Forsker Todd Kautz legger seg på magen i snøen og åler overkroppen inn i det trange hulet til en svartbjørn i dvale. Han retter lyset fra lommelykten mot snuten til det store dyret og lirker forsiktig en lang bomullspinne inn i bjørnens nesebor og snurrer den fem ganger rundt.

En forskerkollega holder ham i beina, klar til trekke ham ut hvis noe uventet skulle skje. Bjørnen hadde på forhånd fått et sovemiddel, men forskerne var forberedt på alt likevel. Etter testen fikk bjørnen et nytt middel for å motvirke bedøvelsen.

Kautz og hans forskerteam jobber i indianerreservatet Grand Portage i Minnesota, som ligger like ved grensen til Canada. Gjennom dyp snø og isende minusgrader forsøker de å komme så nærme dyrene at de kan ta prøver av dem. Noen av dem er potensielt svært farlige dyr, som en sovende svartbjørn – eller en årvåken ulv.

Fare for mutasjoner

I likhet med forskere over hele verden prøver de å finne ut om, hvordan, hvor mye og hvor ville dyr sprer viruset. Forskere er bekymret for at viruset kan utvikle seg i dyrepopulasjoner.

Det kan føre til nye mutasjoner, farligere eller mindre farlige, som kan smitte over på mennesker igjen og skape nye pandemier.

Selv om opprinnelsen til covid-19 fortsatt ikke er helt entydig bevist, mener mange forskere at viruset sannsynligvis hoppet fra flaggermus til mennesker, enten direkte eller gjennom en annen dyreart som ble solgt levende på et marked i Wuhan i Kina.

Bekreftet virus hos dyr

Viruset er nå bekreftet hos dyr i minst 24 amerikanske stater, deriblant i Minnesota.

– Hvis viruset kan etablere seg hos ville dyr, vil det alltid være en fare for at det kan smitte over på mennesker, sier Matthew Aliota, som deltar i forskningsprosjektet i Grand Portage.

Dyrene beveger seg mer om våren. Bjørnen våkner fra dvale, og hjort, elg og ulv vandrer lenger.

– Når mange ulike arter omgås i større grad, og beveger seg over større områder, kan det føre til økt smitteoverføring, sier dyrelivsbiolog E.J. Isaac.

Fanges med nett

Forskerne er svært forsiktige når de nærmer seg dyrene, men jobben er ikke uten farer. Seth Moore ble nylig nesten bitt av en ulv.

De bruker også helikoptre for å spore opp og fange dyr. Moore og en kollega blir heist ned fra helikoptret og jobber seg bortover i den dype snøen til en hjort som er fanget fra lufta med nettpistol.

Kollegaen løfter bukkens hode slik at Isaac kan komme til nesebroene. Han tørker raskt av hjortens nese for å ta en test, og merker også dyret med et sporingshalsbånd og tar en blodprøve.

Den unge bukken kaster med hodet, men holdt seg stille lenge nok til at Isaac klarte å ta prøven.

Bringes smitten videre?

Etter endt prøvetaking løfter forskerne forsiktig fellen av dyret, som bykset inn i den enorme skogen uten å se seg tilbake.

– Bra gjort, smiler kollegaen, mens Isaac puttet prøven i et hetteglass.

Når forskerne ikke kan benytte nettet, bruker de bedøvende midler.

For å minske risikoen for selv å bli smittet er alle i teamet fullvaksinert, og de tester seg ofte.

Dagen etter å ha testet bjørnen sendte Isaac prøven til Aliotas laboratorium i Saint Paul.

Forskerne håper å finne ut ikke bare hvilke dyr som blir smittet, men også om visse dyr fungerer som «broer» som bringer smitten til andre. Rødrev og vaskebjørn står for tur senere.

Leter etter mutanter

Nærkontakten mellom mennesker og ville dyr har gjort det mulig for viruset å overvinne innebygde barrierer for spredning mellom arter. Selv om slik smitte er sjelden, skal det bare én smittet person til for å bringe et mutert virus inn i menneskenes rike.

Virolog Marc Johnson fra University of Missouri er blant forskere som tror at den muterte omikronvarianten stammet fra et dyr – og ikke et menneske som mange andre tror.

Johnson og kollegene hans fant merkelige koronavirus-avstamninger i kloakkvannet i New York City med mutasjoner som sjelden er sett andre steder. De tror mutasjonene stammer fra dyr, kanskje gnagere.

Det forskerne er mest bekymret for, er at nåværende eller fremtidige virusvarianter kan etablere seg og formere seg bredt innenfor en dyreart.

Forskere fant for eksempel koronaviruset i en tredel av hvithalehjortene som ble tatt prøver av i Iowa mellom september 2020 og januar 2021. Det ble også funnet covid-19-antistoffer i en tredel av hjortene som ble testet i Illinois, Michigan, New York og Pennsylvania. Infisert hjort har generelt ingen symptomer. Andre ville dyrearter er hittil bare testet i begrenset grad.

– Det er mulig at viruset allerede finnes hos flere dyrearter, sier virologiekspert Suresh Kuchipudi fra Pennsylvania State University, som deltok i studien av hjort i Iowa.

– Det er viktig at vi overvåker situasjonen for å slippe overraskelser, sier han.

Dyrenes leveområder må sikres

Det viktigste tiltaket for å hindre at virus spres fra dyr til mennesker, er imidlertid å sikre dyrenes naturlige leveområder og hindre ulovlig salg av ville dyr.

– I dag gjør vi inngrep i dyrenes leveområder som vi aldri tidligere har gjort i historien. Disse inngrepene vil føre til at spredning av virus mellom ville dyr og mennesker bare vil øke – både i omfang og hyppighet, sier Aliota.

les også:

Hjernene til korona­smittede ble endret – også etter milde forløp