Jo færre elever det er i en klasse, desto mer tid har læreren til hver enkelt elev.

De må vel være bra, tenker de fleste.

Med jevne mellomrom kommer det studier som bekrefter den magefølelsen. For eksempel viste en dansk studie i 2014 at elever som går i klasser med få elever, får bedre karakterer enn elever i større klasser.

Og en stor svensk studie konkluderte i 2012 med at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt med mindre klasser.

Men nå kommer en overraskelse fra den største og mest grundige vitenskapelige analysen på området.

– Små klasser gir bedre prestasjoner, skriver VIVE – Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, som står bak analysen, i en pressemelding.

Nesten ingen forskjell

Forskerne har gjennomgått all forskningen som er publisert om klassestørrelsens effekt på lesing og matematikk. Forskningsoversikten er nettopp publisert gjennom forskningsbiblioteket Campbell Collaboration Library.

– Vi har forsøkt å få med alt. Det er et veldig systematisk arbeid som har tatt flere år, sier hovedforsker Trine Filges.

I alt har forskerne gransket 127 studier fra 41 land.

Resultat: Klassestørrelse har så å si ingen effekt

Elever i små klasser klarer seg i gjennomsnitt litt bedre i lesning. Til gjengjeld klarer de seg litt dårligere i matematikk. Men den siste effekten er ikke statistisk signifikant.

Men konklusjonen må tas med forbehold:

– Dette er den beste kunnskapen vi har i dag. Men evidensen er fortsatt ikke veldig god, sier Trine Filges.

Problemet er at mye av forskningen på området, er mangelfull.

Mange av de 127 studiene Filges og kollegene hennes har analysert, har metodeproblemer og har derfor ikke blitt med i den endelige oversikten.

Bare 10 av de 127 studiene har god nok kvalitet.

De fleste av disse amerikanske – den største ble gjennomført i delstaten Tennessee på 1980-tallet.

Studier har feilkilder

En del av de 127 studiene er sortert ut fordi det er andre forhold enn klassestørrelsen ikke er kontrollert for.

I noen studier har forskere for eksempel ikke tatt høyde for elevenes sosiale bakgrunn.

– Man kan forestille seg at høyt utdannede foreldre oppsøker en skole med små klasser. Da klarer elevene seg kanskje bedre, sier Filges.

– Hvis forskerne ikke tar høyde for slike ting, blir effekten veldig usikker.

Loddtrekning gir sterkest evidens

Det er vanskelig, tidkrevende og dyrt å gjennomføre skikkelige eksperimenter.

Det som kreves, er at tusenvis av barn tilfeldig sendes til enten store eller små klasser.

Bare to av studiene i den nye oversikten, er gjennomført på denne måten. Det ene ble gjennomført i USA på slutten av 1980-tallet. Det andre er et fransk forsøk gjennomført i 2002–2003.

Resultatene av de to forsøkene spriker, så det kreves mer forskning.

Sier ikke noe om trivsel

Forskningsoversikten fra VIVE gir altså ikke svar på om det er en sammenheng mellom klassestørrelse og prestasjoner.

Den forteller heller ikke noe om hvordan det påvirker barnas trivsel, påpeker andre skoleforskere.

– Hvis man hadde målt personlige utvikling, trivsel, dannelse eller noe annet, ville resultatet kanskje være annerledes, sier Per Fibæk Laursen, som er professor ved Danmark Pædagogiske Universitet (DPU) ved Aarhus Universitet i Danmark.

Laursen har ikke lest den nye oversikten, men har fått gjengitt resultatene.

– Dette er ikke noe nytt. Det har en veldig liten effekt å redusere klassestørrelsene.

Forskningssjef: Problematisk å trekke konklusjoner

Vi forteller også Andreas Rasch-Christensen, som er forsknings- og utviklingssjef ved profesjonshøyskolen VIA University College, om resultatene.

Rasch-Christensen er heller ikke overrasket.

Men han er uenig i at klassestørrelse ikke har en effekt: Forskningen har lenge vært sprikende, og det er fortsatt vanskelig å si noe sikkert, mener han.

– Å si at klassestørrelsen ikke har noen effekt, er forhastet. Det er vanskelig å si noe presist. Jeg tror man skal være forsiktig med å bruke forskningen som grunnlag for politiske beslutninger, sier Rasch-Christensen.

«Det bør være et tak»

Rasch-Christensen er overbevist om at det er en god idé å ha et tak for hvor mange elever det kan være i en klasse. I Danmark er taket på 28 elever. Her i Norge skal ingen skoler skal ha mer enn 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

– Vi må ha noen grenser, sier Rasch-Christensen.

– Men klassestørrelse er nok ikke det første vi skal justere på. Ifølge den samlede forskningen er det viktigere å justere rammene for arbeidet til lærerne.

Mange elever gir dårlig klima

Som den nye forskningsoversikten fra VIVE ikke sier noe om hvordan klassestørrelsen påvirker elevenes trivsel, forteller den heller ikke noe om hva det gjør ved skolenes inneklima hvis klasserommene er proppfulle.

– Jo flere elever det er i et klasserom, desto mer forurenset blir luften – ikke minst av karbondioksid, som elevene produserer, sier Geo Clausen, som er professor ved Institut for Byggeri og Anlæg ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

– I om lag halvparten av klassene i danske grunnskoler er vi over den anbefalte grensen for luftforurensning. Ut fra vanlige beregninger vil luften være bedre med et lavere antall elever, fortsetter han.

Referanse:

T. Filges mfl: «Small class sizes for improving student achievement in primary and secondary schools: a systematic review», Campbell Collaboration, 2019

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.