Fant ny algeart

Elveblod og myrslinke har du kanskje ikke hørt om før. De er rødalger, kresne organismer som vokser i norske elver. De er også blant de eldste.

Publisert
Rødalger i norske elver er kartlagt. (Foto: Colourbox.no)
Rødalger i norske elver er kartlagt. (Foto: Colourbox.no)

Er du på tur i sommer og ser at noen tilsynelatende har vært ute med rødmaling på elvebunnen, kan det være en nyoppdaget og sjelden algeart.

På norsk har ikke denne algen fått noe navn foreløpig, men navnet kan bli elveblod.

Det har ikke tidligere vært kjent at denne algen finnes i Norge. I en ny rapport slås det fast at den er funnet i elver ved Randsfjorden på Hadeland.

- Dette er en alge som vokser som en tynn rød hinne på fjell og stein. Det kan se ut som om den er malt på som rødmaling, sier Jan Rueness, pensjonert professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Det er mulig at arten finnes også andre steder enn ved Randsfjorden, og Rueness vil sette pris på rapporter om noen gjør tilsvarende funn andre steder.

Sjansen er best for å finne den i vassdrag som er rike på kalk. En marin slektning, kjent som fjæreblod, finnes på kysten.

Samlet kunnskap

Sammen med forskerne Eli-Anne Lindstrøm og Maia Røst Kile fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) står Rueness bak den ferske rapporten, som er utgitt på oppdrag fra Artsdatabanken.

Hildenbrandia rivularis er en rødalge som vokser på steiner og berg på elvebunnen. Den er nå for første gang rapportert funnet i Norge. Arten kan få navnet elveblod. (Foto: Eli-Anne Lindstrøm)
Hildenbrandia rivularis er en rødalge som vokser på steiner og berg på elvebunnen. Den er nå for første gang rapportert funnet i Norge. Arten kan få navnet elveblod. (Foto: Eli-Anne Lindstrøm)

I likhet med Rueness er også Lindstrøm pensjonist og til sammen har de to flere tiår med kunnskap på feltet.

Noe av hensikten med rapporten er å overføre kunnskap til nye forskere.

- Jeg håper at det er noen som tar opp tråden og tar det med videre. Rødalger har blomstret opp som forskningsfelt, spesielt i USA, sier Lindstrøm.

Rapporten gir en samlet framstilling av hvilke arter rødalger som finnes i Norden og hvilke som kan forventes å være i norske elver og innsjøer.

Det er et krevende og møysommelig arbeid å skille artene fra hverandre.

I de fleste tilfeller må man bruke mikroskop, og i en del tilfeller også gensekvensering.

DNA-strekkode

Forskerne har brukt en metode som kalles DNA barcoding eller på norsk DNA-strekkoding.

Da studerer man et utvalgt utsnitt av organismens DNA for å bestemme hvilken art det dreier seg om.

Alger stammer fra noen av de aller eldste organismene med fotosyntese på Jorda og rødalgene er en av de aller eldste algegruppene. De finnes i både ferskvann og sjø.

Myrslinke

I den nye rapporten anslås at det maksimalt kan finnes om lag tretti arter rødalger i Norge. De kan ha mange ulike farger. En art som er lett å få øye på, er myrslinke.

I motsetning til mange andre rødalger finnes myrslinke i litt stillestående vann. Denne er hentet fra Maridalen utenfor Oslo. I likhet med mange andre rødalger er den ikke rød i farge. (Foto: Jan Rueness)
I motsetning til mange andre rødalger finnes myrslinke i litt stillestående vann. Denne er hentet fra Maridalen utenfor Oslo. I likhet med mange andre rødalger er den ikke rød i farge. (Foto: Jan Rueness)

- Denne er blågrønn eller irrgrønn av utseende og finnes i litt stilleflytende bekker, ofte i skog der det også er mose, sier Rueness.

Myrslinke beskrives som geleaktig og greinene kan bli inntil 20 centimeter lange. Den finnes i en rekke vassdrag.

Den nye rapporten er basert på både nye feltstudier og undersøkelser av innsamlet materiale i norske samlinger. I mange tilfeller er det ingen som har sett på dette gamle materialet tidligere.

- Forsømmelse

- Her har det skjedd en forsømmelse fra norske museers side. Det er ingen konservatorer som har spesialkompetanse på alger, sier Rueness.

Lindstrøm er enig. Hun peker på at museene har en viktig oppgave i å kategorisere og ta vare på materiale som samles inn. Derfor trengs det konservatorer i tillegg til forskere ved universitetene og forskningsinstituttene.

- Med sin lange kyst og utallige små og store vassdrag, har Norge usedvanlig gode vilkår for vekst av alger, og det er derfor helt utrolig at Norge har satt seg i denne situasjonen, sier hun.

Rapporten viser at vi har arter vi ikke har visst om.

I Sverige er 6 av 31 rødalger regnet som sjeldne eller truet. Også i Norge vil antagelig noen av artene havne på Rødlista med sjeldne og truede arter om det blir gjort en tilsvarende vurdering.

Varsellampe

Rødalgene kan være en god varsellampe eller indikator på miljøet i bekker og elver, siden de ofte stiller spesifikke krav til vannkvalitet for å trives.

De kan også være indikator på forurensing. Et spesielt eksempel er en art som på nittitallet ble funnet i Padderudvatn i Akershus. Den er glad i salt og hører antagelig egentlig hjemme i brakkvann.

Forskerne tror at den trivdes i dette vannet fordi det her var mye avrenning av veisalt fra E 18, som er like ved.

- Saltingen gjorde at vannet fikk høyt saltinnhold. Foreløpig er dette eneste sted i Norge denne rødalgen er funnet. Vi var der i fjor, men da fant vi den ikke igjen, sier Lindstrøm.

Hun legger til at dette antagelig dreide som en art som ikke har vært lenge i Norge, men på ett eller annet vis hadde etablert seg i Akershus.

Mat for smådyr

De fleste rødalgene finnes i rennende vann. For alger kan det være en god strategi - de slipper konkurranse fra organismer som ikke greier å feste seg fast til elvebunnen og det kommer stadig ny næring med vannstrømmen.

Mange rødalger er næringsgrunnlag og tilholdssted for smådyr på elvebunnen, dyr som igjen blir mat for fisk.

Referanse:
Jan Rueness, Eli-Anne Lindstrøm og Maia Røst Kile: Ferskvannsrødalger i Norge. Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge og Norden, Oslo 2011.