Oljeingeniører Gry Hege Henriksen var på jobb igjen ett år etter en blodforgiftning. Hun mistet hender og føtter, men ikke motet. (Foto: Privat)
Oljeingeniører Gry Hege Henriksen var på jobb igjen ett år etter en blodforgiftning. Hun mistet hender og føtter, men ikke motet. (Foto: Privat)

Noen er mer utsatt for blodforgiftning enn andre. Gry Hege ble rammet og mistet hendene og føttene.

Du kan dø eller bli syk resten av livet av et lite sår på fingeren eller av å trekke en visdomstann. Forskerne vet nå litt mer om hvem av oss som har størst risiko for å få sepsis, tidligere kjent som blodforgiftning. Det rammer nemlig ikke helt tilfeldig.

Publisert

Gry Hege Henriksen hadde jobbet dag og natt før hun endelig fikk juleferie i 2016. Hun begynte å hoste på lørdag mens hun pakket inn julepresanger og forberedt juleferie. Søndag hadde hun, mannen og sønnen gjester. Under middagen føler hun seg dårligere og dårligere. Hun ble slapp og frøys.

– Jeg husker at jeg tenkte: Jeg har ikke tid til å få influensa nå!

Symptomer på sepsis

Sepsis oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Av og til oppstår sepsis etter at man har vært syk i flere dager, men ofte er utviklingen av sepsis så rask at man egentlig ikke vet at man har fått en infeksjon. Man behøver ikke å ha andre symptomer enn at man føler seg veldig syk: «Så dårlig har jeg aldri følt meg før».Symptomene man skal være på vakt for når man har en infeksjon er:

  • Høy pustefrekvens (selv om man er rolig)
  • Uttalt slapphet
  • Skjelvinger og frysetokter
  • Feber
  • Unormal sløvhet

Kilde: Geminisenteret for sepsisforskning

Da gjestene hadde gått, ser mannen hennes at hun er blå på leppene. Da ringer han akuttmottaket på Ullevål sykehus. Det går bare noen timer fra Gry Hege begynte å føle seg skikkelig elendig og til hun går i koma.

Hun våkner igjen etter fire uker. Da sier legen at hun var heldig som i det hele tatt hadde overlevd. Hun hadde en sepsis, som sannsynligvis startet med en lungebetennelse.

– Han fortalte meg at de mye mulig var nødt til å ta både hendene og føttene mine.

Hun trodde først at det var en dårlig spøk. Det skulle vise seg å ikke være det.

Trenger mer kunnskap

Prate, smile, løfte. Svært mange kjenner i dag de vanligste symptomene for hjerneslag. Denne enkle testen har sannsynligvis redder mange menneskeliv.

Men kjenner du symptomene på sepsis? Mange vil nok svare nei på dette spørsmålet.

Både privatpersoner og helsevesenet trenger mer kunnskap om sepsis, mener Erik Solligård. Han leder Geminisenteret for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs hospital.

– Det er ikke nok oppmerksomhet om hvor alvorlig denne tilstanden er, sier han.

Over 30 prosent dør

I 2018 ble over 6000 mennesker innlagt på sykehuset med sepsis.

Hele 34 prosent av dem var døde etter et år. Til sammenlikning det 10 prosent som dør av hjerteinfarkt ett år etter sykdom.

Erik Solligård leder Geminisenteret for sepsisforskning. Han forteller at uklar definisjon og ansvarsfordeling ved sykehusene gjør at altfor mange dør av sepsis. (Foto: NTNU)
Erik Solligård leder Geminisenteret for sepsisforskning. Han forteller at uklar definisjon og ansvarsfordeling ved sykehusene gjør at altfor mange dør av sepsis. (Foto: NTNU)

Tallene er sannsynligvis enda mye høyere, mener Solligård. Det finnes ikke nøyaktige tall, men forskerne ved senteret hans anslår at over 10 000 får sepsis her i landet hvert år. Mellom tre og fem tusen dør av det.

Det som er mest tragisk, er at mange kunne ha overlevd. Det er nemlig enkelt å behandle sepsis– om man bare vet hva det er og behandlingen starter tidsnok.

Likevel er det mange som dør eller får alvorlige senskader når bakterier kommer inn i blodbanen og immunforsvaret begynner å angriper sine egne organer. Det kan skje ved de fleste infeksjoner som for eksempel lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller fra et enkelt sår i fingeren.

Ble sendt hjem fra sykehuset

Men de som tar imot deg på legevakta, forstår ikke alltid hva som feiler deg når du kommer inn med feber, rask pust, smerter og er sløv og forvirret, som er noen av symptomene ved sepsis.

Du kan derfor oppleve å bli sendt hjem igjen, slik som stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson opplevde i mai 2018. Til VG har han fortalt hvorfor han brått ble borte fra stortingssalen i fjor og fortsatt ikke er tilbake.

Utfordringen er at diagnosen blir stilt på forskjellige måter og at sykdommen blir behandlet av alle legespesialister.

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge var med på en diskusjon om sepsis under Arendalsuka i år. Han forteller at data viser at raten over tilfeller ved norske sykehus er svært forskjellig.

– Jeg tror ikke det er store forskjeller i befolkningen. Her har vi nok en jobb å gjøre i helsetjenesten, sa han.

Etterlyser informasjonskampanjer

Solligård etterlyser en nasjonal informasjonskampanje på lik linje med den om hjerneslag. Selv om det ikke er like enkelt.

Symptomene på sepsis er nemlig ikke like enkle å tolke som symptomene på slag eller hjertesykdom. Du kan ha feber, men du trenger ikke å ha det. Du kan ha smerter, men trenger heller ikke å ha det.

– Derfor tror vi at forekomsten er underestimert. Det gjelder også internasjonalt. Vi sitter nå i en europeisk arbeidsgruppe som blant annet skal forsøke å finne den reelle forekomsten, forteller Solligård.

Genetiske forskjeller

Alle kan få sepsis, fra nyfødte til de eldste. Men risikoen øker med alder og med kroniske sykdommer og kreft, forteller Solligård. Men selv om det kan virke helt tilfeldig hvem som får sepsis, er det nok ikke helt tilfeldig.

Forskning viser at de som overlever sepsis, har høyere risiko for å få en ny infeksjon og en ny sepsis.

– Genetikk spiller en viktig rolle for hvem som blir syke, sier Solligård. Han forteller at forskerne nå studerer familier med barn hvor begge har sepsis. Denne er ikke publisert ennå, men foreløpige resultater tyder på at det kan være en arvelighet.

Når folks genetikk er så forskjellig, er det viktig å finne ut hvordan hver enkelt pasient kan behandles. Å finne persontilpasset behandling er et overordnet mål i forskningen ved senteret han leder.

– Vi må vite hvem som er i risikosonen

I et av prosjektene bruker forskerne kunstig intelligens for å se på store mengder helseinformasjon. De kobler genetikk, risikofaktorer og opplysninger fra pasientjournalen for å se om de kan finne ut hvem som er i risikosonen og hva skjer med dem.

– Vi må vite på et tidligere tidspunkt hvem som får sepsis og hvem som skal ha antibiotika, mener forskningslederen.

Vi skal ha ned antibiotikabruken i Norge. Antibiotika er den eneste behandlingen vi har for sepsis. Vi gir nok antibiotika til mange som ikke trenger det i dag, mener forskningslederen. Han mener at ved å skreddersy behandlingen til den enkelte pasient, vil vi oppnå en reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika.

Kreftpasienter har ti ganger høyere risiko

Det er ikke bare genetikk som avgjør om du er i risikosonen.

Forskning ved Geminisenteret for sepsisforskning viser at økt BMI, hjerte- og karsykdom, røyking, alkohol, angst og depresjon øker risikoen. Et nytt funn er at det å ha for lave eller svært høye jernnivåer i kroppen også disponerer for sepsis.

Beate Hundhammer fra Kreftforeningen fortalte under Arendalsuka i år at kreftpasienter har ti ganger høyere risiko for å få blodforgiftning.

– Kreft er en tøff nok sykdom om du ikke også skal få sepsis. Og om du får det, kanskje du ikke får effektiv behandling.

Hun tror at mange ikke får effektiv behandling på grunn av frykten for antibiotikaresistens.

– Vi er livredde for å få mer utbredelse av antibiotikaresistens, for da vet vi at den kreftbehandlingen vi tilbyr i dag settes tiår tilbake. Jo mindre antibiotika vi bruker, jo mindre fare er det for resistens. Men hvis vi trenger antibiotika, så må vi ha en effektiv antibiotika.

Vaksine mot dine egne bakterier

Enkelte pasienter kan på sikt vaksineres for å unngå sepsis, mener Solligård.

– De fleste mikrobene vi blir syke av svirrer ikke rundt i lufta eller kommer fra andre mennesker. De kommer fra vår egen kropp. For eksempel hvis du får sepsis etter en operasjon er det oftest fra bakterier som enten kommer fra huden din eller fra mage- og tarmsystemet ditt. Grunnen til at de fleste av oss ikke blir syke av det, er at vi har et sterkt infeksjonsforsvar som tar vekk bakteriene. Men om det viser seg at du er i risikosonen, så skal du kanskje ha en vaksine mot E.coli. Dette jobbes det mye med å utvikle.

Noen kan kanskje også ha glede av beskyttende antibiotika ved enkelte inngrep.

– Det er faktisk ganske mye som kan gjøres for å forebygge. Men vi må først plukke ut de som er mest i risikosonen, sier Solligård.

De som overlever

Det er forsket veldig lite på de som overlever sepsis. Sannsynligvis er det mye lidelse der ute, tror Solligård.

Mange får redusert arbeidsevne eller økt pleiebehov, noe som koster samfunnet mye i behandling og tapt arbeidsfortjeneste.

Forskningssenteret ønsker nå å forske på hvordan det går med pasientene på sikt.

– Vi har materialet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og andre nasjonale helseregistre vi kan forske på. Den gir oss en unik mulighet for å følge folk som har fått sepsis over tid. Vi er heldige i Norge som har alle disse helsedataene – og de må vi forske på til det beste for hele verden, mener Solligård.

Fantomsmerter en del av hverdagen

Det var ikke en dårlig spøk legen kom med ved sykehussenga da Gry Hege Henriksen våknet etter fire uker. Hun mistet både hender og føtter. Men hun mistet ikke motet. Hun bestemte seg raskt for at hun skulle tilbake til jobben igjen, så fort som mulig.

– Terskelen for å oppsøke sykehus er lavere enn før, må jeg innrømme. Jeg leste faktisk på nettopp på nettet at de som hadde hatt sepsis tidligere, har større risiko for å få det igjen. Det har aldri noen fortalt meg.

Gry Hege Henriksen

Etter ett år var oljeingeniøren tilbake i 100 prosent jobb. I begynnelsen reiste hun med buss og tog for å komme seg på jobben.

Men ting tar mer tid og krefter enn før, har hun erfart. Nå har hun valgt å gå ned i 80 prosent stilling.

– Men jeg holder på med mye annet den dagen jeg har fri, blant annet med å holde foredrag og kurs.

Fantomsmertene er en del av hverdagen.

– Av og til kjennes det ut som om det kommer et lyn ned i det som var hendene og føttene mine. Følelsen av å ha neglesprett på fingrene er der konstant.

Av og på med proteser

Gry Hege Henriksen sier hun føler seg heldig, tross alt. Ingen av de andre sepsispasienten hun har møtt, har kommet skikkelig tilbake til jobben igjen. Mange sitter i rullestol.

Selv har hun fått protester på begge hender og føtter som må festes om morgenen og tas av om kvelden.

Hun har blitt mer oppmerksom på hvor skjørt livet kan være.

– Terskelen for å oppsøke sykehus er lavere enn før, må jeg innrømme.

Hun tror, som Solligård, at det er nødvendig med mer informasjon.

– Jeg leste faktisk på nettopp på nettet at de som hadde hatt sepsis tidligere, har større risiko for å få det igjen. Det har aldri noen fortalt meg.

Ingen leger har heller fortalt henne at noen er mer genetisk disponert enn andre. Den informasjonen skulle hun gjerne hatt, sier hun.