Motstanden mot TTIP har vært kraftig i enkelte land. Her fra en demonstrasjon i Brüssel i september. Handelsavtalen mellom EU og USA får følger også for Norge. Avtalen er ennå ikke ferdig forhandlet, men i forrige uke leverte NUPI en rapporten om konsekvensene for Norge. (Foto: Ye Pingfan, Zuma Press, NTB scanpix)
Motstanden mot TTIP har vært kraftig i enkelte land. Her fra en demonstrasjon i Brüssel i september. Handelsavtalen mellom EU og USA får følger også for Norge. Avtalen er ennå ikke ferdig forhandlet, men i forrige uke leverte NUPI en rapporten om konsekvensene for Norge. (Foto: Ye Pingfan, Zuma Press, NTB scanpix)

Norge kan tjene milliarder på omstridt handelsavtale med USA

Norge vil få betydelig gevinst om vi blir med i frihandelsavtalen som EU nå forhandler med USA, men landbruket vårt kan bli kraftig rasert. Andre næringer kan tape om vi står utenfor, ifølge NUPI- forskere.

Publisert

Bransjer som vil rammes om vi står utenfor

Totalt gikk 72 prosent av norsk tjenesteeksport til TTIP-land i 2015 ifølge tall fra SSB. Av dette går 90 prosent til EU-land (65 prosent av totalen) og 10 prosent til USA (7 prosent av totalen).

Av våre ti største kunder er det kun ett land, Kina, som ikke er et TTIP-land.

Det samme gjelder på importsiden: Kun 22 prosent av norsk tjenestekjøp fra utlandet kommer fra land utenfor TTIP-området. Alle de ti største importlandene er TTIP-land.

Norsk tenesteeksport er i dag er havbasert. To tredjedeler av den norske tjenesteeksporten i 2014 kan knyttes til maritim- og offshorevirksomhet. Det tilsvarer 200 milliarder kroner.

Omkring 75 prosent av disse 200 milliardene er rederitjenester som enten er rettet mot tradisjonelle skipsfartstjenester (frakt av gods og passasjerer) eller mot olje- og gassnæringen (offshorerederier).

De resterende 25 prosentene av den havbaserte tjenesteeksporten kan videre deles i to: maritime tjenestetilbydere, som for eksempel DNV GL, eller tjenesteeksport rettet mot olje- og gassnæringen, som for eksempel engineeringtjenester fra Aker Solutions.

Etter de havbaserte næringene er reiseliv, finans og forretningstjenester de tre viktigste næringene. Reiseliv og finans- og forretningstjenester står bak omkring 10 prosent av tjenesteeksporten hver, mens IKT står bak 5 prosent. De resterende næringene dekker kun ca. 15 prosent av tjenesteeksporten.

Vil du henge med i diskusjoner i selskapslivet fremover, så lær deg forkortelsen først som sist: TTIP (uttales titip). EU og USA prøver å få til en avtale som vil gjøre handel mellom landene mer friksjonsfri. 

Uansett om lille Norge velger å henge oss på eller stå utenfor, får avtalen store konsekvenser for norsk næringsliv, viser en rapport som Norsk Utenrikspolitisk Institutt nylig la frem.

Forkortelsen TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen er ikke ferdig utformet, forhandlingene pågår fortsatt mellom USA og EU. Norge kan velge om vi vil henge oss på.

Samlet gevinst på opptil 35 milliarder

Dersom Norge slutter seg til den mulige handelsavtalen mellom USA og EU, vil det gi en samlet gevinst på mellom 12,5 og 35 milliarder kroner årlig for Norge, ifølge NUPI.

Det var stinn brakke tidligere i uken da NUPI la frem rapporten om mulige følger for Norge av handelsavtalen TTIP som USA og EU planlegger å inngå. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Det var stinn brakke tidligere i uken da NUPI la frem rapporten om mulige følger for Norge av handelsavtalen TTIP som USA og EU planlegger å inngå. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Forskere fra flere forskningsmiljøer med NUPI i spissen, har basert seg på ulike scenarier for å regne ut dette.

Gevinsten ved å bli med i TTIP vil tilsvare en ekstra inntekt per innbygger på mellom 2236 til 6772 norske kroner, ifølge rapporten. Om analysene slår til.

Lønn og fortjeneste

– Dette vil jo riktignok ikke bli fordelt likt mellom alle innbyggerne i form av et ekstra kjøleskap til hver, men er et snitt av økt lønn og fortjeneste i de sektorene som vil tjene på avtalen, forklarer seniorforsker Arne Melchior ved NUPI til forskning.no.

Han leder forskningsgruppen for internasjonal økonomi i NUPI.

