Langs veikanter, grøfter, bekker og i skiller mellom jorder vokser det ville vekster.

I disse kantsonene trives mange forskjellige insekter. Her kan også naturlige fiender av skadeinsekter finne seg gode leveområder: som gulløyer, marihøner og blomsterfluer. Disse kan gå til angrep på småkryp vi ikke vil ha for mye av i åkeren.

Larvene deres gomler nemlig i seg bladlus og andre skadedyr. Bladlusene suger på planter på åkeren og kan skade avlinger.

Gunda Thöming forsker på om det å tilrettelegge for nytteinsekter kan gi mindre skadedyr. Hun jobber ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Fint for naturmangfoldet

Det er to grunner til å sørge for gode leveområder for insekter langs åkre, sier Thöming.

Om du hjelper insekter som spiser skadedyr, tilrettelegger du også for en rik flora av ville blomster, for pollinatorer og andre insekter. Det er positivt for naturmangfoldet.

– Det andre er at du samtidig kan nytte dette for plantevern. Vi har allerede sett at det kan redusere bruk av kjemiske plantevernmidler, sier Thöming.

Et lysegrønt insekt

I 2020 ble Thöming og kollega Geir K. Knudsen ferdig med en studie der de testet å tilrettelegge for gulløye.

Gulløye er et lysegrønt flyvende insekt. De voksne spiser pollen, mens larvene er glupske rovdyr som spiser bladlus og andre skadedyr. En larve kan spise 700 bladlus i løpet av noen dager, ifølge Folkehelseinstituttet.

Forskerne sammenlignet forekomsten av gulløyer, bladlus og enkelte andre nyttige insekter på forskjellige åkerlapper.

Forsøk over fire år

Det viste seg at blomster og tilgang på overvintringsplasser gjorde at flere gulløyer slo seg ned. Kombinert med lukt virket tiltakene aller best.

Bruk av lukt for å tiltrekke seg nyttedyr er enda på forsøksstadiet. Men Thöming sier at det finnes en type luktpasta, hvor tanken er at den kan sprøytes ut på samme måte som gjødsling.

I forsøkene brukte forskerne tre jorder i Akershus and Østfold med korn. Forskerne satte opp åtte forsøksfelt på hvert jorde, fire i hver ende av jordene.

I den ene enden av jordet anla de blomsterstriper, og i den andre enden, minst 500 meter lenger unna, var det ikke sådd blomster.

I nærheten av feltene var det enten bare insekthotell, som fungerte som kontrollfelt eller ulike kombinasjoner av lukt, blomster og hotell. Forsøkene foregikk på samme måte over fire år.

Holdt bladlusa under kontroll

Studien tyder på at gulløyer bidro til å kontrollere bladlusene.

Der det var tilrettelagt for gulløyer med blomster, overvintringsplasser og lukt, var bladlusbestanden under grensen for når man bør sprøyte.

Men på kontrollfeltene var det i to år så mye bladlus at det ville vært nødvendig å sprøyte for å ikke tape avling.

Kan være like bra med naturlige kanter

– Produsenter sa at det var fint med blomstene, for de så det har effekt, men lurte på om man ikke heller kan bruke veikanten eller de naturlige strukturene man har allerede.

Og nettopp det tror Thöming kan være enda bedre.

I forsøkene ble det sådd blomsterstriper med utenlandske blomster.

– Da tar du inn arter som ikke er norske. Det er mulig at de slipper ut i naturen om du ikke fjerner sådd vegetasjonen i høsten. Da kan du få et nytt ugress i åkeren eller spre fremmede arter i naturen.

Norske frøblandinger er vanskeligere å etablere. Bruk av regionale blomster er best. Slike frøblandinger er fortsatt under utvikling.

– Vi har gjort et lite pilotforsøk på initiativ fra produsenter og testet ut hva som er best – blomsterstriper eller naturlig kantvegetasjon. Det antyder at kantvegetasjon er minst like bra og kanskje bedre på grunn av at du da allerede har et godt samspill mellom nyttedyr og planter, sier NIBIO-forskeren.

Steingjerder, gamle trær og blomster

Thöming og kolleger skal nå søke om støtte til et større prosjekt der de ser nærmere på naturlig kantvegetasjon.

– Vi vil se på hvilke tiltak du kan gjøre for å fremme disse naturlige kantsonene slik at de er bra for nyttedyrene og biologisk bekjempelse av skadedyr. Det kommer mange spørsmål fra produsenter. Hva de bør gjøre, hvilken vegetasjon som er positiv, og om det finnes noe som er negativt.

Det er fremdeles mange kantsoner i Norge. Thöming kommer fra Tyskland, hvor det er større jorder.

