Noen av oss har ikke fått covid. Til tross for mer enn to år med global pandemi, nærkontakt med smittede, intensiv testing og stadig mer smittsomme koronavarianter.

Etter hvert har jeg begynt å lure. Er det grunn til å være stolt av immunforsvaret mitt eller handler det bare om flaks?

Forskerne lurer også. De har gitt oss et navn: the never covid cohort. Andre kaller oss covid-jomfruene.

Finnes de immune?

I starten av pandemien dreide forskningen seg om smitten, sykdommen, vaksinen og tiltakene. Nå er stadig flere forskere opptatt av mulig immunitet.

For om det viser seg at noen er immune, kan de brukes til å bekjempe koronaviruset.

Historiene er mange. Om den ene i familien som pleide alle de syke, men som selv ikke ble smittet. Om sykepleiere og leger i daglig omgang med viruset, som slapp unna selv.

Er det flaks, forsiktighet eller genetiske forskjeller?

Noen forskere tror ikke på immunitet mot koronaviruset. Alle skal med – før eller seinere.

Dessuten kan vi ha vært smittet uten å vite det. Helt fra starten av pandemien hørte vi om covid uten symptomer. Vi kan hatt covid mellom to tester eller latt være å teste oss fordi vi ikke kjente noe på kroppen.

Feil eller flaks?

Det er også en mulighet for at hjemmetestene har vist feil resultat.

Flaks er også en mulig forklaring. Det har vi jo opplevd med andre virus – at alle i familien får influensa, men én går utenom.

Det skal litt til å bli smittet. Mange nok viruspartikler må nyses eller klines ut av en smittet person, deretter komme seg inn i og forbi immunforsvaret til den andre personen. Selv om vi har vært nær folk med covid, har vi kanskje ikke fått i oss nok virus til å bli smittet.

Eller vi kan ha hatt topp vaksinebeskyttelse akkurat da vi klemte den syke.

En teori om usmittede er at vi har vært forsiktigere og mer isolerte. Det kunne forskere ha sjekket.

Atferd eller genetikk

De kunne ha sendt ut spørreskjema og kartlagt adferd. Hva er det du har gjort? Hvor forsiktig har du vært? Hvor mange syke har du hengt med? Hvor mye har du jobbet hjemme? Hvor ofte tok du bussen?

Det kunne vist mønstre i hvilke tiltak som virker og hva som skiller smittede fra usmittede.

Et problem med denne innfallsvinkelen er at folk ikke skjønner hvorfor de ikke er smittet. De har bodd sammen med, kysset, pleid og sittet i møter med smittede. De vet ikke hvorfor de ikke ble syke.

Uansett er det ikke adferdsforskere og samfunnsmedisinere som har tatt opp jakten på mulig immune. Det har immunologer og medisinere, og det er flere studier på gang.

Har sett immune før

Disse forskerne er overbevist om at det finnes folk som koronaviruset ikke biter på.

For de har sett det før.

Noen folk er immune mot norovirus som gir omgangssyke. De har en mutasjon på et gen, og det hindrer viruset i å trenge inn. Noen har også genetisk beskyttelse mot tuberkulose og hiv. Oppdagelsen av de immune førte til bedre medisiner.

En gruppe forskere fra mange land har startet jakten på deltakere til sin studie. Den har som mål å identifisere gener som fremmer eller hindrer smitte. De tror det kan handle om forskjeller i reseptorene hos folk.

Alle vet jo nå hvordan koronaviruset ser ut, med pigger som sørger for at viruset kommer seg inn i cellene våre. Disse piggene må finne et helt spesielt protein hos oss. Det heter ACE2, og vi har det på overflaten av celler i lungene og slimhinnene. Men hva om ACE2-proteinene er forskjellige hos folk? Det skal forskergruppen undersøke hos par der den ene var syk og den andre usmittet.

Ingen enkel oppgave

En annen forskergruppe analyserer genetiske data i store biobanker. Prosjektet ble startet for å finne ut hvorfor noen ble ekstra syke. Nå skal de bruke dataene til det motsatte: hvorfor noen ikke har blitt smittet i det hele tatt.

Oppgaven er slett ikke enkel, for mennesket har mer enn 20.000 gener, som ofte virker sammen. Og forskerne vet ikke helt hva de ser etter. Viruset er nytt, og ikke alle fakta er på bordet om hvordan det virker i kroppen.

Dessuten fungerer ikke eventuelle virusfrastøtende gener i et tomrom. De spiller sammen med vaksinasjonsstatus, allmenntilstand, sosiale vaner, jobb, smittetiltak, vekt og alder.

En annen forklaring på at noen ikke blir smittet, er at de har et raskt og effektivt immunforsvar i nesa.

34 ble smittet i forskningsprosjekt

I en avsluttet studie brukte britiske forskere mennesker som hverken var vaksinert eller hadde hatt covid. Studien fikk stor oppmerksomhet til tross for at den bare hadde 34 deltakere.

Deltakerne fikk sprøytet inn små doser koronavirus i nesa. Så ble de holdt isolert og testet flere ganger om dagen. Bare halvparten fikk covid.

Av de som ikke ble syke, hadde de fleste ingen spor av virussmitte, mens noen hadde lave nivåer av virus som raskt ble nedkjempet av immunforsvaret deres. Forskerne tror årsaken er rask respons fra immunforsvaret, men skal jobbe videre for å finne svar.

Beskyttet av forkjølelser

Flere forskere peker på at tidligere forkjølelser kan gi beskyttelse. Sars-cov-2-viruset som nå herjer, er det sjuende i rekken av koronavirus som angriper menneskene. Fire av dem gir vanlige forkjølelser, som så mange har hatt.

Det er mulig at immunforsvaret hos noen husker angrep fra tidligere koronavirus og slår ned det nyeste viruset. Hvorfor det ikke gjelder alle, er et mysterium.

Forskerne som jobber med immunitet, sliter med å finne stabile deltakere til prosjektene sine. For de kan ha hatt smitten i seg uten å vite det. Og de kan få covid underveis i prosjektet.

Viruset er fortsatt i drift med stadig nye og mer smittefarlige varianter. Usmittede er fritt vilt.

Derfor satser jeg ikke på at jeg er en interessant genetisk mutant, men heller på nye vaksinedoser og et enkelt sykdomsforløp. Vi usmittede er jo bare en selvtest fra å bli med i flertallet.