For omtrent 66 millioner år siden ble jorden rammet av en naturkatastrofe med nesten utenkelige proporsjoner. En flere titalls kilometer bred asteroide smalt inn i dagens Mellom-Amerika, og nedslaget skapte store klimaendringer på jorden.

Det kom i tillegg til de enorme tsunamiene, askeskyene og jordskjelvene som hendelsen utløste. Beviset finnes i dagens Mexico, og kalles Chichxulub-krateret.

Dette var med på å drive en masseutryddelse av dyr og annet liv på jordoverflaten. Alle landlevende dinosaurer forsvant i tiden etter nedslaget.

Men hva skjedde med regnskoger og andre planter i tiden etter masseutryddelsen? Det er mye som tyder på at skoger og planter rundt omkring på jorden reagerte svært forskjellig på katastrofen.

En stor forskergruppe har undersøkt hva som skjedde med regnskogen i Sør-Amerika, i blant annet i dagens Colombia. Og konsekvensene her var drastiske, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science.

Total endring

Forskerne har samlet informasjon fra blant annet fossiler av planter fra før og etter denne perioden, som kalles Kritt-paleogen-utryddelsen. Disse bladene kan blant annet brukes til å finne ut hva slags insekter som levde på trærne, og dermed vise fram et større bilde av økosystemet.

De har også sett på fossilt pollen fra lange tidsperioder i området, som sier noe om hvordan plantene og utvalget av planter har endret seg gjennom perioden.

Det var store skoger her før asteroiden traff, men de var veldig annerledes enn regnskogene som er der i dag.

Amazonas har i dag et tett og høyt skogdekke, med mange forskjellige nisjer oppover trærne og på skogbunnen.

Før asteroidenedslaget var skogen mer åpen, med en blanding av blomstrende planter, bartrær og bregne-typer. Flere millioner år etterpå så skogen helt annerledes ut, og lignet mer på regnskogen vi kjenner til i dag. Bartrærne forsvant helt.

Det tok rundt seks millioner år før skogen nådde det samme mangfoldet som før masseutryddelsen, selv om det da var en helt ny type skog, ifølge forskerne.

Det er denne skogen som la grunnlaget for regnskogen vi kjenner i dag. Men hvorfor endret skogen seg? Forskerne har ikke et klart svar.

Dinosaurene forsvant?

Selv om asteroidenedslaget og masseutryddelsen var voldsomme hendelser, var det ikke så store forskjeller før og etter på klimaet i denne delen av verden over de geologiske tidsperiodene. Allikevel var skogen før og etter såpass forskjellige, med forskjellige evolusjonære løsninger.

En mulig forklaring på en mer lukket skog er nettopp at dinosaurene forsvant, ifølge forskerne. De digre planteeterne ville ha vært en konstant forstyrrelse i skogen, som plantene hadde tilpasset seg. De trampet ned vegetasjon og laget åpninger.

En annen forklaring er at næringsforholdene endret seg, og plantene og trærne endret seg etter dette. Asteroidenedslaget spredte blant annet svært mye fosfor over hele verden, og var med på å danne nytt næringsgrunnlag.

Forskerne mener de ser et klart mønster fra denne masseutryddelseshendelsen, fram til den regnskogen som finnes på kontinentet i dag.

Asteroidenedslaget var med på å endre skogen her drastisk, men hva med andre steder i verden?

Store forskjeller

Flere steder i verden mistet mangfold etter asteroidenedslaget, ifølge biolog Bonnie Jacobs og geofysiker Ellen Currano. De har skrevet en kommentar om den nye studien i Science, og de mener den er solid.

Men lengre unna nedslaget var konsekvensene mindre. På New Zealand var det mer begrensede effekter, et sted som ligger mer enn 12 000 kilometer unna Chichxulub-krateret. Plantemangfoldet og -sammensetningen endret seg her også, men det tok mye lenger tid.

Men for regnskogen i Sør-Amerika var asteroidenedslaget voldsomt, og det la grunnlaget for skogen som vi ser der i dag, mener forskerne.

Referanse:

Carvalho mfl: Extinction at the end-Cretaceous and the origin of modern Neotropical rainforests. Science 2021, DOI: 10.1126/science.abf1969. Sammendrag

Jacobs, Currano: The impactful origin of neotropical forests. Science 2021. DOI: 10.1126/science.abh2086.