Store nedbørsmengder førte til flom og oversvømmelse i Brumunddal høsten 2019. Ifølge klimaforskerne vil vi kunne se flere slike ekstremværhendelser i fremtiden.
Store nedbørsmengder førte til flom og oversvømmelse i Brumunddal høsten 2019. Ifølge klimaforskerne vil vi kunne se flere slike ekstremværhendelser i fremtiden.

Så lite penger brukes egentlig på klimaforskning

Forskere har undersøkt hva 11,4 billioner kroner i forskningsmidler brukes på. Under 5 prosent av midlene går til klimaforskning. Forskning på hvordan samfunnet skal takle fremtidens klima får en veldig liten andel av pengene.

Publisert

I en nylig publisert studie har forskere ved NUPI og University of Sussex gått gjennom hvor mye av 11,4 billioner kroner i forskningsmidler blir gitt til klimaforskning.

Dette er penger som ble tildelt eller skal tildeles, i perioden mellom 1950 til 2021 fra 332 finansieringskilder fordelt på 37 land – inkludert Norge.

I perioden mellom 1990 og 2018 fikk forskning på klimaendringer i underkant av 4,6 prosent av forskningsmidlene som ble tildelt.

Og mens forskning innen naturvitenskap og teknologi fikk omtrent 40 milliarder dollar, fikk samfunnsfaglig og humanistisk forskning 4,6 milliarder i samme periode.

En analyse av 1500 tildelinger til samfunnsfaglig forskning rettet mot å bremse klimaendringer, viste at denne typen forskning får tildelt 393 millioner dollar.

Det tilsvarer 5,21 prosent av alle midlene som går til klimaforskning og 0,12 prosent av alle forskningsmidler, skriver forskerne i studien.

– At det blir lagt så mye vekt på naturvitenskap og teknologi, gjør at man begynner å lure på om det er klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen. Det er som om de ikke helt tror på klimaendring, så de fortsetter å undersøke hvordan klimaendringene egentlig fungerer, i stedet for å forsøke å faktisk stoppe dem, sier Indra Øverland i en pressemelding fra NUPI.

Mener samfunnsvitenskap spiller en viktig rolle

Øverland har gjennomført studien sammen med Benjamin K. Sovacool ved University of Sussex.

– Folk flest tenker nok at klimaforskningen er en stor prioritet, siden klimaendring er såpass alvorlig. Men sannheten er faktisk det motsatte. Og merkelig nok går det minst penger til å løse de mest kritiske problemene, sier Sovacool i samme pressemelding.

I studien skriver forskerne at samfunnsvitenskapelig forskning spiller en viktig rolle for forståelsen av hvordan klimaendringer kan bremses.

– En av de mest presserende uløste gåtene er hvordan du får folk til å handle ut ifra det de vet, det vil si hvordan man kan endre samfunnet for å bremse klimaendringer, skriver de.

Videre skriver de at det ser ut til at finansieringen av klimaforskning baserer seg på at dersom forskere kan påvise hva som forårsaker klimaendringer, hvilke effekter endringene har og hvordan teknologien kan bidra med løsninger, så vil politikere, byråkrater og folk flest automatisk endre atferden sin for å løse problemene.

Men Øverland og Sovacool påpeker at for å endre vaner, må man også endre holdninger, normer, incentiver, etikk og politikk på både et personlig, samfunnsmessig og nasjonalt plan.

– Derfor hører noen av nøkkelproblemene innen klima til det samfunnsvitenskapelige feltet. Likevel, som vi ser i studien, er det nettopp dette feltet som får minst finansiering, skriver forskerne, som vedgår at de selv er samfunnsvitere og har en egeninteresse av at dette forskningsfeltet får mer midler.

Foreslår flere endringer

De etterlyser en mer balansert fordeling av klimaforskningsmidler, men påpeker at også samfunnsforskningen har noen svakheter som bør rettes opp i:

Forskerne trekker fram tidligere funn som at flere samfunnsvitenskapelige studier mangler forskningsdesign eller metode. Videre skriver de at andre studier henger seg for mye opp i obskure teoretiske debatter, eller viser liten forståelse for naturvitenskap.

Samtidig bør det også holdes en mer systematisk oversikt over de midlene som gis. En manglende oversikt kan føre til at enkelte forskningsfelt får overlappende finansiering, mens andre felt blir glemt, skriver de.

– Midler fordeles basert på prioriteringer fra departementene

Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen forteller at det gikk cirka 3,3 milliarder kroner til forskning på energi, miljø og klima gjennom Forskningsrådet i 2017.

– Brorparten av disse midlene går til energirelatert forskning, noe som er viktig for å omstille seg til et fremtidig lavutslippssamfunn. Forskningsrådet fordeler midlene basert på prioriteringer fra departementene, og står således ikke fritt i fordelingen, skriver han i en e-post til forskning.no.

Forskningsrådets målrettede satsing på klimaforskning, KLIMAFORSK, utgjorde i samme år 158 millioner kroner.

– En tredel av denne satsingen er rettet mot omstilling og tilpasning. En stor del av dette er samfunnsvitenskapelig forskning.

– Når det er sagt, ser vi at det er helt klart behov for å styrke forskningen på tilpasning til de økende klimaendringene vi ser kommer. Samfunnsvitenskapelig klimaforskning vil være sentralt i denne sammenheng. Samfunnsvitenskapelig forskning er også nødvendig for å bidra til tiltak som reduserer klimaendringene. Det kan gjelde både atferdsendring og endring av systemer, skriver Røttingen.

Han forteller videre at Forskningsrådets styresystem er nå i ferd med å utarbeide porteføljeplaner som skal se samfunnsutfordringene i sammenheng.

– Samfunnets behov for klimatilpasning skal ivaretas i disse planene.

Referanse:

Øverland, I. og Sovacool, B.K: The misallocation of climate research funding. Energy Research & Social Science (2020)