– I Tyskland har du disse kjempeåkrene. Da har du nesten ingen nyttedyr, for de har ikke noe habitat.

Hun synes det er et godt tidspunkt å sette fokus på kantvegetasjon, særlig i forbindelse med biologisk plantevern, før det eventuelt blir mindre av den. Kantsonenes betydning for pollinerende insekter har vært tema en stund allerede.

– For eksempel veikanter, eller grensebelter mellom åkrene. Der er det ofte steinstrukturer med litt gamle trær inne imellom, litt gress og ville blomster. Det er akkurat det som er gode habitater for insekter og nytteinsekter, sier Thöming.

Steinhauger, gamle trær og kratt kan fungere som overvintringsplaser, uten at det trengs insekthotell.

Forbedringer

– Hva tenker dere kan være forbedringsmuligheter når det gjelder kantsonene?

– At man slår på riktig tid og i riktig høyde - ikke for kort. Ofte når Vegvesenet slår kanter så tar de det for kort. At du kanskje ikke gjødsler så mye i nærheten. Det meste av den blomstrende vegetasjonen liker litt næringsfattig jord.

I kantsoner mellom jorder kan man få frem mer blomster ved å slå.

– Om du slår der, så kommer det mer blomster opp. Det har vi prøvd i en pilotstudie og det har virkelig vist at bare etter to år hadde du mye mer blomstervegetasjon.

En kan også gjøre kantsonene litt større.

Brukes i veksthus

Metoden som Thöming tester ut i forskningen sin kalles konserveringsmetoden. Det er en metode for biologisk kontroll av skadedyr som går ut på å tilrettelegge for insekter som naturlig finnes i området.

En annen metode er å slippe ut insekter som er avlet opp, for eksempel laver av gulløyer eller marihøner. Dette fungerer veldig bra i veksthus, men er risikabelt og ikke tillatt for plantekulturer i friland i Norge, sier Thöming.

– Hvis du slipper ut masseoppformerte fremmede eller også naturlig forekommende nytteorganismer så forandrer du artssammensetningen. Ofte blir det da stor konkurranse mot den naturlige populasjonen som finnes der fra før.

I lukkede veksthus er det tillatt å slippe ut nyttedyr.

– Da er det veldig positivt fordi de kommer ikke ut. For grønnsakproduksjon i veksthus er det mye slik at det allerede ikke sprøytes. Det blir brukt nyttedyr og andre tiltak.

Det gjelder altså mot skadedyr. Det sprøytes fortsatt mot sopp eller andre sykdommer, legger hun til.

– Bør forskes mer på

Anette Sundbye er forsker ved divisjon for bioteknologi og plantehelse i NIBIO og jobber også med bruk av nytteorganismer.

– Er det gode beviser for at det å tilrettelegge for nyttige insekter ved åkre kan redusere presset fra skadedyr, for eksempel bladlus? Eller er dette fremdeles usikkert?

– Dette er fremdeles usikkert, og det krever mer forskning i ulike kulturer, ikke bare i korn, men også for eksempel i frukt, bær, grønnsaker, potet og grasmark, for å få mer vitenskapelig kunnskap og erfaringer, skriver Sundbye i en e-post til forskning.no.

Hun tenker at det også bør forskes på tilrettelegging og etablering av flere nyttedyr mot ulike skadegjørere, enn kun gulløyer mot bladlus.

– Aktuelle nyttedyr mot skadedyr er edderkopper, rovmidder, marihøner, blomsterfluer, rovteger, bladlusgallmygg, middgallmygg, løpebiller, rovbiller og snylteveps.

Tilrettelegging gir gode leveområder

Sundbye skriver videre at tilrettelegging med blomstrende kantvegetasjon i landbruksarealer gir gode leveområder for nyttige insekter med tilgang på mat, beskyttelse og overvintringsplasser.

– Dette kan øke populasjon av ulike nyttedyr som gulløyer, marihøner og blomsterfluer, som er effektive mot blant annet bladlus. Overvintringskasser, altså insekthotell, i kantarealer kan for eksempel bidra til overvintring av ulike nyttedyr og stimulere til overlevelse og etablering av flere nyttedyr i neste vekstsesong.

– Kan det å tilrettelegge for nytteinsekter med konserveringsmetoden redusere bruk av kjemiske plantemidler mot skadeinsekter?

– Bruk av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere, blant annet konserveringsmetoden, kan redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. Dette forutsetter at levevilkårene som klima og mattilgang er optimale for nyttedyrene.

Referanser:

Gunda Thöming & Geir K. Knudsen: «Semiochemicals and habitat manipulation to support green lacewing activity to reduce aphid infestations in agroecosystems», Basic and Applied Ecology, 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Insektene trues av jordbruk og klimaendringer