I pattedyr går smertesignalene like fort til hjernen som signaler for berøring. Men slik er det ikke for mennesker. Vel, det har iallefall vært vanlig oppfatning fram til nå.

For en gruppe forskere ved Linköpings universitet mener at dette er feil.

– Evnen til å oppleve smerte er viktig for å overleve, så hvorfor skulle vi ha smertesignaler som er tregere enn de vi har for berøring? spør forsker Saad Nagi i en pressemelding fra Linköpings universitet.

Forskerne utviklet en teknikk som gjør at de kan studere signalene fra en og en nervecelle av gangen, både de som spesialiserer seg på smerte og på berøring. De var ute etter nerveceller som sendte signaler om smerte raskt fra seg.

Og de fant dem. Det kan føre med seg mye bra:

– En god oversikt over nervecellene våre kan gjøre at bedøvelse, smertelindring og medisiner brukes mer hensiktsmessig, sier professor Audun Stubhaug til forskning.no.

Klarer vi for eksempel å skille nervenes oppfattelse av smerte og av berøring, kan vi kanskje bore smertefritt hos tannlegen.

Studien har blitt publisert i tidsskriftet Science Advances.

Tykke og tynne nerveceller

Det som gjør at vi oppfatter når og hvor vi berøres, styres av nerver som er omringet av et fettaktig stoff kalt myelin.

Nervefibre med en tykk myelinskjede sender signaler raskere enn nerver uten.

De fibrene som sender smertesignaler har bare litt eller ikke noe myelin, derfor har signalisering av smerte hos mennesker blitt ansett for å være langsom.

Testet med strøm

For å sjekke de ulike nervecellenes egenskaper, testet de teknikken på hundre friske personer.

Ved å sende korte, elektriske impulser, kunne forskerne aktivere den enkelte nervecellen. Forsøkspersonene sa da at de opplevde en skarp smerte som lignet på et nålestikk.

Forskerne så etter nerveceller som sendte signaler like raskt som berøringsnerveceller, men som hadde de samme egenskapene som smertereseptorer.

Smertereseptorer er celler som kjenner smerte som skader, som klyping og skraping på huden, men de ikke reagerer på lett berøring.

Forskerne fant ut at 12 prosent av nervecellene hadde samme egenskaper som smertereseptorene.

De fant ut at disse 12 prosentene sendte signaler med like høy hastighet som berøringsnervene. Altså sendes smerte like fort til hjernen hos mennesker, som hos pattedyrene.

Forskerne mener at oppdagelsen deres kan få betydning for videre forskning på smerte, diagnostisering og pleie av smertepasienter.

Nye nervecelle-klasser

Audun Stubhaug er professor ved Universitetet i Oslo og smerteoverlege ved Oslo universitetssykehus. Han mener at dette er en interessant studie.

– Det forskerne her er ute etter, er å finne nye nervecelle-klasser, sier han til forskning.no.

Han forteller at det skal litt til for å få forske på menneskers smerte på denne måten.

– Metoden er krevende og brukes få steder i verden, sier han.

Ulik smertehastighet

Stubhaug forteller at smerte deles inn i forskjellige typer: Smerte fra kulde, fra varme, eller fra såkalt mekanisk smerte. For å forske på denne smerten, bruker man trykk og klyping som i denne undersøkelsen.

Han forteller at de ulike typene smerte aktiveres med ulik hastighet.

– Det er kjent at noen smertefibre er tynne og leder signalet om verkende smerte langsomt med en meter per sekund. Andre tykkere smertefibre leder skarp smerte relativt raskt med ti meter per sekund, sier han.

Han forteller at klassen med nervefibfre som forskerne har identifisert her, som ble aktivitert av trykk og klyping, er ultra-rask. De sender signaler på opptil 30 meter per sekund.

– Det de påviser her at det er sannsynligvis er noen helt egne reseptorer i disse nervecellene som aktiveres ved trykk, sier han.

Miks ved solbrenthet

Selv om smertereseptorer i utgangspunktet oppfatter smerte og ikke berøring, finnes det også miks. For eksempel dersom du blir solbrent. Da holder det å stryke borti huden, før smerten inntreffer.

– Smerteoppfattelsen er med andre ord sammensatt. Ved solbrenthet og betennelse skjer det plutselige endringer, sier Stubhaug.

Bedøvelse uten lammelse

– Hva er interessant med disse funnene?

– Jo mer kunnskap vi har om hvilke reseptorer og hvilke fibre som leder smerte, jo nærmere kommer vi kanskje helt spesifikke måter å blokkere nervene som sender ut smertesignaler, og det uten å påvirke nervene som oppfatter berøring og muskelkraft.

Med andre ord kan det bli slutt på en lam og hengende kjake etter en runde med bedøvelse hos tannlegen.

– Ved lokalbedøvelser som vi gir nå, mister du jo både berøringssansen og bevegeligheten, sier han.

Økt forståelse rundt forskjellige typer nerveceller vil hjelpe oss til å kunne lage enda mer spesifikke og målrettede bedøvelsesmåter og medisiner.

– Vi jobber med å dele opp de forskjellige nerveklassene nå, og vi har funnet medikamenter som blokkerer visse nervekanaler. Det jobbes med å utvikle dette, og det finnes dyreforsøk på det. Vi har tro på at vi skal få mer spesifikke kanalblokkere etter hvert, og at disse kan bli nyttige i behandling av smerte, avslutter Stubhaug.

Referanse:

Saad S. Nagi m.fl. Publisert 03. juli 2019. An ultrafast system for signaling mechanical pain in human skin: Science Advances. DOI: 10.1126/sciadv.aaw1297