Mygg er det nok av - uansett. Men intensivering av landbruket, med større og mer ensartede arealer, gjør at sommerfuglene forsvinner. Og ikke bare sommerfuglene, men også biller, teger, gresshopper, øyenstikkere og andre dyr du forbinder med sol og sommer - til og med frosk og salamandere - forsvinner når landbruket endrer kulturlandskapet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Landbruket var tidligere preget av at det brukte landskapet på forskjellige måter: Til beiting, til slått, til vedhogst og til dyrking av en rekke forskjellige planter - frukt, grønnsaker og korn.
Landskapet blir ensartet
"Apollosommerfuglen (over) og heroringvingen er truet i Norge. Foto: Lars Ove Hansen og Leif Aarvik."
I våre dager går det mer og mer i retning av store arealer hvor man dyrker kun en sort. Samtidig fyller vi igjen dammer og bekkefar, lar beitemarka gro igjen og stykker opp det som er igjen med hus, veier og parkeringsplasser.
Resultatet er et ensartet landskap. Og lite variasjon. Det gir færre mulige leveområder for alle de forskjellige smådyra som lever rundt oss.
Ingen forskning
- Det finnes ingen systematisk forskning som forteller hvordan naturendringene påvirker artsmangfoldet, sier førstekonsulent Leif Aarvik ved Zoologisk museum i Oslo.
- Det vi mener å vite, er dermed basert på generelle iakttagelser, sier han.
"Ensartet landskap truer sommerfuglene..."
Aarvik snakket om insekter og kulturlandskap på Norsk Biologforenings konferanse sist i april. Motto for BIO-konferansen var at mangfoldet i utmarkas kulturlandskap er en viktig del av kulturarven, og at kulturlandskapet derfor må bevares. Det tradisjonelle, såkalt ekstensive, beitelandskapet kjennetegnes ikke bare av mange ulike arter, men også mange individer av hver art - både når det gjelder planter og insekter.
Insekters biologi
- Den avgjørende faktoren for et stort mangfold innenfor et område er variasjon, sier Aarvik.
- Men det er også viktig at de lokalgitte forutsetningene forblir uendret. Kombinasjonen av intakt naturgrunnlag, husdyrbeite, slått og uttak av ved skaper en åpen og solrik landskapstype som gir rom for et vell av planter.
Det aller viktigste for insektene er imidlertid, i følge Aarvik, at variasjonen i floraen er stor innenfor små arealer. Mer nektar betyr mer mat - både for larver og voksne insekter.
800 arter på ett område
- Det finnes enkelte steder her i landet hvor vi kan finne opptil 800 ulike sommerfugler innen et nokså begrenset område, forteller Aarvik.
- Men dette er steder med variert topografi, rik flora og en finmasket mosaikk av leveområder for insekter. Det er også viktig å huske at noen arter, for eksempel apollosommerfuglen, har ulike livskrav som larve og som voksen.
Apollosommerfuglens larve lever på bl.a. smørbukk og hvit bergknapp der de vokser i bratte sørvendte lier, mens de voksne individene holder til på enger eller bakker fra lavlandet til høyfjellet der det vokser tistler, knoppurt, rødknapp eller andre gode nektarplanter.
Oppsplitting av landskap
Annonse
En annen trussel mot sommerfugler og andre insekter er oppsplitting av leveområdene, også kalt habitatfragmentering. Når vi bygger ned og kutter opp, kommer vi før eller siden til en kritisk grense. Hvis området blir mindre, kan ikke arten overleve.
En art som lider under dette er heroringvingen (Coenonympha hero). Denne arten er typisk for det ekstensive beitelandskapet, og artens leveområder blir stadig færre. Heroingvingen er plassert i rødlistekategorien “V” (sårbar), og ble fredet mot innsamling i 2001.
Fredet sommerfugl
- Det er for så vidt positivt at den ble fredet, men det er jo et lite paradoks her; det er ikke innsamling som truer denne arten, men snarere tap av leveområder, sier Aarvik.
I følge Aarvik vil den generelle oppsplittingen av leveområdene, og økte avstander mellom de ulike habitatene, medføre at arters spredning fra ett leveområde til et annet blir vanskelig eller umulig. Artenes evne til å rekolonisere leveområder gjennom lokal migrasjon blir derfor vanskelig. Sakte men sikkert vil derfor insektsfaunaen endres eller desimeres med denne endringen av leveområdenes kvalitet.
