Til venstre forsker Lili Niu i laboratoriet der hun og kolleger har funnet proteiner som kan avsløre begynnende leversykdom. Til høyre svindler Elizabeth Holmes.
Til venstre forsker Lili Niu i laboratoriet der hun og kolleger har funnet proteiner som kan avsløre begynnende leversykdom. Til høyre svindler Elizabeth Holmes.

Drømmen til Silicon Valley-svindler slått av dansk forskning

Forskerne finner forstadier til sykdom i blodprøver.

Et prikk i en fingertupp, to dråper blod og et mini-laboratorium på størrelse med en printer var ifølge teknologigründer og svindler Elizabeth Holmes alt som skulle til for å avsløre en lang rekke skjulte helseproblemer.

Det høres nesten for godt ut til å være sant. Og det var det også: Mini-laboratoriet virket ikke, og tidligere i år ble Elizabeth Holmes kjent skyldig i å svindle seg til milliardinvesteringer i firmaet sitt, Theranos.

Elizabeth Holmes

Elizabeth Anne Holmes er en amerikansk forretningskvinne og grunnlegger av Theranos, et privat blodprøveselskap i 2003. Hun ble i 2022 dømt for å ha svindlet investorer for over 140 millioner dollar, om lag 1,24 milliarder norske kroner ved dagens kurs.

Kilde: Wikipedia

En ny dansk studie vitner imidlertid om at det ikke var noe galt med den grunnleggende idéen.

Forskerne oppdaget leverskader som kan utvikle seg til uhelbredelig sykdom, ved å analysere blodprøver.

Kanskje kan metoden også brukes til å undersøke helsetilstanden til andre organer, for eksempel lungene, hjertet og nyrene.

– Vi bruker et massespektrometer som står i et spesialisert laboratorium, forteller Maja Thiele. Hun er professor i leversykdommer ved Syddansk Universitet (SDU) og Odense Universitetshospital (OUH).

– Det betjenes av masse personale som kan utføre målinger og kan bruke avansert teknologi og statistikk.

Massespektrometer

Et massespektrometer er et apparat på størrelse med en vaskemaskin som opprinnelig ble utviklet til å analysere kjemiske stoffer ved å gjøre dem om til ioner.

I 1974 fant den danske professoren Peter Roepstorff fra Syddansk Universitet ut at apparatene også kan brukes til å bestemme massen av proteiner, for eksempel i en blodprøve.

Senere har massespektrometri spilt en avgjørende rolle i det forskningsfeltet som kalles proteomics, der forskere studerer proteiner i celler.

Forskerne slår påstått bragd

Altså noe mer omstendelig enn det såkalte laboratoriet til Theranos, som ifølge Elizabeth Holmes kunne kjøre en full analyse på bare 30 minutter og betjenes av ansatte i den amerikanske apotekkjeden Walgreens.

– Det er fysisk umulig å lage et mini-laboratorium som det Holmes hevdet at hun hadde utviklet. For folk som vet noe i biokjemi, er det helt sprøtt at noen trodde på det, sier Maja Thiele.

– Men i vår nye studie har vi klart noe at det Holmes sa hun kunne. Kollegene mine har målt opptil 350 ulike proteiner i en dråpe blod. Holmes hevdet at hun kunne måle 30, fortsetter Maja Thiele.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.

22 av de 350 identifiserte proteinene kan fortelle om leverens helsetilstand, mener forskerne. Noen av de andre proteinene kan antagelig fortelle noe i andre organer.

Proteinene forteller om alkoholskader

I studien har Maja Thieles samarbeidspartnere fra Københavns Universitet brukt et massespektrometer og kunstig intelligens til å analysere blodprøver fra 500 pasienter som har hatt et overforbruk av alkohol og dermed risikerer å utvikle skrumplever.

Forskerne har sammenlignet med blodprøver fra 148 friske frivillige som ikke har drukket for mye.

I gjennomsnitt finner de 350 proteiner i hver enkelt blodprøve. Noen av proteinene kommer fra leveren.

22 av proteinene fra leveren kan brukes til å påvise skader som betennelse, arrvev eller opphopning av fett i leveren, konkluderer forskerne: Mengden og sammensetningen av de 22 proteinene i blodet endret seg nemlig etter hvert som skadene i leveren ble verre hos noen av pasientene over en femårsperiode.

Skader kan ødelegge leveren

Opphopning av fett, betennelse og arrvev er i nevnt rekkefølge forstadier til alkoholrelatert skrumplever, en alvorlig og uhelbredelig tilstand der leveren ikke lenger fungerer som den skal.

Hvis skadene oppdages i tide, kan man forhindre at de ødelegger leveren fullstendig.

Men for tiden er legene nødt til å foreta en biopsi for å finne ut om leveren er skadet.

En biopsi er et ubehagelig og risikobetont inngrep der legen stikker en nål gjennom huden og inn i leveren for å ta ut en vevsprøve.

