Bilder fra forskningens verden er ofte helt unike og gir mulighet for å komme helt tett på ting som det blotte øye aldri vil være i stand til å få øye på.

Danmarks Grundforskningsfond hyller hvert år de beste av dem i en årlig fotokonkurranse, og årets vinnerbilder er nylig kåret.

Formålet med konkurransen er å vise hvordan vitenskapelige framskritt er med på å skape ny viten og utvikle verden rundt oss – og i de fortellingene spiller fotografiet en stor rolle som dokumentasjon av forskningen, og når det vitenskapelige skal kommuniseres.

Det avspeiles også i vurderingen av bildene. Dommerpanelet legger vekt på en rekke vurderingskriterier – estetisk kvalitet, fotografiets funksjon som visuell inngang til historien bak et spesifikt forskningsresultat, og om fotografiet vekker følelser hos publikum.

På tredjeplassen finner vi bildet av et tverrsnitt av en prøve med ulike super-gitterstrukturer der noe uventet har sneket seg med, mens andreplassen går til bildet av menneskets smertefølende nerveceller.

Førsteplassen går til et fargerikt bilde av en rotte med mikrocontainere i fordøyelsessystemet.

En fargerik rotte

Dette er et datatomografisk skanningsbilde der fordøyelsessystemet viser seg i ulike farger.

Bildet inngår i et forskningsprosjekt på IDUN-forskningssenteret ved DTU, som i de siste 10–15 årene har undersøkt såkalte delivery systems for oral levering av legemidler. Det skjer via beholdere på størrelse med et sukkerkorn som kan fylles med medisin.

– Man kan fylle dem med et hvilket som helst legemiddel. Det kan være standardlegemidler som for eksempel paracetamol, som er det aktive stoffet i hodepinetabletter, eller mer avanserte ting som vaksiner eller til og med insulin, forklarer doktorgradsstudent Rolf Bech Kjeldsen som har tatt vinnerbildet.

Det er riktignok bare forsøk utført på rotter, men mulighetene er store, forteller Kjeldsen, og kanskje vil vi en dag se metoden bli tatt i bruk i mennesker.

Ifølge Kjeldsen fanger bildet inn en estetisk skjønnhet og styrken ved røntgen-skanningbilder.

– Bildet minner en om kompleksiteten av skjelettet, samtidig som det avslører den utrolige skjønnheten som man kan oppnå ved hjelp av røntgen-bilder, uttaler han.

Smertefølende nerveceller

Med de grønne trådene og den svarte bakgrunnen kunne bildet på andreplassen se ut som noe fra Matrix-universet.

Men det er menneskets smertefølende nerveceller bildet viser, og det er tatt i forbindelse med en ny biomarkørstudie som i framtiden skal hjelpe kreftpasienter med smerter og forstyrrelser fra cellegift.

– Bildet viser de smertefølende nervecellene som vanligvis finnes i huden og hver dag fanger opp smerte, varme, og berøring og kulde. I laboratoriet vårt har vi utviklet disse smertefølende nervecellene fra humane stamceller. Alle nervecellene er forbundet med et komplekst nettverk som er visualisert med den grønne fargen, forteller Christina Mortensen, doktorgradsstudent ved Klinisk Farmakologi, Farmaci og Miljømedicin ved Syddansk Universitet, som står bak bildet.

Nervecellene har blitt utsatt for såkalt immunfarging med antistoffer. Et fluorescensmikroskop gjør at antistoffene lyser opp. Det viser det komplekse nettverket av de smerteledende nervecellene.

I studien som Christina Mortensen jobber med, inngår bildet som et eksempel på friske nerveceller som ikke har blitt behandlet med cellegift, og det fungerer som en kontroll de bruker til å vurdere skaden av behandlingen.

Forskergruppen håper de kan forebygge smertefulle hudskader etter behandling med cellegift og at biomarkøren på lang sikt kan bli brukt til å holde øye med pasientenes tilstand.

Tverrsnittet av en prøve med «skitt»

Det kan være vanskelig å se, men på tredjeplassen finner vi bildet av tverrsnittet av en prøve med ulike super-gitterstrukturer der et stykke «skitt» har sneket seg med.

– Bildet viser et elektron mikroskopi-skanning av tverrsnittet av en prøve med ulike super-gitterstrukturer (de horisontale grå linjene) og noe «skitt» på overflaten av prøven fremfor alt ser ut som et dyr fra en annen verden, forteller Steffen Zelzer, doktorgradsstudent ved Center for Kvantelektronik (QDEev) ved Københavns Universitet.

Hos QDEev forsker de på metoder til å produsere og kontrollere såkalt kvantefysisk sammenfiltring i faste komponenter – og målet er å kontrollere sammenfiltringen slik at det kan brukes som en ressurs.

Bildet er en del av forskningen på stedet og viser en skadet prøve som er delt i to, der den uventede «skitten» snek seg med.

– Jeg synes at bildet viser det som fascinerer meg ved vitenskap: Noen ganger kan man begynne på en tilsynelatende rutinepreget oppgave med å undersøke kvaliteten på en prøve og støte på de vakreste og mest overraskende resultater, avslutter Zelzer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også:

Finaleklare naturbilder