Topp 10: Nyoppdaga arter i 2013

Anemoner som lever på is, gjennomsiktige reker, og det første nyoppdaga kjøttetende pattedyret på den vestlige halvkule siden 1979 – se årets toppliste over nyoppdaga arter her.

Publisert
Olinguitoen (bassaricyon neblina9 er det første nyoppdaga kjøttetende pattedyret på den vestlige halvkule på 35 år. Den tilhører halvbjørnfamilien, og ble funnet i Ecuador. (Foto: mark Gurney)
Olinguitoen (bassaricyon neblina9 er det første nyoppdaga kjøttetende pattedyret på den vestlige halvkule på 35 år. Den tilhører halvbjørnfamilien, og ble funnet i Ecuador. (Foto: mark Gurney)

I samarbeid med


 

International Institute for Species Exploration har for sjuende år på rad publisert ei topp ti-liste over nyoppdaga arter.

Spennvidden er stor – alt fra enorme trær til encella organismer har fått plass på lista, som inneholder arter som på en eller annen måte skiller seg ut.

To av tolv

Vi tror det fins omtrent tolv millioner levende arter - vi har identifisert omtrent to millioner av disse. Og da har vi ikke regna med mikroorganismer.

– Vi har ikke økt oppdagelsestempoet vårt siden 2. verdenskrig, vi oppdager omtrent 18 000 nye arter hvert år, forteller Quentin Wheeler – sjef for IISE – til National Geographic.

Han mener det er utilgivelig, teknologiske fremskritt tatt i betraktning.

– Vi kunne ha mangedobla dette tallet. I tillegg er vi skyld i avskoging, forurensning og generelle overgrep mot dyrenes naturlige habitat – de blir utrydda før vi rekker å oppdage dem.

Beskrev alle artene

Det er ikke tilfeldig at topp ti-lista blir publisert akkurat i dag.

For ganske nøyaktig 307 år siden, 23. mai 1707, ble Carl von Linné født i Råshult i Sverige – da het han Carl Linnæus.

Linné syntes ikke datidens klassifisering av dyr og planter var optimal. Slekter og arter var ikke nok, så han innførte ordener og klasser.

Nomenklaturreglene Linné definerte brukes fortsatt – 300 år senere.

I tillegg publiserte han beskrivelser av alle artene vitenskapen kjente til på den tiden – 4400 dyrearter og 7700 plantearter.

– Ikke en hyggelig plass

National Geographic refererer i sin artikkel til en rapport publisert i Science som sier at dagens utryddelsesrate vil nå masseutryddelse-status i løpet av 300 år.

Masseutryddelse er definert som tap av minst 75 prosent av dyre- og planteartene. Sist gang det skjedde var for 65 millioner år siden, da dinosaurene døde ut.

– Mange sier «Jorda kom seg på beina etter det også». Det stemmer, men problemet er at det tok flere titalls millioner år. Og jorda var ikke en veldig hyggelig plass i dét tidsrommet, sier Wheeler.

 (Foto: Paul Wilkin)
(Foto: Paul Wilkin)

Det kan være vanskelig å forstå at en tresort som blir tolv meter høy har forblitt ukjent for vitenskapen såpass lenge. Men det gar Dracaena kaweesakii altså klart. Eksperter anslår at det finnens omtrent 2500 slike trær. De befinner seg i kalksteinsfjellene i Loei-provinsen i Thailand.

 (Foto: Mary Megan Daly, Frank Rack, Robert Zook)
(Foto: Mary Megan Daly, Frank Rack, Robert Zook)

Sjøanemoen Edwardsiella andrillae lever på undersiden av sjøisen utenfor Antarktis-kysten. Forskerne vet fortsatt ikke helt hvordan det 2,5 centimeter lange dyret klarer å leve i de ugjestmilde omgivelsene.

 (Foto: Sinc)
(Foto: Sinc)

Skjelettreka Liropus minusculus er den første i sin slekt som er funnet i Nordøst-Stillehavet, nærmere bestemt utenfor Santa Catalina i Sør-California. reka er bare 2-3 millimeter lang, og er nesten helt gjennomsiktig.

 (Foto: Courtesy of Cobus M. Visagie)
(Foto: Courtesy of Cobus M. Visagie)

Soppen Penicillium vanoranjei ble navngitt til ære for den nederlandske kongefamilien. Denne arten, som ble finnet i Tunisia, er lysende oransje når den opptrer i kolonier.

 (Foto: Conrad Hoskin)
(Foto: Conrad Hoskin)

Gekkoen Saltuarius eximius kan sin kamuflasjekunst, men ble likevel oppdaga i Cape Melville National Park i Queensland i Australia i fjor. Her trives den best på vertikale flater som steiner og trær i regnskogen.

 (Foto: Courtesy of Manuel Maldonado)
(Foto: Courtesy of Manuel Maldonado)

Den encella organismen Spiculosiphon oceana er 4-5 centimeter høy, noe som gjør den til en kjempe blant encella organismer. Den ble funnet i en undervannshule i Middelhavet, to mil utenfor kysten av Spania.

 (Foto: Tersicoccus DSM 30842 (cocci.ppt)
(Foto: Tersicoccus DSM 30842 (cocci.ppt)

Bakterien Tersicoccus phoenicis er særdeles hardfør. Den ble funnet i et rom i Kennedy Space Center i Florida der romfartøy settes sammen, rom som er ekstremt rene. Det betyr at denne bakterien er en type bakterie som kan finne på å bli med oss fra jorda til andre planeter hvis vi ikke er forsiktige.

 (Foto: Jennifer Read)
(Foto: Jennifer Read)

Tinkerbella nana er en dvergsnylteveps som er den eneste arten i Tinkerbella-slekta. Den har blitt funnet i Costa Rica. Den har fått navnet sitt etter Tingeling (Tinkerbell på engelsk), feen i fortellingen om Peter Pan. Den er nemlig bare 250 mikrometer lang, og er dermed et av verdens minste insekter.

 (Foto: Jana Bedek)
(Foto: Jana Bedek)

Snegla Zospeum tholussum lever i stummende mørke 900 meter under bakken vest i Kroatia. Mørket gjør at den verken trenger øyne eller pigment. Dette dyret beveger seg tregt selv etter sneglestandarder, og beveger seg sjeldent mer enn én centimeter i uka.