Metoden er mer nøyaktig enn andre

– De biomarkørene vi har funnet i blodet, kan identifisere pasienter som har et eller flere av de tre tegnene til alkoholrelaterte leverskader, forteller forsker Lili Niu på Novo Nordisk Fondens Center for Protein Research ved Københavns Universitet.

– Vi viser dessuten at metoden er mer nøyaktig enn de man bruker for øyeblikket, legger hun til.

Lili Niu og kollegene brukte 14 dager på å forberede 659 blodprøver og analysere dem i massespektrometeret.

– Men hvis man bare skal analysere en enkelt prøve, kan man gjøre det på under en dag, sier hun.

Slik ser et massespektrometer ut.
Slik ser et massespektrometer ut.

Hele paneler av proteiner

Den nye studien er teknisk avansert, mener Johan Palmfeldt. Han forsker selv på proteinanalyse med massespektrometri, men har ikke deltatt i den nye studien.

– Tidligere har man sett på et protein av gangen. Her har de hele paneler av proteiner, sier Palmfeldt. Han er forsker på Molekylær Medicinsk Forskningsenhed ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

– Det er et eksempel på at man kanskje kan bruke massespektrometri til å stille diagnoser. Den typen blodprøveanalyser er mye mindre invasive enn de man bruker i dag.

Invasiv betyr at noe føres inn i kroppen, som for eksempel en intravenøs kanyle.

Palmfeldt påpeker at forskningslederen for studien, professor Matthias Mann, er en av de absolutt ledende forskerne i verden innen det feltet som kalles proteomics, der forskere studerer proteiner i celler.

– Han har gjennomført veldig viktig forskning på feltet, sier han.

Matthias Mann (nummer 2 fra høyre) med tre medlemmer av forskergruppen ved Novo Nordisk Fondens Center for Protein Research i København.
Matthias Mann (nummer 2 fra høyre) med tre medlemmer av forskergruppen ved Novo Nordisk Fondens Center for Protein Research i København.

En skrumplever er vanskelig å reparere

Henning Grønbæk, som er professor i leversykdommer ved Aarhus Universitets Institut for Klinisk Medicin, har også lest den nye studien.

Han sier at den nye metoden for å få øye på alkoholbetingede leverskader før de utvikler seg til alvorlig sykdom, helt klart har sin berettigelse.

– Mange har et alkoholforbruk som ligger over det anbefalte. Noen har begynnende arrvev på leveren og risiko for skrumplever. Dem vil vi gjerne finne så raskt som mulig, sier Grønbæk.

– Hvis man oppdager arrvev i leveren i et tidlig stadium, kan leveren reparere seg selv. Når folk først har fått skrumplever, er det mye vanskeligere, legger han til.

Utviklingen går ekstremt raskt

Allerede nå er det teknisk mulig å bruke metoden fra den nye studien til å påvise alkoholskader i leveren, for det står massespektrometre blant annet ved Rigshospitalet i København og ved Aarhus Universitetshospital.

Men det er dyrt å kjøre analysene og usikkert når metoden kommer i bruk.

Maja Thiele påpeker at det kan bli mer realistisk i løpet av noen få år.

– Utviklingen innen proteomics går ekstremt raskt, så jeg tror ikke det vil ta så mange år før det blir tatt i bruk i praksis. Antagelig 5–10 år, sier Thiele.

– Det er virkelig et privilegium å være en del av noe som i framtiden kan kunne forbedre helsen for veldig mange mennesker.

Langt fra mini-laboratorium

I den nye studien har forskerne konsentrert seg om å finne proteiner som er relatert til alkoholbetingede leverskader.

– Men det er helt klart mulig at metoden kan utvides til andre sykdommer der kroppen blir dårligere over en periode på 5–10 år, men der man ikke merker noe før symptomene viser seg, og man er så syk at behandlingsmulighetene er begrensede. For eksempel åreforkalking og sykdommer i hjertet, lungene og nyrene, sier Maja Thiele.

Hun legger til at det imidlertid krever at det gjennomføres flere studier, med hver enkelt sykdom.

Så selv om forskerne måler over ti ganger så mange proteiner som Elizabeth Holmes hevdet at mini-laboratoriet hennes kunne måle, er forskningen ikke nådd så langt at man på en halv time kan påvise diverse helseproblemer i et par dråper blod.

Og selv om proteomics-teknologien utvikler seg raskt, kommer det ifølge Thiele neppe til å skje i et selvbetjent mini-laboratorium.

Blodprøver fra danske pasienter

Maja Thiele er leder av en gruppe ved Odense Universitetshospital med omkring 500 pasienter som har hatt et overforbruk av alkohol og derfor er i faresonen for å utvikle skrumplever.

Gruppen og 148 friske frivillige har levert blodprøver til den nye studien.

Blodprøvene har Thiele og kollegene hennes fra Odense Universitetshospital sendt til København, der resten av forskerne som står bak den nye studien har analysert dem i et massespektrometer.

Referanse:

Lili Niu mfl.: Noninvasive proteomic biomarkers for alcohol-related liver disease. Nature Medicine, 2022. DOI: 10.1038/s41591-022-01850-y

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS