Forskere fra NHH har et prosjekt i Kampala Uganda der de tester ut gratis barnehage etter samme metode som vinnerne av økonomiprisen til minne om Alfred Nobel. (Foto: Kjetil Bjorvatn)
Forskere fra NHH har et prosjekt i Kampala Uganda der de tester ut gratis barnehage etter samme metode som vinnerne av økonomiprisen til minne om Alfred Nobel. (Foto: Kjetil Bjorvatn)

Nobels minnepris i økonomi:
– Bistandspolitikk basert på hjertesaker har ikke nødvendigvis effekt

Økonomiprisen til forskerne som har avdekket hva som virker for å bekjempe fattigdom, bør bli en vekker for politikere som ønsker å gjøre bistandspolitikken mer virksom, mener NHH-professor.

Publisert

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2019 ble mandag tildelt Abhijet Banerjee (58 år), Esther Duflo (47 år) og Michael Kremer (55 år) for sin forskning på hva som kan bekjempe global fattigdom.

Professor Kjetil Bjorvatn ved Norges Handelshøyskole er begeistret for årets tildeling av økonomiprisen til Alfred Nobels minne.

- Dette er en gruppe med ganske unge forskere som får prisen, og det er jo spennende i seg selv, sier Bjorvatn til forskning.no. Han er ekspert på utviklingsøkonomi og atferdsøkonomi.

Forskningstrioen får prisen for banebrytende, eksperimentell forskning på hvorfor fattigdom fortsatt er så utbredt, og hva som virker for å bekjempe fattigdom.

Har gått veldig detaljert til verks

- Den banebrytende eksperimentelle forskningen på hva som virker og ikke mot fattigdom bør også anvendes ved norsk bistands- og skoleforskning, sier professor Kjetil Bjorvatn ved NHH. (Foto: NHH)
- Den banebrytende eksperimentelle forskningen på hva som virker og ikke mot fattigdom bør også anvendes ved norsk bistands- og skoleforskning, sier professor Kjetil Bjorvatn ved NHH. (Foto: NHH)

Forskerne har lett etter årsakssammenhenger mellom tiltak og effekt ved å zoome inn på mikro-nivå. Dette har de gjort innen viktige tema som utdanning, helse, mikrofinans og jordbruk.

For eksempel har trioen studert hvordan man best kan forbedre elevenes læringsutbytte ved skoler i fattige land. De har undersøkt om det er ved å øke ressursene slik som med skolebøker eller lærere, eller om det er mest effektivt å gjøre noe med pensum eller lærernes motivasjon.

- Disse tiltakene har de målt opp mot en kontrollgruppe av elever som ikke får noe spesielt tiltak. Så har de fulgt gruppene over tid, forklarer Bjorvatn.

Når de har gjort dette tilstrekkelig mange ganger flere steder, har de fått et grunnlag for å se hva som virker og ikke, av ulike tiltak som skolemat, lærebøker eller tilpasset pensum.

Bjorvatn leder for tiden et Norglobal-finansiert prosjekt hvor de bruker denne metoden til å evaluere effekten av å tilby gratis barnehage til fattige familier i Uganda.

Utrolig viktig å dokumentere effekt

Bjorvatn mener denne prisbelønte forskningen gjør det nødvendig å se på bistandstiltak med nye, kritiske øyne.

- Designet de har valgt, er uhyre viktig for å komme videre i kampen mot fattigdom, mener han.

Bjorvatn mener veien mellom forskning og politikk bør bli kortere. Forskere må komme inn tidligere og være med i utformingen av et tiltak eller en planlagt reform, slik at det blir mulig å evaluere effekter.

- Bistandspolitikk har i stor grad vært basert på hjertesakene til de politiske partiene som til enhver tid sitter i regjering, uten at man nødvendigvis har visst om tiltakene har hatt noen effekt, sier han.

Politikere og forskere bør i større grad være villig til å undersøke om tiltakene kan ha negativ effekt. Dermed kan vi unngå å sløse med midler som kunne blitt brukt på en bedre måte, mener han.

Symbolpolitikk i norsk skolen lite kunnskapsbasert

Dette gjelder ikke bare for bistand, men også for norsk politikk, mener han.

- Politikere innfører stadig reformer i skoleverket som ikke nødvendigvis har dokumentert læringseffekt, fordi det ikke er forsket kritisk på, sier Bjorvatn.

Han nevner antall lærere i klasserommene og innføring av nettbrett i skolen som eksempler på symbolpolitikk som vi ikke vet effektene av.

- Det er egentlig lite forskning som viser en klar effekt av dette på læring. Det bør vi ta innover oss, før vi ruller ut store, kostbare reformer som kanskje ikke har noen effekt, sier Bjorvatn.

- Gjør systematiske evalueringer

Forskning.no har forelagt Bjorvatns betraktninger for utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf), og fått dette svaret fra Utenriksdepartementet:

«Utenrikstjenesten og Norad har en felles forskningsstrategi som viser hvordan vi systematisk jobber for at forskningsbasert kunnskap skal legges til grunn for politikkutforming og beslutninger. Lenke til strategien her.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har vurdert effekten av norsk utviklingsforskning gjennom 20 år og konkluderte slik:

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf). (Foto: Sturlason)
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf). (Foto: Sturlason)

Norsk utviklingsforskning har satt betydelige spor både i norsk politikk og internasjonalt.

Men også NIFU påpeker at det er behov for bedre arenaer for kontakt mellom forskere og brukere. Les studien her.

Det gjennomføres også systematiske evalueringer av utviklingsinnsatsen, som følges opp av handlingsplaner. Her er lenke til Norads evalueringsrapporter.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har ved flere anledninger uttrykt betydningen av forskningsbasert kunnskap som grunnlag for god utviklingspolitikk, f.eks. ved lanseringen av nye prosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets utviklingsforskningsprogram NORGLOBAL-2:

Forskning av høy kvalitet som er relevant for konkrete politiske tiltak, i rike land og i fattige land, vil være avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Les mer her på regjeringen.no.»