Regjeringen gjør en rekke endringer i bioteknologiloven. Endringsforslaget inneholder ikke noe punkt om å åpne for eggdonasjon, slik det egentlig er flertall for på Stortinget. Bildet er fra Høyres landsmøte i fjor, hvor temaet var oppe til debatt. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)
Stortingsflertall for en rekke endringer i bioteknologiloven
De fire regjeringspartiene er enige om å endre bioteknologiloven på 23 punkter. Dette er den første store endringen av loven siden 2005.
Regjeringspartiene er enige om 23 endringer i loven. Blant annet skal den nedre aldersgrensen for prøverørsbehandling fjernes. Barnet skal få rett på å få vite sæddonors identitet fra de er 15 år, ikke 18 år som i dag. Det skal bli enklere for en familie å få samme donor til alle barna. Dessuten skal vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige, oppheves.
Endringsforslaget inneholder ikke noe punkt om å åpne for eggdonasjon, slik det egentlig er flertall for på Stortinget.
Dette punktet fikk Kristelig Folkeparti (KrF) innvilget vetorett på i regjeringsplattformen som ble forhandlet fram på Granavolden tidligere i år.
Fakta om bioteknologiloven
Regjeringen varslet 20. mars at den vil gå inn for omfattende endringer av bioteknologiloven. Loven skal endres på totalt 23 punkter, noe som er den største endringen siden 2005.
Dagens lov trådte i kraft i 2004.
Det er en av flere lover som regulerer bruken av bioteknologi.
Lovens formål er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg (gener), basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
Loven omhandler følgende hovedtema: Assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnotistikk, forskning på overtallige befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser av fødte genterapi.
Et stort stridstema de siste årene er om loven skal endres for å åpne for eggdonasjon. Et flertall på Stortinget ønsker dette, men KrF fikk innvilget vetorett mot eggdonasjon i regjeringsforhandlingene.
Får kritikk fra opposisjonen
– Vi syns det er sørgelig at man har gått bort fra eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, som det også var flertall for i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Dessuten er vi veldig skeptiske til at det fortsatt ikke tas inn i lovverket mulighet for tidlig ultralyd, i tråd med anbefalinger fra fagmiljøet, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet i en melding til NTB.
– Oppsummert svikter regjeringen kvinnene og Stortinget ved å vrake flere av endringene som komiteen gikk inn for, sier Kjerkol.
Senterpartiets Kjersti Toppe er enig med Kjerkol i at endringene er gammelt nytt.
– Alt som her blir fremstilt ble jo vedtatt da Stortinget vedtok bioteknologimeldingen i fjor vår, og var stort sett enstemmig, skriver hun i en epost.
Hun påpeker at Sp ikke støtter kravet om politiattest for par som skal få assistert befruktning, en av endringene som nå blir del av loven.
– Ellers kan vi stort sett slutte oss til alle punktene. Der er ingen historisk liberalisering eller endring, dette er en helt naturlig justering av loven og det ligger lite politikk i dette, mener hun.
Mer forskning, bedre medisin
Helsepolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre mener enigheten åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin, ifølge en felles pressemelding fra de fire regjeringspartiene.
Også Venstres Carl-Erik Grimstad er glad for at det legges til rette for økt forskning på gen- og bioteknologi.
KrFs Geir Jørgen Bekkevold mener enigheten viser at hans parti ikke er noen bremsekloss.
– Bioteknologi gir oss mange muligheter. De vil vi bruke for å gi mennesker et bedre liv, sier han.
Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp, mener partiet har vært en sterk pådriver for liberalisering av loven og fått gjennomslag for endringer som er viktige for unge kvinner og ufrivillig barnløse.
– Samtidig setter vi også tydeligere krav til de som skal få offentlig hjelp til å bli foreldre, med innføring av omsorgsattest og en øvre aldersgrense, sier hun.
Dette er de 23 endringene:
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF er enige om følgende 23 endringer i bioteknologiloven:
1. Åpner for å fjerne nedre aldersgrense for prøverørsbehandling
2. Utvide lagringstiden for befruktede egg
3. Utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder
4. Endre ordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna
5. Vurdere grensen for antall barn per donor
6. Inseminasjon (assistert overføring av sæd) skal ikke regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning
7. Opprettholde ikke-anonym sæddonasjon, og innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning, for å ivareta barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav
8. Formålet med genetiske undersøkelser skal avgjøre om den skal defineres som prediktiv eller diagnostisk. Noen diagnostiserende undersøkelser reguleres i dag svært strengt
9. Forenkle reglene for bioteknologisk forskning
10. Forenkle og rydde opp i reglene om genterapi
11. Vaksiner som brukes innenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven
12. Sette ned aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet fra 18 år til 15 år
13. Presisere at det er straffbart å teste andre, unntatt privatpersoner som gjør dette på vegne av og etter samtykke fra den opplysningene gjelder
14. Oppheve vilkåret om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige
15. Klarlegge regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd
16. Kravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser bør justeres slik at det kreves tilpasset genetisk veiledning. I dag kreves veiledning før, under og etter testen. Kravet til veiledning bør kunne tilpasses behovet i det enkelte tilfelle
17. Dagens krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for oppheves, da det er tilstrekkelig at virksomhetene som skal bruke testene, må godkjennes
18. Klargjøre at loven bare gjelder for prosjekter der deltakerne får helsehjelp eller skal få individuell tilbakemelding om resultatene av prediktive genetiske undersøkelser
19. Videreføre vilkåret om skriftlig samtykke og at genterapi på barn under 16 år ikke kan gjøres uten skriftlig samtykke fra barnets foreldre eller andre med foreldreansvar
20. Innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for å godkjennes for assistert befruktning.
21. Dersom det er forhold ved søker av assistert befruktning som gjør at legen er i tvil om søkerparets omsorgsevne, skal legen kunne innhente råd fra en annen instans
22. Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om par som søker assistert befruktning
23. Gi sentrale føringer i forskrift eller nasjonale retningslinjer for vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning
