I det omikron dominerer verden over, blir myndigheter og forskere stadig mer overbevist.

Vi blir ikke like syke av denne varianten som vi ble av delta og de andre forgjengerne.

Hva har forandret seg?

En håndfull nye studier på mus og hamster gir noen svar.

Smittet 129 mus

De nye studiene er ikke vurdert av andre forskere eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Derfor må vi tolke resultatene varsomt.

Men det er fortsatt interessant lesning.

I en av studiene brukte amerikanske og japanske forskere mange mus og noen hamstere.

Forskerne smittet 129 mus med omikronvarianten. Disse dyrene gikk lite ned i vekt og virket ikke så syke, sammenlignet med mus som ble smittet av andre virusvarianter.

Omikronmusene hadde også 10 til 100 ganger mindre virus både i nese og lunger.

Færre lungeskader hos hamstere

Forskerne smittet også åtte hamstere med omikron og åtte med deltavarianten.

Gnagerne med deltavirus pustet tungt og flere fikk blødninger i lungene.

Omikronhamsterne fikk derimot ingen av disse symptomene.

− Dette var overraskende siden alle andre varianter har gjort disse hamsterne syke, sier en av forskerne bak studien, Michael Diamond ved Washington University, til the New York Times.

Lite virus-RNA i lungene

Hamstere egner seg spesielt godt for å studere covid-19. Det hevdet forskere i en gjennomgang i det vitenskapelige tidsskriftet Nature i oktober 2020.

Disse gnagerne reagerer nemlig påfallende likt på viruset som oss mennesker. Det er til og med slik at eldre hamstere og hannhamstere får mer alvorlig sykdom.

En annen liten studie på hamstere støtter opp om funnene.

Seks dyr som ble smittet med omikron, hadde lite virus-RNA og ingen smittsomme virus i lungene.

Det stod i motsetning til seks hamstere som ble smittet med tidligere virusvarianter. De hadde nemlig store mengder av begge deler.

Det ser altså ut til at lungene slipper billigere unna omikron.

− Må tas med en klype salt

Samtidig er både hamstere og mus ganske langt fra mennesker, påpeker vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Oslo universitetssykehus.

− Dyreforsøk skal alltid tas med en klype salt. De er biologiske organismer, de er pattedyr på linje med oss, men det er også en del forskjeller.

Allikevel har studier på dyr sin nytte, mener hun.

Å forstå hva som faktisk skjer i luftveiene når de blir utsatt for de forskjellige virusvariantene, kan gi verdifull informasjon.

Støtter celleforsøk

Slik kunnskap kan gjøre det enklere å behandle de som blir syke og å hindre at viruset sprer seg.

− Jo mer du forstår av en ting dess bedre tiltak og vurderinger er det mulig å gjøre, slår Grødeland fast.

Forsøkene på mus og hamster støtter også opp under eksperimenter på celler som ble offentliggjort rett før jul. Det ble omtalt i VG.

Forskere fra Hongkong smittet forskjellige menneskeceller med omikron på laboratoriet. Mens omikron trengte inn i celler fra de øvre luftveiene, kom de i liten grad inn i lungecellene.

Kan ha funnet mekanisme

Men hvordan slipper lungene unna omikron?

Et par nye omikronstudier peker på en mulig forklaring.

Cellene i lungene har nemlig en spesiell reseptor som har gjort det lettere for koronaviruset å bryte seg inn.

Denne kalles TMPRSS2 og binder seg til piggene på utsiden av koronaviruset. Så hjelper den viruset med å trenge inn i cellen.

Men reseptoren klarer ikke å klamre seg like godt fast til piggene på den nye varianten.

Mange forskjellige reseptorer i lungene våre

Med andre ord slipper ikke omikron like lett inn i lungevevet.

Det viser to uavhengige forsøk. Både det første og det andre ble gjort på lungeceller i laboratoriet.

Grødeland synes funnet er interessant, men advarer mot å ta det ut av sammenhengen sin.

I lungene våre finnes det nemlig mange forskjellige reseptorer. I disse små studiene på laboratoriet har forskerne derimot konsentrert seg om én enkelt av disse.

− I et biologisk system som lungene våre, så kunne viruset potensielt ha funnet alternative veier, sier Grødeland.

Lungene er forskjellig avhengig av alder

Og hvilke reseptorer vi har i luftveiene kan variere mellom blant annet aldersgrupper.

Det betyr at det som kan stemme for noen av oss, kan se annerledes ut hos andre.

Selv om stadig mer peker i retning av at omikron gir mildere sykdom, vil fortsatt noen bli alvorlig syke.