Mari Sundli Tveit er ny rektor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Og med sine 40 år er hun den yngste universitetsrektoren i landet.
Hun startet ut som naturforvalter. Den utdanningen tok hun over hele Norge – i Tromsø, i Bergen og til slutt på Ås.
Da doktorgraden sto for tur, ble hun på Ås, men hoppet over fra naturforvaltning til Institutt for landskapsplanlegging. Faget var fortsatt landskapsøkologi, men nå med oppmerksomheten mer rettet mot menneskets forhold til landskap.
– Det var litt tilfeldig. Veilederen min fra hovedoppgaven hadde byttet institutt, og jeg fikk et personlig doktorgradsstipend og kunne bli med over. Faglig lå temaet midt imellom de to instituttene.
– Rekker du å lese fagbøker i dag, med en så stor og tung jobb?
– Jeg holder meg oppdatert og både leser og skriver artikler. Akkurat nå bidrar jeg til en bok som er under ferdigstillelse om den europeiske landskapskonvensjonen, The European Landscape Convention – concept, policy and practice. Vi som underviser landskapsøkologi på NMBU, har også planer om å skrive en lærebok i nokså nær fremtid.
Hva er den beste fagboka du har lest?
Tveit jobber i skjæringsflaten mellom landskapsøkologi og landskapsarkitektur.
The Experience of Nature: A Psychological Perspective av Rachel Kaplan og Stephen Kaplan. Cambridge University Press 1989.
– Jeg kunne ha nevnt mange bøker, men det er vanskelig å komme utenom Rachel og Stephen Kaplans Experience of Nature fra 1989.
– Boka handler om hvordan vi mennesker oppfatter naturen og landskapet, og preferanser for ulike landskap og landskapselementer. Den bidro sterkt til å trekke meg inn i landskapsforskning og studier av hvordan omgivelsene påvirker mennesker.
– Omgivelsene påvirker helsen vår, både fysisk og psykisk. Det finnes mye forskningsbasert dokumentasjon på hvordan det skjer, ofte på mer direkte måter enn man tror. Det gir positive helseeffekter bare å ha utsikt til grønne miljøer. Kjente effekter er raskere bedring etter stress og mental utmattelse, raskere rekonvalesens på sykehus og mindre aggresjon i fengsler.
Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?
– Landscape Ecology Principles in Landscape Architecture and Land-Use Planning av Wenche Dramstad, James D. Olson, og Richard Forman.
– Boka tar for seg de sentrale prinsippene i landskapsøkologi og gjør dem tilgjengelige for de som skal bruke dem i praksis, som landskapsarkitekter og planleggere. Boka er også veldig lettlest og åpner feltet for alle som er interessert, også uten fagbakgrunn.
– Jeg har undervist i landskapsøkologi i mange år. Halvparten av studentene er naturforvaltere, mens resten er landskapsarkitekter og planleggere. I arbeidslivet skal de ofte samarbeide om krevende problemstillinger. Denne boka gir felles forståelse.
Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?
– Jeg er ikke så glad i å snakke ned bøker. Folk kan heller gjøre seg opp sine egne meninger. Men noen bøker er mindre velskrevne enn andre. Og de anbefaler jeg dem ikke til studentene mine.
– Almo Farinas Principles and Methods in Landscape Ecology er en slik bok. Den har et godt innhold, men er unødvendig vanskelig skrevet. Jeg har vurdert den for egen undervisning, men lagt den vekk. Den er rett og slett unødvendig kronglete formulert.
