Plakk i blodårene består blant annet av kolesterol og rester etter døde celler. Forskere har utviklet en partikkel som kan hjelpe immunforsvaret å rydde opp de døde cellene og dermed redusere plakk.
Plakk i blodårene består blant annet av kolesterol og rester etter døde celler. Forskere har utviklet en partikkel som kan hjelpe immunforsvaret å rydde opp de døde cellene og dermed redusere plakk.

Forskere har laget en nanopartikkel som lurer immunceller til å spise plakk i blodårene

De bitte små partiklene kan vekke immuncellers appetitt for døde celler.

Publisert

Arterier er blodårer som frakter blod fra hjertet og ut i kroppen. Noen ganger kan kolesterol, fett og døde celler bygge seg opp på innsiden av disse blodårene og danne det som kalles plakk. Kroppens reagerer på dette ved å sende ut hvite blodceller for å fjerne plakket, men i stedet fører dette til en betennelsesreaksjon som forverrer det hele, ifølge webmd.com.

Når plakket bygger seg opp, kalles det åreforkalkning. Blodårene blir trangere og gjør blodgjennomstrømningen dårligere. Det kan også gi blodpropper som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Det finnes flere måter å både fjerne og forebygge plakk på, men nylig la amerikanske forskere fram en annen, mer utradisjonell løsning. Ved hjelp av bitte, bitte små partikler, vil de lure immunceller til å spise opp restene fra de døde cellene som har hopet seg opp i plakket.

Unngår å bli spist

Det er forskere fra Stanford University og Michigan State University som har utviklet partikkelen. Det som gjør akkurat denne nanopartikkelen spesiell, er at den sikter seg inn på helt spesifikke hvite blodceller.

De hvite blodcellene er en del av immunforsvaret vårt, og noen av disse cellene har som jobb å blant annet «spise» opp bakterier og rester av døde eller ødelagte celler.

I en e-post til forskning.no forklarer Bryan Smith, forskeren bak den nye nano-oppfinnelsen, at noen ganger hindres immuncellene i å gjøre jobben sin. De døde cellene i plakket sender nemlig ut et signal som sier «ikke spis meg!» til immuncellene.

Dermed blir de døde cellene liggende.

Her kommer nanopartiklene til Smith inn i bildet. De er designet slik at de sikter seg inn på immuncellene som ikke får gjort jobben sin.

Partiklene gir immuncellene et molekyl som gjør at de overser «ikke spis meg»-signalene til de døde cellene. Dermed vekkes immuncellenes appetitt til live igjen og de kan forsyne seg av de døde cellene som har hopet seg opp.

Da forskerne testet partiklene på mus med åreforkalkning, så de en klar forbedring. Partiklene ble sprøytet inn i ukentlige doser. Disse partiklene løses opp etter omtrent en uke, forklarer Smith.

Lenge før det kan brukes på mennesker

– Vi oppdaget at vi kunne stimulere immuncellene til å kun spise døde og døende celler – disse cellene forårsaker betennelse og er en forløper til åreforkalkning, som er en del av årsaken til hjerteinfarkt, sier Smith i en pressemelding.

Likevel er det nok lenge igjen før partikkelen kan tas i bruk hos oss mennesker. Denne studien er gjennomført på mus, og det er ikke godt å si hvordan menneskekroppen vil reagere på en slik behandling.

Tanken er å injisere disse partiklene intravenøst. Smith forteller at partiklene er mellom 25 000 til 50 000 ganger tynnere enn et hårstrå. Dersom et menneske skulle fått en slik behandling, anslår Smith at det vil trengs hele én billiard (1 med 15 nuller bak) partikler per kilo kroppsvekt.

Smith og kollegene er heller ikke alene om å utvikle nye metoder for å fjerne plakk fra blodårene. Forskere ved NTNU oppdaget i 2016 at et spesielt sukkerstoff får plakket til å skille seg ut av kroppen ved at kolesterolet suges opp og fjernes.

Da så forskerne også at stoffet førte til at immuncellene i kroppen ble omprogrammert. Det gjorde at immuncellene kunne fjerne overflødig kolesterol og betennelse i blodårene ble redusert.

Ifølge pressemeldingen jobber Smith og kollegene nå for å patentere partikkelen.

Referanse:

Flores, A.M. m.fl: Pro-efferocytic nanoparticles are specifically taken up by lesional macrophages and prevent atherosclerosis. Nature Nanotechnology. (2020) https://doi.org/10.1038/s41565-019-0619-3