– Dette forventet vi ikke. Dette har aldri blitt meldt om før, sier Karina Marshall-Goebel til The Atlantic.

Hun er senior scientist i NASA, og hoveforsker bak den nye studien. Hennes forskningsteam skulle granske om problemer med synet i vektløs tilstand, kunne knyttes til en oppsamling av blod og vann i hodet.

For å undersøke teorien, valgte forskerne å studere den dype halsvenen på venstresiden av nakken, som frakter blod fra hodet og ned til hjertet.

Elleve astronauter – ni menn og to kvinner – fikk blodstrømmene fra hjernen testet på jorda i forskjellige stillinger, før de skulle reise opp til romstasjonen og vektløs tilstand. Alle målingene virket normale på bakken.

Svevende milevis over jorda fikk astronautene i oppgave å gjøre de samme testene igjen. Denne gangen måtte de selv stå for undersøkelsene, veiledet av en spesialist på bakken.

Det var da de la merke til en blodklump i halsvenen på en av astronautene. Romfareren viste ingen symptomer, men ble trukket ut av studien og satt på blodfortynnende resten av sitt opphold over kloden.

Blodstrøm i revers

Den anonyme astronauten var ikke den eneste som fikk påvist problemer med blodstrømmen. Hos fem av de elleve deltakerne i studien hadde blodstrømmene i halsvenen stagnert, og lå bare og skvulpet fram og tilbake.

Marshall-Goebel sier til The Atlantic at stagnert blodstrøm i denne typen vene er sjeldent. Det er en tilstand som er vanligere å finne i beina, for eksempel når noen har sittet timevis i flysetet.

I to av astronautene begynte til og med blodet å gå motsatt vei, altså fra hjertet og tilbake mot hodet. Dette er «ekstremt unormalt» for denne venen, ifølge Marshall-Goebel.

Forskerne ba astronautene om å oppholde seg i en spesialdrakt brukt av russiske kosmonauter før deres hjemreise til jorda. Drakten bruker sugekraft for å etterligne tyngdekraft, og dra noen væsker mot underkroppen. Noen astronauter opplevde bedre blodstrøm, mens andre ikke.

Nytt program

Forskerne mener problemene har med oppholdet i rommet å gjøre. Alle astronautene var nemlig friske og raske da de reiste, og i det de kom hjem forsvant tilstanden fra nesten samtlige.

Da de undersøkte dataene, fant de at en annen astronaut kan ha utviklet en blodpropp som ingen hadde sett i verdensrommet. Men ingen opplevde noen helseproblemer.

Mennesker er produkter av jorda, og dermed lagd for tyngdekraft. Vektløs tilstand gir kroppen helt nye utfordringer.

– Jeg tror det antagelig var skummelt for alle sammen. Men jeg tror det at vi fant dette nå, er virkelig, virkelig gode nyheter, fordi det er noe du kan overvåke og forhindre, sier Marshall-Goebel.

En talsperson fra NASA sier at de planlegger et formelt ultralyd-program for å overvåke alle astronauter når de er i bane, samt at romstasjonen har passende behandlinger for hånden i medisinskapet.

Norsk romlege

Terje Sæhle er nevrokirurg og Chairman i European Space Agency (ESA) sitt Medical Board. Han forteller at funnene har vekket mye interesse både innenfor og utenfor NASA og ESA.

– Det har lenge vært kjent at opphold i vektløshet medfører både akutte og kroniske endringer i sirkulasjonssystemet, skriver han til forskning.no.

Han forklarer at menneskekroppen på jorda naturlig har forskjell i blodtrykket jo høyere opp på kroppen vi kommer.

– Når vi står oppreist kan blodtrykket i føttene være nesten 200 mm Hg samtidig som blodtrykket i hjernen kun er 60-80 mm Hg. Ved overgang til vektløshet opphører disse trykkgradientene, hvor både blod og generell kroppsvæske omfordeles fra nedre til øvre del av kroppen.

På grunn av dette, sier han det ikke er overraskende at studien fant stagnering av blodstrøm gjennom de dype halsvenene.

Det mest oppsiktsvekkende ved studien ifølge han, er funnene av reversert blodstrøm, i tillegg til en sannsynlig blodpropp i halsvenen.

Ekstraordinært møte

– Tidligere i år gjennomførte vi et ekstraordinært møte i ESA Medical Board for å diskutere disse funnene i samarbeid med representanter fra NASA og internasjonalt ledende fageksperter innen hematologi og radiologi.

Han sier at flere detaljer rundt funnene tyder på at den aktuelle blodproppen ikke er direkte sammenliknbar med tilsvarende funn gjort på en pasient på jorda.

Han trekker også fram at astronauten ikke hadde noen symptomer, og at ingen andre funn har blitt rapportert tross over 50 år med bemannet romfart.

– På den andre siden bør ikke dette funnet bagatelliseres, og vi konkluderte etter møtet med at det bør følges opp med vaktsomhet. Vi har derfor innført nye rutiner for å fortløpende kartlegge sirkulatoriske endringer hos de europeiske astronautene.

SANS

Sæhle sier at både NASA og ESA det siste tiåret har hatt stort fokus på funn som tyder på unormale trykkforhold i hjernen, ved langvarig vektløshet.

Denne tilstanden har hatt ulike navn, men er i dag best kjent som SANS – Spaceflight Associated Neuro-ocular Syndrome.

Han tror ikke stagnasjon i halsvenen alene forklarer SANS, men at det kan være en bidragende årsaksfaktor.

– Funnene i den nylige kohortstudien har motivert mange forskere til å se nærmere på korrelasjon mellom ulike sirkulatoriske endringer og SANS, sier Sæhle.

– Jeg tror og håper derfor at vi kommer til å se mange spennende publikasjoner innen romfartsmedisinsk forskning de neste årene.

Referanse:

Karina Marshall-Goebel m.fl: Assessment of Jugular Venous Blood Flow Stasis and Thrombosis During Spaceflight, Cardiology, November 2019