.

Long covid er et begrep brukt for å beskrive ettereffekter av koronavirusinfeksjon som varer lenger enn 28 dager etter siste vanlige symptom fra selve Covid-19-viruset.

– Vi regner med at 1 av 5 som har hatt covid vil oppleve slike problemer, fortsetter Malhotra. Hun mener behandlingen av pasienter med senskader etter koronaviruset må foregå på tvers av mange disipliner, også psykiatri.

Hele 60 prosent av norske koronasyke sliter med slike senvirkninger av viruset, ifølge en ny norsk studie utført ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, sammen med amerikanske forskere.

Disse pasientene hadde problemer med pust, hukommelsessvikt og konsentrasjonsplager selv etter 6 måneder, sier forskerne i et intervju med TV2.

De som lider mest av psykisk uhelse etter pandemien må få tidlig og god hjelp, sier Sverre Urnes Johnson (t.v.). Han forsker på pandemiens innvirkning på vår psykiske helse sammen med Asle Hoffart og Omid V. Ebrahimi (t.h.).
De som lider mest av psykisk uhelse etter pandemien må få tidlig og god hjelp, sier Sverre Urnes Johnson (t.v.). Han forsker på pandemiens innvirkning på vår psykiske helse sammen med Asle Hoffart og Omid V. Ebrahimi (t.h.).

De som kommer dårlig ut må plukkes opp

Det er mange måter en pandemi kan påvirke vår psykiske helse på negativt vis.

Noen av de som forsker på dette i Norge er Sverre Urnes Johnson, Omid V. Ebrahimi og Asle Hoffart ved Universitetet i Oslo.

De leder et forskningsprosjekt ved Psykologisk institutt og Modum bad som skal undersøke hvordan pandemien og smittevernstiltakene påvirker vår mentale helse.

– Tallene våre, fra forrige vår, viser en økning av angst og depresjonssymptomer blant våre studieobjekter, forteller førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson til forskning.no.

– Selv når tiltakene ble lettet på i sommer var det kun små endringer i ensomhet og fremdeles langt over pre-pandemiske nivåer.

– De som sliter mest må få tidlig og god hjelp, sier Johnson.

Peker på kroppslige plager

Johnson forklarer at det kan være en sammenheng mellom vedvarende kroppslige symtptomer som hodepine, dårlig konsentrasjon og utmattelse og uvikling av angst og depresjonssymptomer.

Han forteller om en ny studie publisert i tidsskriftet Nature hvor så mange som 97 prosent av de som får long covid opplever utmattelse og 91 prosent opplever periodiske hodepiner.

I Oxford Brookes-studien kunne forskerne rapportere om at 45 prosent av long covid-pasienter opplevde nedsatt oppmerksomhetsevne og at mellom 13 og 28 prosent hadde nedsatt hukommelse.

– Funksjonsfall kan være en trigger for psykiske problemer, forklarer Johnson.

Han sier også at PTSD-symptomer gjerne utvikles etter et traumatisk sykdomsforløp eller andre traumatiske hendelser.

Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, påpeker at det ikke er konsensus om hva langtidskonsekvensene av pandemien blir på vår mentale helse.
Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, påpeker at det ikke er konsensus om hva langtidskonsekvensene av pandemien blir på vår mentale helse.

To forskjellige grener å forske på

Johnson forteller videre at det er to forskjellige grener som kan forskes på når man ser på den psykiske helsen under og etter en pandemi:

– Da kan man enten se på hvordan det går med oss alle, eller hvordan det går med de som har blitt smittet av viruset.

Han nevner at forskningen han har gjort med Hoffart og Ebrahimi i stor grad har omhandlet oss alle, med fokus på sårbart personell i helsevesenet.

Hvordan det går med den psykiske helsa til de som har blitt smittet med korona i Norge, er det foreløpig lite forskning på.

Senskader etter infeksjon er ikke nytt

Det at en virusinfeksjon kan forårsake psykiske lidelser i tiden etter sykdomsforløpet er ikke nytt.

Som vi skriver om i denne forskning.no-artikkelen fra september, kan man også lide av depresjon og angst i etterkant av influensasykdom.

Det er også et begrep innenfor medisinen kjent som postviralt utmattelsessyndrom, som beskriver utmattelsen man kan oppleve etter en kamp mot en virusinfeksjon.

Etter svineinfluensaen (H1N1) ble det rapportert at pasienter som hadde gått gjennom alvorlig akutt lungesviktsyndrom ofte hadde symptomer på angst eller depresjon, ifølge Tidsskriftet til den norske legeforeningen.

Sanjay Kumar, en annen av forskerne ved Oxford Brookes University, sier i pressemeldingen at dersom kun en brøkdel av de som blir smittet av koronaviruset får psykiske problemer, vil det kunne bli svært krevende for helsevesenet.

Referanse:

Sanjay Kumar mfl. «Neuropsychiatric and Cognitive Sequelae of COVID-19» Front. Psychol., mars 2021. DOI: 10.3389/fpsyg.2021.577529

Powered by Labrador CMS