Det begynte allerede for lenge siden, skriver Emily Elhacham og kollegaene hennes i siste utgave av tidskriftet Nature.

Før mennesket begynte å dyrke jorda, veide verdens samlede biomasse trolig rundt to teratonn. Eller sagt på en annen måte, 2000 milliarder tonn. I tørrvekt.

Men siden den gang har landbruk, hogst og utbygging sakte, men sikkert ført til at biomassen på jorda har minsket.

Mange av områdene vi begynte å bruke, ble riktignok benyttet til dyrking av landbruksplanter. Men biomassen på en åker vil likevel være mindre enn et tilsvarende område i naturen.

På begynnelsen av 1900-tallet var vekta av jordas levende skapninger halvert.

Dette tallet har holdt seg ganske stabilt siden da. Men det er noe annet som har økt voldsomt i løpet av de siste 120 åra:

Vekta av ting.

Mer ting enn liv

På begynnelsen av 1900-tallet veide stæsjet vårt – fra motorveier og bygninger til møbler og lasteskip – rundt 3 prosent av tørrvekta av alt levende på planeten. Men så skjer det noe dramatisk.

Mens biomassen av livet på jorda står omtrent stille, begynner vekta av tingene vi bruker å stige. I den siste tida har den doblet seg omtrent hvert tjuende år.

Og akkurat i år 2020 krysser kurvene hverandre:

Vekta av menneskeskapte ting skyter opp over vekta av den samlede biomassen. Og utviklinga er voldsom. For hvert menneske på jorda produseres det nå mer enn personens vekt, hver uke.

Mesteparten av disse menneskeskapte tingene er lagd av betong, steinmasser, murstein, asfalt og metall. Men materialer som papir, glass og plast utgjør også en del.

Forskerne Elhacham og co har for eksempel beregnet at bare plastproduktene våre veier mer enn alle ville dyr på land og i vann, fra insekter til blåhval.

Mennesket dominerer

– Det er en interessant artikkel, sier professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen til forskning.no.

Han forteller at en av forfatterne av den nye studien også står bak en tidligere undersøkelse som sammenlignet tall over landlevende pattedyr. Den viste at verdens sju milliarder mennesker utgjør 36 prosent av biomassen av pattedyr på jorda. Husdyra våre utgjør 60 prosent.

– Bare 4 prosent er ville dyr, fra mus til elefanter, sier Hessen.

Til sammen støtter disse studiene ideen om at vi nå er inne i Antropocen – menneskets tidsalder – altså en geologisk tidsperiode der jordas overflate preges sterkt av menneskelig aktivitet.

Øyeåpner

– Det å sammenlikne jordas biomasse med vekten av vår betong og andre produkter blir en type epler-og-pærer sammenlikning, men som allikevel tjener som en øyeåpner for hvor mye vi faktisk forandrer jordas overflate, sier Hessen.

– Det er vanskelig for oss å forholde oss til gigatonn. Det settes mer i sammenheng at våre ting utgjør mer enn alle dyr og skoger.

Formen på kurven sier også sitt. Den peker rett til himmels.

– Dette gir oss en ide om hvor vi er på vei, sier professoren.

Målt i tørrvekt

Man kan så klart spørre hvor sikre og relevante slike beregninger er.

Det er for eksempel vanskelig å finne nøyaktige mål på verdens biomasse.

Og når forskerne konkluderer med at vi nå har mer ting enn liv på jorda, oppgir de målene i tørrvekt.

Det sier jo en god del om ganske tørre ting som asfalt, stål og betong. Men levende vesener som trær, dyr og bakterier, består derimot av en stor andel vann. Så i sin naturlige, vasstrukne tilstand veier livet på jorda fortsatt vesentlig mer enn tingene våre.

Det er likevel en smal trøst.

Hvis vi mennesker fortsetter å øke produksjonen av ting i samme tempo, tar det ikke mange åra før vi også passerer jordas biomasse inkludert vann.

Forskerne anslår at det vil skje en gang på 2030-tallet.

Må endre forbruksmønster

– Er vi på vei utfor stupet?

– Nei, det er vi ikke, sier Hessen.

Men han mener det er nødvendig å skifte kurs. Forbruksmønsteret vårt må endres.

– Vi må tenke mer kvalitet og mindre kvantitet, sier han.

– I dag bygges det store betongbygg som bare skal stå i 20 år. Og klær og inventar skal bare vare noen måneder, til moten skifter.

I stedet må vi lage bygg som skal vare i 100 år og kvalitetsprodukter som skal kunne repareres og brukes i årevis. I tillegg må vi satse på gjenbruk og resirkulering.

– Den gode nyheten er at det er mye fokus på dette nå. Det er større interesse for både resirkulering og produksjon av produkter med bedre kvalitet, sier Hessen.

– Og slike artikler som dette vil katalysere den effekten.

Referanse:

E. Elhacham, L. Ben-Uri, J. Grozovski, Y. M. Bar-On & Ron Milo, Global human-made mass exceeds all living biomass, Nature, desember 2020. Sammendrag.

les også

– Vi var få i en endeløs villmark, nå er vi mange i en krympende natur