Og hvis du har arbeidet deg gjennom en standardutgave av «À la recherche du temps perdu» fra første til siste side på fransk, har du lest hele verket? Svarene vi gir på disse spørsmålene kan lære oss mye om hva en litterær tekst er, hvordan den fremstår for ulike lesere og hvordan den reiser gjennom tid og rom.

I 1913 utkom Marcel Prousts roman «Du côté de chez Swann» (Veien til Swann) på det franske forlaget Grasset, for forfatterens regning. Dette var første bind av en omfattende roman med tittelen «À la recherche du temps perdu» (På sporet av den tapte tid). Proust hadde så langt ikke funnet en forlegger som var interessert i å gi ut livsverket hans. Mange av de første leserne syntes romanen var merkelig. Men Bernard Grasset sa altså likevel ja, mot at forfatteren betalte alt selv, både trykking, distribusjon og markedsføring.

Boken fikk positive omtaler i flere store aviser, og ganske raskt etter utgivelsen fattet Jacques Rivière interesse for den. Rivière var en ruvende skikkelse i datidens Frankrike og arbeidet blant annet for tidsskriftet og forlagshuset Nouvelle Revue Française (NRF, som snart skulle bli hetende Librairie Gallimard). Han kontaktet straks forlagssjefen Gaston Gallimard og ba ham gjøre alt som sto i hans makt for å få Proust til å gi ut neste bind hos dem.

Dermed kom bind 2 av «À la recherche du temps perdu» ut hos Gallimard rett etter at første verdenskrig var over, i 1919, med tittelen «À l’ombre des jeunes filles en fleurs» (I skyggen av piker i blomst). Samme år fikk boken den prestisjetunge Goncourt-prisen, og forfatteren ble viden kjent også utenfor Frankrikes grenser. De to neste bindene kom ut i årene som fulgte, og etter Prousts død i 1922 kom også de tre siste bindene, frem til serien var komplett med utgivelsen av syvende og siste bind i 1927: «Le Temps retrouvé» (Den gjenfunne tid). Eller... komplett? Var den virkelig det?

les også

Barn av innvandrere bruker bibliotekene mest

Når er et verk komplett?

For når er egentlig et litterært verk ferdigstilt? Det lever videre på så mange måter. Én måte litteraturen overlever og reiser på, er gjennom oversettelser. Prousts roman er nå tilgjengelig også for lesere som ikke kan fransk. Den ble oversatt til norsk av franskprofessor og Norges første Proust-forsker Anne-Lisa Amadou, fra 1963 til 1992, et arbeid Amadou fikk en rekke priser for.

I forbindelse med hundreårsjubileet for utgivelsen av første bind, i 2013, kom oversettelsen av dette bindet i revidert utgave på norsk, omarbeidet av franskprofessor Karin Gundersen, som i likhet med Amadou er en av Norges fremste Proust-forskere. Frem til 2018 reviderte Gundersen samtlige syv bind.

Så hvis du har lest «På sporet av den tapte tid» på norsk, har du lest Marcel Proust da? Ja, det kan vi kanskje si at du har, for med to oversettere som har så stor kjennskap til verket, kan det ikke være tvil om at de norske Proust-oversettelsene er kongeniale. Men vi må legge til at du også har lest oversetterne, Anne-Lisa Amadou og Karin Gundersen.

Et interessant perspektiv er imidlertid at hvis du leste den første norske oversettelsen fra 1963, begynte du ikke med begynnelsen, med den berømte åpningssetningen «Lenge gikk jeg tidlig til sengs» (i Karin Gundersens oversettelse), men med andre bok av første bind, som har tittelen «Un amour de Swann» (Swanns kjærlighet).

Når har du lest alt?

Men hva så hvis du har lest de bindene som kom ut mens forfatteren levde og de bindene som ble utgitt posthumt, har du lest hele verket da?

Det litt overraskende svaret er nei. Proust arbeidet intenst med den store romanen. I år etter år skrev han skisser, omformulerte tekstene, flyttet på episoder, setninger og ord. Mange av hans notater og notatbøker er bevart og er en viktig kilde når vi forsøker å forstå hvordan Prousts store roman ble til, hvordan den var tenkt konstruert.

Proust-forskere har i flere tiår kjent til at det fantes en første versjon av romanen. Lenge ble den ansett som tapt. Men for kort tid siden dukket denne første versjonen opp. I 2018 døde Bernard de Fallois. Hjemme hos ham fant man blant annet manuskriptet som går under navnet «75 feuillets» (75 blad). Manuskriptet fra 1908 befinner seg nå på nasjonalbiblioteket i Paris og i 2021 ble også denne aller første utgaven av «På sporet av den tapte tid» utgitt hos Gallimard.

75 blad inneholder flere av den store romanens viktigste scener – vi møter bestemoren som forblir ute i hagen også når det regner, vi får høre om lengselen etter morens godnattkyss, og vi følger familien på tur i landskap vi kjenner igjen fra den store romanen.

Det som fremdeles mangler, er det samlende fortellergrepet som gjør «På sporet av den tapte tid» til et mesterverk. Nå vet vi at i 1908 hadde Proust ennå ikke vevet nåtid og fortid sammen, sammenhengen mellom de ulike scenene var ikke klar og verket hadde ingen tittel. Det er altså først på et senere tidspunkt han fullt ut erkjenner at fortidenes øyeblikk ikke preges av stillstand, men fortsetter å være i bevegelse.

Kanskje bidro også denne bevegeligheten til at han aldri gjør verket ferdig. For fram til sin død fortsetter Proust utrettelig med å skape nye tekster om tiden som har gått, steder han kan huske, mennesker han aldri kunne glemme. Han døde fra sitt mesterverk mens han fremdeles strøk, flyttet og føyet til. Derfor er funnet av «75 blad» så viktig. Den minner om at fortidens bevegelighet også gjelder for litterære tekster. Og det er derfor ekstra slående at den aller nyeste utgaven av Prousts verk er den eldste av dem alle.

For å snakke om Marcel Proust og hans storverk À la recherche du temps perdu, har Frankrike forklart invitert Proust-ekspertene Karin Gundersen og Gro Bjørnerud Mo.

Du finner episoden her.

Episoden finnes også på Itunes og Spotify.

Hvorfor oppløste Macron nasjonal­forsamlingen?

PODCAST: Hva kan konsekvensene være for et Frankrike som risikerer å havne med en ny regjering ledet av det ytre høyre like før OL braker løs i Paris og andre franske byer?

Hvor kommer det franske språket fra?

PODCAST: 80 millioner mennesker har det som morsmål og over 200 millioner bruker det daglig, men hvor kommer egentlig fransk fra?

Om podcasten

I podkasten Frankrike Forklart møter du førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn Franck Orban ved Høgskolen i Østfold. De inviterer kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Du finner også podcasten på Itunes og Spotify, samt på Facebook, der alle referanser som gis i episodene blir lagt ut.

(Foto toppbildet: Tom Egil Jensen, Institutt for journalistikk)

Sjekk ut flere podcaster på forskning.no

Hvordan er det å være fransklærer i Norge?

PODCAST: Hvordan formidler man fransk språk og kultur til norske elever?

Den franske pensjons­reformen og meningen med livet

PODCAST: Har franskmennene blitt late eller har de skjønt noe som man i Norge helst ikke vil snakke høyt om?

Hvor ble det av det franske språket i India?

PODCAST: Ukens episode av Frankrike forklart feirer frankofoniuken.

Hvorfor snakker Macron fortsatt med Putin?

PODCAST: Bildet av Macron og Putin på hver sin side av et langt bord illustrerte den politiske avstanden mellom dem, men at de snakket sammen ga inntrykk av at krigsfaren var mindre akutt. To uker senere startet invasjonen.