Rapporten ble overlevert næringsminister Monica Mæland på et seminar på NUPI onsdag 2. november.

– Rapporten vil være et viktig bidrag til vårt videre arbeid med å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge, sa Mæland.

Industrien vil tjene på avtalen

Norge som EØS-medlem sitter ikke ved forhandlingsbordet, men vi må likevel på et tidspunkt ta stilling til om vi ønsker å slutte oss til avtalen.

Utredningen viser hvilke konsekvenser den mulige handelsavtalen mellom EU og USA kan ha for Norge om vi blir med, står utenfor eller velger en mellomløsning. Den ble bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet. 

– Vi er ikke delaktige i forhandlingene, men vi vet at de vil få stor betydning for oss. Derfor har vi opprettet dialog mot USA og EU, sa næringsministeren.

– Vi er ikke delaktige i forhandlingene, men vi vet at de vil få stor betydning for oss. Derfor har vi opprettet dialog mot USA og EU om TTIP-avtalen, sa Monica Mæland. (Foto: Terje Pedersen/Scanpix/NTB)
– Vi er ikke delaktige i forhandlingene, men vi vet at de vil få stor betydning for oss. Derfor har vi opprettet dialog mot USA og EU om TTIP-avtalen, sa Monica Mæland. (Foto: Terje Pedersen/Scanpix/NTB)

Hvis Norge slutter seg til TTIP vil et klart flertall av eksportnæringene her til lands tjene på det; særlig forretningstjenester som maritim sektor, finanstjenester og turisme.

Offentlig sektor tjener på TTIP fordi de materialene og maskinene de trenger for å yte tjenester, som for eksempel i helsetjenesten eller samferdsel, blir billigere.

Landbruket vil bli svekket

Men det er betydelig variasjon mellom sektorene. Den store taperen vil trolig bli landbruket, skriver Dagsavisen

– Hvis man går inn i TTIP vil importbeskyttelsen i form av tollsatser bli kraftig redusert. Men i scenarioene har vi gått ut fra at hvert lands subsidier ikke blir. Foreløpig er det ikke med i avtalen, sier Melchior til forskning.no

Dersom subsidiene holdes på dagens nivå vil vi kunne opprettholde opptil 90 prosent av produksjonen avhengig av forhandlingsresultatet, sa Melchior.

Fordel for lakseeksporten

Også for fiskerinæringen vil TTIP ha en svakt positiv effekt. 

– Tollsatsene for fisk er nå relativt lave, så ved å stå utenfor vil fiskeeksportnæringen tape litt på det, og vinne litt på det hvis Norge blir med i TTIP, forklarer Melchior.

Hvis vi blir med i TTIP kan dette også være en brekkstang for å få ned tollsatsene mot EU, tilføyer han.

Rett til å saksøke stater

De siste årene har TTIP blitt heftig debattert i både Europa og USA. Norge må godta betingelsene som EU og USA bestemmer seg for, ellers får vi ikke være med. Og samarbeidet mellom EU og USA vil indirekte påvirke Norge uansett om vi blir med eller ikke.

Et ømt punkt er tvisteløsningsmekanismen, som blant annet gir private selskaper og investorer mulighet til å gå til erstatningssøksmål mot stater dersom de taper på sine investeringer etter interne lovendringer.

Motstandere mener dette svekker det indre selvstyret. 

– Det er klart at her har motstanderne et poeng, sier Melchior. 

Samtidig vet ingen helt hvordan den ferdige avtalen vil se ut. 

Attac-aktivister har kritisert avtalen for å åpne for enda mer globalisering, som de mener fører til enda større ulikhet mellom rike og fattige.

Enkelte grupper taper på avtalen

Også en professor ved Harvard University i USA mener TTIP bør forkastes. Økonomen Dani Rodrik har i flere år advart mot at avtalen vil føre til en politisk motreaksjon hvis ikke globaliseringens gevinster blir jevnere fordelt, ifølge Klassekampen.

Nomineringen av Donald Trump som presidentkandidat er et tegn på at han er inne på noe.

Harvard-professor Dani Rodrik er kritisk til TTIP-avtalen. - Partier i sentrum bør heller komme med et svar som tar på alvor middelklassens bekymringer for ujevn fordeling av globaliseringens gevinster, sa han på et foredrag i Oslo nylig. (Foto: (Faksimile: Klassekampen))
Harvard-professor Dani Rodrik er kritisk til TTIP-avtalen. - Partier i sentrum bør heller komme med et svar som tar på alvor middelklassens bekymringer for ujevn fordeling av globaliseringens gevinster, sa han på et foredrag i Oslo nylig. (Foto: (Faksimile: Klassekampen))

– Reaksjonen viser at politikere og eliten oversolgte globaliseringens fordeler og ikke tok på alvor at enkelte grupper vil tape på utviklingen, sa Rodrik da han var på besøk ved Universitetet i Oslo nylig.

