Oppfattelsen vår av smerte ser ut til å styres av mer enn bare nerveceller, ifølge ny studie. (Illustrasjonsfoto: Andrii Vodolazhskyi / Shutterstock / NTB scanpix)
Oppfattelsen vår av smerte ser ut til å styres av mer enn bare nerveceller, ifølge ny studie. (Illustrasjonsfoto: Andrii Vodolazhskyi / Shutterstock / NTB scanpix)

Svenske forskere har oppdaget et nytt smerte-organ

Blekksprut-lignende celler som ligger tett omslynget rundt nervene i huden hos mus, reagerer på smerte.

Publisert

Smerte kommer i mange ulike former og oppleves ulikt for hver og en av oss.

Smertene du kjenner fra en fysisk skade kalles nociseptiv smerte.

De oppstår når nerveceller som oppfatter smerte, kalt nociseptorer, i kroppen påvirkes. De reagerer for eksempel på kutt, slag og betennelse.

Men nå ser det ut til at det er flere ting som spiller en viktig rolle for hvordan vi opplever slik smerte.

Disse nervecellene er nemlig omslynget av noen andre, helt spesielle celler.

De kalles Schwann-celler og er en variant av gliaceller, som igjen er en del av nervesystemet.

Nå viser det seg, ifølge avisa The Guardian, at disse Schwann-cellene utgjør et eget sensorisk organ, altså en kroppsdel som mottar og formidler sanseinntrykk fra omgivelsene våre.

Det er forskere fra Karolinska Institutet i Sverige som står bak oppdagelsen, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Smerter fra klyp og stikk

Schwann-cellene har en slags blekksprut-form, og ligger i det innerste laget av huden vår. Cellene har lange «tentakler» som strekker seg ut og slynger seg tett rundt nociseptorene som finnes i det ytre hudlaget vårt.

– De siste hundre årene har vi har antatt at smerter utløses av nerver i huden, sier Ernfors i et intervju hos National Geographic.

– Men det vi viser, er at smerte også starter i disse gliacellene.

Forskerne mener det er snakk om et sanseorgan fordi disse cellene sammen med nervene utgjør et tett sammenvevd nettverk som til sammen påvirker hvordan vi oppfatter smerte.

Smerter hos mus ga svar

Forskerne kartla organets funksjon ved å undersøke hvordan mus reagerte på ulike former for smerte.

Ved å bruke genredigering lagde forskerne mus med Schwann-celler i fotbladene som reagerer på lys. Da forskerne strålte lys på musenes celler, viste de tydelige tegn på smerte i beina.

Videre utsatte forskerne musene for varme, kulde og stikk for å se hvordan de endret atferd. Samtidig varierte forskerne hvor mye lys de utsatte cellene for. Jo mer lys, jo mer sensitive var cellene. Uten lys, var cellene deaktiverte.

Musene viste kraftigere respons på samtlige av stimuliene da cellene var aktiverte. Da cellene var deaktiverte, hadde musene en svakere smertereaksjon på stikk, skriver The Guardian.

Det er verdt å understreke at siden oppdagelsen er gjort hos mus, kan ikke forskerne si for sikkert at funnene er overførbare til mennesker.

Kan hjelpe i smertebehandling

Nå håper Ernfors og kollegene at oppdagelsen kan være nøkkelen til behandling av personer som lider av for eksempel allodyni, hvor huden er så følsom at lett berøring kan føles uutholdelig.

Studien har også vakt oppsikt internasjonalt.

– Dette er et spennende funn, sier Luana Colloca til National Geographic.

Hun er nevrofysiolog ved University of Maryland School of Medicine og har ikke selv deltatt i arbeidet med studien.

– Det er spennende å få vite at det finnes et system som består av mye mer enn de nociceptorene som vi lærer bort til studentene våre, sier hun.

Også professor Peter McNaughton fra Kings College London synes funnet er oppsiktsvekkende. Til The Guardian sier han at studien kan være en del av et paradigmeskifte som viser at nerveceller ikke direkte påvirkes av smertestimuli, men heller av Schwann-celler.

Men McNaughton påpeker at vi fortsatt mangler svar på hvordan Schwann-cellene kan sende signaler til de smertefølende nervecellene.

Referanse:

Abdo, H. m.fl: Specialized cutaneous Schwann cells initiate pain sensation. Science. (2019) (sammendrag) DOI: 10.1126/science.aax6452