Trekkfugler har "innebygd GPS"

At trekkfugler finner veien fra sør til nord, ser vi hver vår. Men at de også vet hvor de er mellom øst og vest, har vært ukjent. Forskerne er imponert.

Publisert

To ganger i året legger trekkfuglene ut på sin lange ferd, som gjerne tar dem fra ett kontinent til et annet.

Etter en anstrengende tur på mange tusen kilometer, lander fuglene ved reirplassen, ofte nøyaktig der de har vært før.

Hvordan i all verden finner de fram?

Klimaflyktninger

Trekkfugler er jordens naturlige “klimaflyktninger”, og deres hovedakse går mellom nord og sør.

Men i følge en studie som nettopp er gjengitt i tidsskriftet Current Biology, kan trekkfugler også vite hvor de befinner seg i forhold til jordens lengdegrader - altså mellom øst og vest.

Det er i så fall svært imponerende, fordi det finnes langt færre naturlige hjelpemidler når man skal bestemme sin posisjon “på tvers” av jordkloden.

Likevel ser det ut til at trekkfuglene klarer det.

Fugler i fly

Trekkfugler av arten Rørsanger (acrocephalus scirpaceus) er benyttet i undersøkelsen.

De aktuelle fuglene hadde fløyet fra tropiske områder i Afrika, og var på vei mot hekkeområder innerst i Finskebukta.

Men på en “rasteplass” ved kysten av Baltikum, ble en del eksemplarer fanget av forskerne ved Zoologisk Institutt i Kaleningrad.

Deretter ble fuglene plassert i et fly, og fløyet hele 1000 kilometer østover, til et område utenfor Moskva.

"Fuglene ble fanget ved Rybachy sør i Østersjøen. Stiplet linje viser den egentlige ruten videre mot hekkeplassen. Fuglene ble fraktet i fly til Zvenigorod, 1000 kilometer lenger øst. I stedet for å fortsette den samme nordøstlige retning de opprinnelig fløy (1), korrigerte fuglene kursen mot hekkeplassen i nordvest (2)."
"Fuglene ble fanget ved Rybachy sør i Østersjøen. Stiplet linje viser den egentlige ruten videre mot hekkeplassen. Fuglene ble fraktet i fly til Zvenigorod, 1000 kilometer lenger øst. I stedet for å fortsette den samme nordøstlige retning de opprinnelig fløy (1), korrigerte fuglene kursen mot hekkeplassen i nordvest (2)."

Når fuglene ble sluppet løs igjen, demonstrerte de sin utrolige orienteringsevne.

Mot nordvest

Før fuglene ble fanget, lå de på en kurs mot nordøst, som ville føre dem til hekkeområdet.

Når de ble sluppet på vingene igjen, etter å ha blitt brakt fullstendig ut av kurs, korrigerte de umiddelbart retningen.

Fuglene la inn en passende venstresving, og flakset resolutt i retning mot nordvest.

Dermed pekte nebbet igjen i riktig retning.

At fuglene også syntes å finne veien over helt ukjent territorium, der landskapets ikke kunne være til noen direkte hjelp, imponerte forskerne.

Lavere sol

Men hvorfor er det så mye vanskeligere å vite hvor man er langs øst-vest aksen, i forhold til langs nord-sør aksen?

Når de gamle sjøfarerne seilte mellom nord og sør, var solen til uvurderlig hjelp for å bestemme posisjonen. For jo lenger mot nord man kommer, dess lavere står jo solen midt på dagen.

Forskere har tidligere spekulert på om også trekkfuglene gjør nytte av slik solobservasjon på sine faste reiser mellom nord og sør.

Tidsreferanse

Nå kan riktig nok solen også benyttes for å bestemme posisjonen langs øst-vest aksen.

Hvis det er solnedgang der vi befinner oss, og vi samtidig vet at det er tidlig morgen et bestemt sted, må det bety at vi befinner oss øst for dette stedet.

Men for å kunne benytte slik observasjon må vi altså vite hva “klokken” er på det andre stedet.

- Men tidligere studier viser at den biologiske klokken i dyr justerer seg svært raskt, skriver de russiske og tyske forskerne.

De vil likevel ikke helt utelukke at fugler kan benytte seg av et slags primitivt biologisk to-klokke system, for å navigere mellom øst og vest.

Magnetisk felt

Forskerne peker også på muligheten for at fuglene navigerer etter jordens magnetiske felt. Dette er det samme feltet som får kompassnålen til å peke mot nord.

Dette magnetfeltet varierer fra lengdegrad til lengdegrad.

- Men i mange områder av verden varierer jordens magnetisme lite med lengdegradene, kommenterer forskerne i studien.

At fuglene kan navigere etter stjernerotasjonen har blitt trukket fram som en annen teori.

- Men tidligere forsøk støtter heller ikke en slik forklaringsmodell, skriver forskerne.

Stjernehimmelen

Uansett synes altså studien å dokumentere at i hvert fall rørsangere kan orientere seg i alle fire himmelretninger, og ikke bare mellom nord og sør.

Hvis dette stemmer, er det omtrent som om fuglene har en slags “innebygd GPS”.

- Det er et overraskende funn, og en spennende vitenskapelig utfordring. Nå er det opp til fugleforskerne å finne ut hvordan trekkfuglene finner sin øst-vest posisjon på kloden, konkluderer rapporten.

Referanse

N. Chernetsov, D. Kishkinev, H. Mouritsen: A Long-Distance Avian Migrant Compensates for Longitudinal Displacement during Spring Migration, Current Biology (2008).