Professoren er ikke imot frihandel, men mener gevinstene av globalisering bør fordeles jevnere.

– Prisen er høy for de som har mistet jobben på grunn av konkurranse med lavkostland, sa han.

Professoren mener at det å bygge videre på gamle frihandelsavtaler har ulemper ved at de utfordrer nasjonal integritet, reguleringer og lovverk.

Svekker demokratiet

Rodrik mener tvisteløsningsmekanismen går ut over demokratiet og innskrenker nasjonalstatenes mulighet til å ha egne regler og lovverk.

Men i rapporten fra NUPI tegnes det ikke et bekmørkt bilde av konsekvensene for Norge dersom vi må slutte oss til denne tvisteløsningen.

Moderate følger på grunn av EØS

Hvis TTIP blir realisert og Norge står utenfor, vil det gi moderate økonomiske virkninger for et flertall av sektorene i Norge, fordi EØS-avtalen blir lite berørt.

- Dersom Norge havner på utsiden av avtalen er dette først og fremst kritisk for tilgangen til amerikanske markeder. 
Men USA er et viktig marked for norske tjenesteeksportører. Om lag syv prosent eksporteres til USA, sa Lei Grünfeld i Menon Economics. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
- Dersom Norge havner på utsiden av avtalen er dette først og fremst kritisk for tilgangen til amerikanske markeder. Men USA er et viktig marked for norske tjenesteeksportører. Om lag syv prosent eksporteres til USA, sa Lei Grünfeld i Menon Economics. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Men enkelte industribransjer vil møte sterkere konkurranse i eksportmarkedene.

– Hvis Norge står utenfor TTIP vil det ramme tjenesteytende sektor, fortalte Leo Grünfeld i Menon Economics som leverte en underrapport om denne næringen. Dette omfatter typisk rederitjenester mot oljesektoren. 

Samlet utgjør tjenesteeksporten rundt 20 prosent av Norges fastlands-BNP.

– Dette utgjør en stor del av vår eksport til utlandet, hvis du holder oljen utenfor utgjør den i underkant av 50 prosent, forklarte Grünfeld.

Maritim sektor vil rammes om vi står utenfor

Tjenesteyting innen maritim- og offshoresektoren samt olje, gass og shipping utgjør den største delen av norsk eksport av servicetjenester.

Tjenesteeksport fra Norge fordelt på næringer i 2014. Hele 64 prosent er maritim og offshore sektor, mens finanstjenester står for ti prosent og reiseliv ni prosent. (Foto: (Grafikk: Memon))
Tjenesteeksport fra Norge fordelt på næringer i 2014. Hele 64 prosent er maritim og offshore sektor, mens finanstjenester står for ti prosent og reiseliv ni prosent. (Foto: (Grafikk: Memon))

– Denne sektoren utgjør hele 64 prosent av vår eksport av tjenester, sa Leo Grünfeld i Menon Economics.

Dersom Norge havner på utsiden av avtalen er dette først og fremst kritisk for tilgangen til amerikanske markeder. Dette kommer av at Norge allerede har god markedsadgang for tjenester til EU gjennom EØS-avtalen.

Men USA er et viktig marked for norske tjenesteeksportører. Omlag syv prosent av norske tjenester eksporteres til USA.

Egen avtale med USA?

Dersom EU-land får bedret markedsadgang i USA som følge av TTIP, samtidig som Norge blir stående utenfor avtalen, vil det kunne hemme konkurransen for norske tjenesteleverandører til USA, forklarte Grünfeld.

I tillegg vil norske selskaper kunne møte tøffere konkurranse i europeiske markeder fra amerikanske tilbydere.

Oljenæringen vil derimot tjene på økt etterspørsel og høyere pris om vi står utenfor.

Om vi velger å stå utenfor, kan Norge prøve å få til en ny frihandelsavtale med USA på egen hånd. Den kan gi en gevinst på rundt 7,4 milliarder, anslår NUPI.

Langt igjen

TTIP-forhandlingene blir neppe avsluttet under Obamas presidenttid, men avtalen kan bli en realitet i løpet av få år. TTIP tar sikte på omfattende harmonisering av standarder og mer samarbeid på reguleringsområdet.

TTIP vil ut fra det NUPI vet ikke bety en senkning av europeiske helsekrav. 

Her kan du lese rapportsammendraget og laste ned rapporten i sin helhet.